Når barn og unge bosettes

Sist oppdatert: 08. juli 2025

Hvert år bosettes mange barn og unge i norske kommuner. De kan være en del av en familie, eller komme alene som enslige mindreårige. For at barn skal føle trygghet og finne seg til rette i lokalsamfunnet er det avgjørende at de blir inkludert, får gode venner og har støttende voksenpersoner rundt seg.

Voksne og barn kan ha ulike perspektiver og opplevelser av å bli bosatt i en kommune, og barna har andre behov i kraft av å være barn. Kommunene har en viktig oppgave med å legge til rette for inkludering av barn og unge som bosettes, slik at de får en god oppvekst og like muligheter fra starten av. For å få til dette må kommunen tilby gode tjenester og tilbud som hjelper dem som trenger det. 

På denne siden har vi samlet informasjon som kan være relevant når barn og unge blir bosatt i din kommune. 

Barn som bosettes sammen med sin familie, går gjennom de samme prosessene som voksne, enten de bosettes fra mottak ), bor utenfor mottakssystemet (privatboende) eller kommer som overføringsflyktninger.  

Barn som befinner seg på et asylmottak før bosetting i en kommune, får informasjon fra asylmottaket. For mer informasjon om dette, se UDI sine nettsider: Asylmottak: Informasjonsarbeid for barn og unge

For de fleste overføringsflyktninger gis det et kulturorienteringsprogram før de kommer til Norge og bosettes i en kommune. Programmet gjennomføres av IOM på bestilling fra IMDi. Voksne overføringsflyktninger får 5 dager med kurs, ungdom mellom 12 og 17 år får 3 dager med kurs, og barn mellom 8 og 11 år får 2 dager med kurs. Barn og ungdom får innledende informasjon om blant annet norsk demokrati, språk, skolesystem, helsesystem, mat, klær, klima og årstider, aktiviteter for barn og ungdom, familieliv, og barns rettigheter. 

Enslige mindreårige bor som regel på egne mottak for enslige mindreårige, eller i Bufetat sine omsorgssenter.    

Hva barna selv sier 

Hva barna selv opplever som viktig ved bosetting gir viktig informasjon i både bosettings- og integreringsarbeidet.    

På oppdrag av IMDi har NOVA og Oslo Economics gjennomført et prosjekt for å få mer kunnskap om barn og unge i flyktningfamilier og integreringsprosessen i Norge sett fra deres ståsted, og hvilke tjenester det er behov for å tilpasse. Les rapportene her: Barn i familier med fluktbakgrunn - sluttrapport

Her er noen erfaringer og råd som barn deler i rapporten: 

  • Barna opplever i liten grad å være involvert i hvor de skulle bli bosatt. En utfordring som blir trukket fram i enkeltes fortellinger, er at de opplever store avstander mellom bolig, skole, aktiviteter og mer sentrale strøk. Dette ga følelse av geografisk isolasjon. 
  • Mange opplyser at de skulle gjerne hatt mer informasjon om fritidsaktiviteter. 
  • Mange av barna opplyser at de støtter foreldrene på ulike vis, fra praktiske ting i leiligheten, helse og økonomi eller med det norske språk. Flere uttrykte at familien var det viktigste for følelsen av tilhørighet, og at det oppleves som en trygghet at de vet at foreldre får nødvendig hjelp og støtte, og at de selv kan ha noen å være sammen med. 
  • Å få venner er sentralt i barnas fortellinger om hva som skal til for å føle tilhørighet på et nytt sted. Inkludering i fritidsaktiviteter og skole opplever de som viktig arenaer for å få venner.  
  • Mange barn opplever å bli avskåret fra sosial kontakt med majoritetsspråklige elever ved at de går i egne klasser, og at det kan være vanskelig å få venner som snakker norsk. 

Redd Barna har også kartlagt erfaringene til barn og unge, dette i to rapporter: «Det viktigste er å bli norsk…?» og «Fra Ukraina til Norge». 

Barna og de unge har kommet med innspill til kommunene om hvordan det er å være ny i en kommune, og IMDi har samlet noen av rådene her:  

  • Vi ønsker å ha mulighet til å gå i klasse med norske elever tidligere i skoleløpet for å få brukt mer norsk i hverdagen 
  • Lærere må ha mer kunnskap og større forståelse for oss som har flyktet til Norge og har blitt bosatt her. 
  • Det må være mulighet for gratis transport til fritidsaktiviteter for dem som trenger det. Noen bor langt unna, har dårlig kollektivtilbud eller har ikke foreldre/foresatte som har mulighet til å kjøre dem 
  • Vi ønsker mer informasjon på skolen om ulike helsetilbud for oss som har flyktet til et nytt land, og hvem vi kan snakke med. 
  • Lærere og andre voksne som jobber med barn og unge, bør ha mer kunnskap om rasisme og hvordan man kan snakke om dette og jobbe mot det 
  • Det bør gis mer informasjon direkte til barna. Vi trenger å vite hva som skjer og hvorfor? 
  • Voksne bør spørre barna om de trenger noen å snakke med. 

Tips til kommunene  

Oppvekstprofilene i 2025 har inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn som tema. Se opptak av frokostseminar om oppvekstprofilene fra april 2025, hvor inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn var tema. Les også mer om Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. 

Helsedirektoratet har laget folkehelse- og oppvekstprofil, se her for å finne statistikk for din kommune: Last ned folkehelseprofil eller oppvekstprofil - Helsedirektoratet 

I forlengelse av dette er det blitt laget noen tips til kommunene 

  • Kartlegge barn og unges ressurser og behov ved bosetting og sikre oppfølging gjennom barnehage, skole, fritidsaktiviteter eller andre nødvendige tilretteleggingstiltak. Det er viktig med en koordinert og helhetlig oppfølging av hele familien 
  • Sikre barns medvirkning og gi god og tilpasset informasjon til barn og unge som bosettes. Barn har rett til å bli hørt og medvirke i saker som angår dem. Gjennom medvirkning vil tiltak bli mer treffsikre. 
  • Styrke foreldrerollen: Barns opplevelser av trygghet og stabilitet, er knyttet til foreldrenes trygghet og evne til å være gode omsorgspersoner. Ved å støtte foreldre, støtter man også barna. 
  • Fremme samarbeid på tvers av offentlige instanser og tjenester: Ved bosetting i en kommune, er barnet en ny innbygger i kommunen, og vil ha behov for oppfølging av flere av kommunens tjenestesteder. Et godt samarbeid mellom flyktningtjeneste, skole, barnehage, helsetjenester for barn og andre relevante aktører er en styrke i oppfølgingen.  
  • Involvere frivilligheten og samarbeide om å skape inkluderende møteplasser og fritidsaktiviteter 
  • Faglig oppfølging av nyankomne barn og unge i barnehage og skole, og i overgangen til videregående opplæring. Barn som bosettes har rett på et tilpasset skoletilbud, uavhengig av om de bor alene eller sammen med sin familie.  
  • Styrke mangfoldskompetansen og flerkulturellkunnskap i alle tjenester 
  • Sikre at alle barn og unge lever trygge og frie liv, gjennom å jobbe aktivt mot rasisme og diskriminering, vold i nære relasjoner, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll 

I rapporten om «Barn med fluktbakgrunn med fokus på tiltak og tilhørighet» har Velferdsinsituttet NOVA og Oslo Economics identifisert gode eksempler fra kommuner.  

Kommuneeksempler hentet fra rapporten: 

  • Side 72: Gjøvik har ansatt en familieveileder i flyktningtjenesten.  
  • Side 75: Trondheim gjennomfører familiesamtaler med flyktninger hvor det kan avdekkes behov for mer oppfølging. 
  • Side 79: Sandefjord har et selvhjelpssenter der flyktninger hjelper andre flyktninger (Servants for Humanity) og fritidskort for barn og unge med svak økonomi (side 82). 
  • Side 86: Lørenskog har Aktivitetshuset VOLT, som er et kulturhus for ungdom drevet av både voksne og engasjerte ungdommer som aktivt bidrar til valg av aktiviteter. De har også «åpen hall Fridays» hvor idrettshallen holdes åpen hver fredag kveld for ulike aktiviteter (side 87). 
  • Side 94: I Larvik benytter Thor Heyerdal videregående tidligere elever som veiledere/mentorer i kombinasjonsklassen.  Dette for å kunne informere og veilede nye elever om veien videre i skoleløpet. 
  • Side 98: Flyktninghelseteam i Trondheim, som er et kommunalt helsetilbud og en del av flyktningenheten. Dette er et tverrfaglig sammensatt team som arbeider helhetlig og familierettet for å tilby god og likeverdig helsehjelp.  

I tillegg foreslår det i rapporten at flyktningtjenesten bør ha en dedikert kontaktperson i oppfølgingen av barna i familiene som bosettes. En slik kontaktperson kan komme i tillegg til foreldrenes programrådgiver. Et alternativ kan være å utvide ansvarsområdet til foreldrenes programrådgiver til å omfatte hele familien. Det vil i alle tilfeller være behov for å styrke perspektivet på familien som helhet. Fritidsaktiviteter, og involvering av frivilligheten, trekkes også frem som sentralt. 

Gode eksempler fra frivilligheten og kommuner 

På IMDis nettside «Eksempler til inspirasjon» kommer det gode eksempler på hvordan kommuner og frivillige organisasjoner jobber for integrering og inkludering av barn.   

Ressurser hos IMDi   

  • IMDi har over 60 mangfoldsrådgivere som er utplasserte på videregående og ungdomsskoler i alle landets fylker, og ved enkelte voksenopplæringskontor. 

    Mangfoldsrådgiverne har spisskompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De følger opp elever og ansatte ved skolen mangfoldsrådgiveren er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov. De skal også styrke kompetansen til ansatte i lokal flyktningtjeneste, NAV og andre. Se oversikt over mangfoldsrådgiverene med kontaktinformasjon. 
  • IMDis fagteam kan bidra med kompetanseheving i hvordan forebygge, avdekke og følge opp personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Les mer om negativ sosial kontroll 
  • På nettsiden Ny i Norge  kan du finne informasjon som er rettet mot de som er nye i Norge, og som kan være nyttig å bruke i veiledning av foreldre.  
  • Innholdet på siden vil likevel være relevant for alle som bosetter barn. Her er det blant annet informasjon om; 

Andre ressurser    

Kontakt og spørsmål 

Jobber du i en kommune og synes at noe mangler? Send oss en e-post på post@imdi.no. Merk gjerne henvendelsen «bosetting av barn»