Bosetting av flyktninger med særskilte behov

Tilretteleggingsbehov kan blant annet gjelde: 

• bolig, for eksempel tilpasninger eller hjelpemidler 
• helse- og omsorgstjenester, som personlig assistanse, hjemmesykepleie eller psykisk helsehjelp 
• opplæring, utdanning og arbeid 
• støtte til hverdagsmestring og daglige aktiviteter 

For enkelte kan det være behov for mer omfattende tjenester, som institusjonsplass, omsorgsbolig med bemanning eller omfattende helse- og omsorgstjenester. 

Også blant overføringsflyktninger, som kommer direkte fra utlandet til bosettingskommunen, kan det være personer med helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser som krever ekstra tilrettelegging. 

Om UDIs særskilte botilbud 

Personer som søker beskyttelse i Norge, kan få tilbud om innkvartering i asylmottak gjennom UDI. Tilbudet er frivillig. 

UDI skal tilby et tilpasset botilbud til personer med særlige behov og bidra til at beboerne får tilgang til tjenestene de har rett på fra kommunale og statlige myndigheter. 

Alle asylmottak skal ha et differensiert botilbud som omfatter tilrettelegging og oppfølging av beboere med særlige behov. For noen beboere kan det likevel være nødvendig med plass i et særskilt botilbud. 

Nødvendig helseoppfølging utføres av helse- og omsorgstjenesten. 

For beboere i særskilte botilbud vil det ofte foreligge mer informasjon om behov for oppfølging og tilrettelegging. Dersom opplysningene er relevante for bosetting, kan IMDi formidle dem til kommunen. 

Målet med UDIs innkvarteringstilbud er at beboerne så raskt som mulig skal bosettes i en kommune eller returnere til hjemlandet. Det kan også være aktuelt å flytte beboere mellom tiltak i påvente av bosetting.  

Mottaket skal identifisere beboere med behov for tilrettelegging, sørge for forsvarlig oppfølging og gi informasjon som er nødvendig for å tilrettelegge botilbudet. 

UDI har flere botilbud for beboere med særlige behov:  

Asylmottak: Ulike typar asylmottak - UDI

Tilrettelagt avdeling i mottak 

Tilrettelagte avdelinger er knyttet til ordinære mottak, hvor beboerne får et individuelt tilrettelagt botilbud. De har døgnbemanning og egne kompetansekrav for de ansatte. Målgruppen er personer med særskilte oppfølgingsbehov, ofte på grunn av psykiske eller fysiske lidelser. Avdelingene gir støtte i hverdagsmestring og botrening og hjelper beboerne med tilgang til helsehjelp. 

Særskilt bo- og omsorgsløsning 

Dette er et botilbud for voksne mottaksbeboere som har hatt episoder med utfordrende atferd, og som av den grunn kan utgjøre en risiko for seg selv og sine omgivelser. Beboerne kan ha somatiske og/eller psykiske lidelser, og utfordringer knyttet til atferd.  

Målgruppen vil i all hovedsak være voksne, men enslige mindreårige kan i enkelte særskilte tilfeller innvilges plass. Tilbudet er døgnbemannet og det er egne krav til ansattes kompetanse. Beboerne får tett oppfølging av personalet. Det skal under oppholdet arbeides med stabilisering og forbedring av atferden til den enkelte beboer, og tiltaket skal bistå beboerne med å få tilgang til nødvendig helsehjelp.   

Særskilte pleie- og omsorgsløsninger 

Dette tilbudet er for beboere med omfattende pleie- og omsorgsbehov som ikke kan ivaretas i andre mottakstilbud. Tiltaket har bemanning med relevant kompetanse og gir nødvendige omsorgstjenester og helsehjelp.  

Målgruppen vil i all hovedsak være voksne, men enslige mindreårige kan i enkelte særskilte tilfeller innvilges plass.  

Hvilke opplysninger har IMDi før bosetting? 

IMDi har begrenset informasjon om den enkeltes helse og behov for tilrettelegging før bosetting. 

Når IMDi finner en bosettingskommune, brukes de opplysningene som er tilgjengelige på tidspunktet personen er klar for bosetting. Hvilke opplysninger som foreligger, avhenger blant annet av hvor personen har oppholdt seg før bosetting. 

Personer som bosettes fra asylmottak 

Ansatte i asylmottaket gjennomfører en bosettingsforberedende samtale med hver person som skal bosettes. Relevant informasjon registreres i IMDinett. 

Mottaket skal identifisere behov for tilrettelegging og oppfølging og gi IMDi informasjon som er nødvendig for å planlegge bosetting. 

UDI og mottakene har bare tilgang til opplysninger som er nødvendige for å tilby og tilrettelegge botilbudet, for eksempel behov for fysisk tilrettelegging, skjerming eller praktisk assistanse. IMDi har ikke tilgang til journalopplysninger eller resultater fra helseundersøkelser. 

Helse- og omsorgstjenesten i vertskommunen har ansvar for helsetjenester til beboere i asylmottak på lik linje med øvrige innbyggere. Asylmottakene gjennomfører ikke helseundersøkelser. Ved bosetting kan relevante helseopplysninger overføres mellom helsetjenestene i vertskommunen og bosettingskommunen i tråd med gjeldende regler. 

Overføringsflyktninger 

Overføringsflyktninger kommer direkte fra utlandet til bosettingskommunen og har normalt ikke vært i kontakt med norsk helse- og omsorgstjeneste før ankomst. 

I uttaksprosessen gjennomfører IMDi et kartleggingsintervju. Voksne blir spurt om egen helse og eventuelle helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser hos medfølgende barn. Opplysninger som kan behandles i tråd med regelverket, registreres i IMDinett og gjøres tilgjengelige for kommunen. 

Informasjonen om helse og tilretteleggingsbehov før bosetting er ofte begrenset til det personen selv opplyser om, eller det som fremkommer gjennom kartleggingen. 

I enkelte saker foreligger medisinsk dokumentasjon fra uttakslandet, for eksempel legeerklæringer eller epikriser. Dette gjelder særlig personer som tas ut på medisinsk kvote. Dokumentasjonen oversendes kommunehelsetjenesten etter at kommunen har akseptert bosetting. 

Privatboende  

Privatboende personer er de som bor utenfor mottakssystemet, og som ønsker bosetting med offentlig hjelp. De må selv søke IMDi om dette. I søknaden kan de opplyse om eventuelle behov for tilrettelegging. Utover opplysningene i søknaden har IMDi som regel ikke ytterligere informasjon om personens helse eller hjelpebehov. 

Tilskuddsordninger ved bosetting 

IMDis tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker 

Tilskuddet dekker ekstraordinære utgifter knyttet til personens hjelpebehov, og utbetales i tillegg til integreringstilskudd og eventuelt norsktilskudd. 

Kommuner kan søke tilskudd når de bosetter personer med: 

• alvorlig nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne 
• alvorlige atferds- eller rusproblemer 

Ordningen omfatter også barn som blir født innen seks måneder etter at mor ble bosatt. Familiegjenforente omfattes ikke av ordningen. 

Tilskuddsordningen består av to deler: tilskudd 1 og tilskudd 2. 

Les mer om vilkår, søknadsfrister, rundskriv og veiledning på siden Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. 

Helsedirektoratets tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester 

Kommuner som gir særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, kan søke delvis refusjon av lønnsutgifter som overstiger det årlige innslagspunktet. Beregningen baseres på faktiske lønnsutgifter, fratrukket øremerkede tilskudd. Det må foreligge gyldig enkeltvedtak. 

Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. 
Mer informasjon finnes på siden Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - Helsedirektoratet

Anbefalt helseundersøkelse for nyankomne 

I Helsedirektoratets nasjonale veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente anbefales det at kommunene tilbyr en helseundersøkelse innen tre måneder etter ankomst til Norge. Formålet er å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for videre oppfølging. Helseundersøkelsen er frivillig og kan gjennomføres av sykepleier, helsesykepleier eller lege. Les mer om Helseundersøkelse ved tre måneder hos Helsedirektoratet.

For personer som har bodd i asylmottak, kan helseundersøkelsen være gjennomført før bosetting, men dette er ikke alltid tilfelle. IMDi har ikke informasjon om hvem som har gjennomført undersøkelsen eller resultatet av den. Slike opplysninger utveksles mellom helsetjenestene. 

Helsepersonell i bosettingskommunen bør ved behov innhente relevante helseopplysninger fra helsetjenesten i vertskommunen, i tråd med gjeldende regler for informasjonsdeling og samtykke. 

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen gir helsepersonell og kommuner faglig støtte i arbeidet med å sikre gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Les mer i veilederenHelsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente hos Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet anbefaler også tidlig helsekartlegging etter ankomst til Norge, for eksempel i forbindelse med den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen. Tidlig kartlegging kan bidra til å identifisere personer som har behov for rask oppfølging, for eksempel gravide, personer med kroniske sykdommer eller personer som har vært utsatt for tortur. 

Opplæringsressurser 

Her finner du opptak av tidligere webinar og informasjonsmøte som fortsatt kan være relevante i bosettingsarbeidet med flyktninger med særskilte behov: 

11. mars 2025 ble det holdt et webinar om bosetting av flyktninger med særskilte tilretteleggings- og oppfølgingsbehov. Webinaret gir et innblikk i bosettings- og kartleggingsprosessen, dagens situasjon og behovet for bosetting av denne gruppen. Det deles også erfaringer og gode grep fra enkelte kommuner. 

2. juni 2025 ble det gjennomført et digitalt informasjonsmøte om bosetting av personer med særskilte behov. 

Opplæringsfilmer om ekstratilskudd og IMDi-tilskudd 

Webinarene fra 2026 gjennomgår nytt regelverk for søknadsperioden som starter i 2026. Regelverket inneholder flere endringer som er viktige å kjenne til før dere søker. Opplæringsfilmer - Ekstratilskudd og IMDi Tilskudd | IMDi