Familier og enslige voksne som bor på asylmottak
Sist oppdatert: 08. desember 2025
De fleste flyktninger bor i ordinære asylmottak mens UDI behandler søknaden om oppholdstillatelse. Når en person får innvilget en oppholdstillatelse som gir rett til bosetting med offentlig hjelp, finner IMDi en kommune som kan ta imot vedkommende.
Fra ankomst til bosetting
Når en flyktning har registrert seg hos politiet, sender politiet søknaden om beskyttelse til Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI behandler søknaden om oppholdstillatelse. Mens de venter på svar, kan flyktninger bo i et asylmottak eller i en akuttinnkvartering. I noen tilfeller bor flyktningene også på flere ulike mottak før de får innvilget en oppholdstillatelse.
Det finnes flere ulike typer asylmottak. På denne siden beskrives den ordinære prosessen for barnefamilier og enslige voksne i ordinære asylmottak.
Prosessen for barnefamilier og enslige voksne i ordinære asylmottak
Kartleggingsopplysninger fra asylmottak/akuttinnkvartering
Når en flyktning får innvilget en oppholdstillatelse som gir rett til bosetting med offentlig hjelp, gjennomfører mottaket en bosettingsforberedende samtale sammen med flyktningen. I samtalen mellom mottaksansatte og flyktningen vil disse temaene blant annet være viktige:
- familie og nettverk
- behov for tilrettelegging
- annen informasjon som er relevant for bosettingen
Opplysningene legges inn i IMDinett.
Flyktninger som har fått innvilget oppholdstillatelse, må bo på mottaket fram til bosetting skjer. Dersom en person flytter ut av mottaket i denne perioden, avsluttes bosettingssaken. Personen registreres da som selvetablert i en kommune og mister retten til bosetting med offentlig hjelp. Flyktninger som takker nei til bosetting med offentlig hjelp, mister også retten til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og andre økonomiske ytelser.
Til enhver tid oppholder det seg personer i mottakssystemet som har behov knyttet til helse, funksjonsnivå eller atferd.
Forespørsel om bosetting
Opplysningene fra den bosettingsforberedende samtalen brukes av IMDi for å finne en egnet kommune. Kommunene får tilgang til denne informasjonen når de mottar forespørselen (opplysningene er anonymisert).
IMDi bosetter flyktninger fortløpende etter hvert som UDI innvilger oppholdstillatelser – uavhengig av familiesammensetning, tilretteleggingsbehov, nasjonalitet eller bakgrunn. Kommuner må derfor være forberedt på å motta forespørsler om personer med ulike behov.
IMDi bosetter som hovedregel familier først når alle familiemedlemmer har fått innvilget oppholdstillatelse.
Når en kommune aksepterer en forespørsel om bosetting, registrerer kommunen når de forventer å kunne ta imot personen eller familien. Kommunen får samtidig informasjon om hvem flyktningene er. Deretter fatter IMDi et vedtak om bosettingskommune. Vedtaket sendes både til flyktningen og til kommunen. Flyktningen får også oppgitt en forventet bosettingsdato, men det er kommunen som fastsetter den endelige datoen.
Tilbud om bosettingskommune kan ikke påklages
IMDi gir kun ett tilbud om bosettingskommune. Vedtaket om bosettingskommune kan ikke påklages jfr. integreringsloven § 46.
Flyktningen kan likevel velge å takke nei og bosette seg på eget initiativ hvor som helst i landet på eget initiativ. Da mister personen retten til bosetting med offentlig hjelp, introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og annen offentlig økonomisk støtte.,
Alternativ mottaksplassering (AMOT)
I enkelte tilfeller kan flyktningen få innvilgelse til å bo privat i stedet for på et asylmottak. Denne ordningen kalles alternativ mottaksplass (AMOT), og driftes av UDI.