Kapittel 5 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
§ 20. Særlige tilfeller der rett og plikt til å delta i opplæring inntrer når krav settes frem
«Når en person ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter hovedregelen i integreringsloven § 26 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, inntrer rett og plikt fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse i opplæringen. Tilsvarende inntrer retten til opplæring på det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse når en person har fått innvilget fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven § 29 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser.
Personen må søke om oppstart og kunne dokumentere store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, jf. § 21 og § 22. Det kan bare innvilges utsatt oppstart dersom situasjonen med store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse vedvarer eller nylig har bortfalt.
En person kan bare få utsatt oppstart etter § 21 og § 22 i inntil ti år etter at rett og plikt etter integreringsloven § 26 andre ledd inntrådte.
Ved utsatt oppstart gjelder reglene om varighet og omfang av opplæringen i integreringsloven § 32 og § 33.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 8.3, om § 20?
Reglene som følger av forskriften til introduksjonsloven om hva som skal anses som særlige tilfeller som kan gi utsatt start av opplæringen videreføres. Etter departementets oppfatning er bestemmelsene om store omsorgsforpliktelser og tilbakeholdelse mot sin vilje dekkende for de situasjoner hvor det er behov for utsatt oppstart. Regelen om at rett og plikt til opplæring senest bortfaller ti år etter hovedregelen videreføres også. Det er behov for en utløpsdato, særlig av hensyn til kommunen, og departementet er av den oppfatning at ti år er en rimelig frist.
I integreringsloven inntrer rett og plikt til opplæring tidligst ved innvilgelse av den oppholdstillatelsen som gir rett og plikt. Dette i motsetning til ordningen etter introduksjonsloven, hvor rett og plikt inntrer ved innvilgelse av den første oppholdstillatelsen vedkommende får etter utlendingsloven. Se omtale av endringen i Prop. 89 L (2019–2020) punkt 10.1.4.2. Tiårsfristen etter bestemmelsene om utsatt oppstart regnes fra samme tidspunkt, slik at enkelte personer vil få noe lengre tid før retten og plikten bortfaller, sammenlignet med rettstilstanden etter introduksjonsloven.
Som følge av at kravet om antall gjennomførte timer opplæring erstattes med et krav om å oppnå et minimumsnivå i norsk, knyttes omfanget av opplæringen ved utsatt start til fristene på tre år og 18 måneder etter integreringsloven § 32. Altså gjelder retten og plikten ved utsatt start i enten tre år eller 18 måneder etter krav framsettes, avhengig av hvilken utdanningsbakgrunn deltageren har fra før.
§ 21. Store omsorgsforpliktelser
«Med store omsorgsforpliktelser menes her ett eller flere forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er særlig omfattende. Omsorgsforpliktelsen kan for eksempel være særlig omfattende dersom personen har omsorg for barn eller andre familiemedlemmer med sterkt nedsatt funksjonsevne eller stort pleiebehov eller dersom personen har omsorg for andre og selv har nedsatt funksjonsevne eller er alvorlig syk. At en person er eneforsørger for flere barn, er ikke alene tilstrekkelig til at vilkåret om store omsorgsforpliktelser kan anses oppfylt.
Dokumentasjon på store omsorgsforpliktelser kan være bekreftelse fra fastlege eller ansatt ved helsestasjon, NAV eller lignende.»
§ 22. Tilbakeholdelse
«Dokumentasjon på tilbakeholdelse mot sin vilje kan være bekreftelse fra fastlege, krisesenter eller ansatt ved helsestasjon, NAV eller lignende.»
§ 23. Fritak fra plikt til opplæring i norsk på grunn av dokumenterte kunnskaper
«Fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk gis etter søknad hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende:
a. oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon
b. oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk som måler skriftlige og muntlige ferdigheter, herunder norskprøve 3 og test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten).
c. standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen
d. halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring
e. godkjent kompetanse i norsk eller samisk i grunnskolen eller videregående opplæring etter realkompetansevurdering
f. gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng
g. oppfylt inntakskrav for norsk eller samisk for universitet eller høyskole.
Ved fritak etter første ledd bokstav a, kan lytteforståelse dokumenteres ved avlesningsprøve i norsk tegnspråk med delprøve i lytteforståelse. Muntlig kommunikasjon kan dokumenteres ved prøve i tegnspråklig kommunikasjon.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 10.3.1, om § 23?
Kunnskaper i norsk og om samfunnet kan dokumenteres på flere måter. Når det gjelder opplæring i norsk, videreføres adgangen til å gis fritak dersom den enkelte har gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng og at det gis fritak dersom den enkelte fyller inntakskravene for norsk eller samisk for universitet eller høgskole.
Det besluttes imidlertid endringer i hva som kreves for å få fritak som følge av oppnådde ferdigheter på norskprøver.
Etter introduksjonsloven med forskrifter gis det fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk hvis den enkelte kan dokumentere norskprøve med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve. Etter gjeldende rett kan den enkelte også få fritak hvis hun eller han har bestått tidligere Norskprøve 2 og 3, dette var prøver frem til 2014. Dette endres til at den enkelte må ha oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk, i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon. Den enkelte kan også få fritak hvis hun eller han har bestått tidligere Norskprøve 3, se forslag til § 23 første ledd bokstav b. Bakgrunnen for endringen til B1 er at kravet til opplæringen i norsk endres fra at deltagerne skal gjennomføre et visst antall timer opplæring til at de skal oppnå et minimumsnivå i norsk og at det veiledende minimumsnivået bør være B1 i alle delferdigheter.
Videre besluttes det endringer i hva som kreves for å få fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner i faget i grunnskolen eller videregående opplæring. Etter introduksjonsloven med forskrifter kreves det standpunktkarakter i faget. Standpunktkarakterer i faget tilsvarer karakterene 1 til 6. I videregående opplæring er faget kun bestått med karakterene 2 til 6, og det er lagt til grunn at det kreves karakter 2 for å få fritak. I grunnskolen er faget bestått med karakteren 1, og det er dermed tilstrekkelig med karakter 1 for å få fritak. Etter forskrift til opplæringsloven § 3-4 uttrykker karakteren 1 at eleven har svært lav kompetanse i faget.
Det besluttes å heve kravet til hvilket karakternivå som skal gi grunnlag for fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i grunnskolen. Det er departementets vurdering at karakteren 1 fra grunnskolen ikke gir dokumentasjon på at vedkommende kan tilstrekkelig norsk eller samisk til å komme i utdanning eller få en varig tilknytning til arbeidslivet. Da forslaget til integreringslov var på høring, ba departementet om høringsinstansenes syn på forslaget om å heve kravet til karakternivå for å få fritak fra opplæringen i norsk på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i grunnskolen. Flertallet av høringsinstansene støttet forslaget om heving. Det besluttes derfor at karakternivået for å kunne få fritak fra plikt til opplæring heves til sluttvurdering 2 i norsk eller samisk i grunnskolen. Sluttvurdering omfatter både standpunktkarakter og eksamenskarakter, og fritaksgrunnen omfatter dermed både dem som har fått karakter 2 eller høyere som sluttvurdering i opplæringen og dem som har fått karakter 2 eller høyere på privatisteksamen.
Karakteren 2 indikerer at eleven stort sett kan uttrykke seg hensiktsmessig skriftlig og kommunisere og begrunne egne oppfatninger og meninger muntlig.
Det besluttes også endringer i kravet for å få fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner i faget i videregående opplæring. Mens det i dag kreves standpunktkarakter, altså en endelig vurdering i faget, mener departementet at det bør være tilstrekkelig med halvårsvurdering med karakter i faget for å få fritak. Fritak fra plikt til opplæring i norsk etter integreringsloven kan dermed gis hvis det er gitt halvårsvurdering med karakter eller satt standpunktkarakter i norsk eller samisk i videregående opplæring med karakterene 2 eller høyere. Videre gis det fritak for de som har fått karakter 2 eller høyere ved privatisteksamen. Vilkåret knyttes til sluttvurdering, ikke standpunktkarakter.
Disse reglene innebærer at undervisning etter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, hvor det ikke gis en sluttvurdering i form av karakter, fortsatt ikke gir fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven. Departementet viser til at hensikten med plikten til å delta i opplæring i norsk etter integreringsloven er å bidra til bedre norskkunnskaper for de som er i målgruppen. På denne bakgrunnen mener departementet at det må kreves dokumentasjon av kunnskapene i form av en sluttvurdering med karakter for at det skal kunne gis fritak.
Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som fremgår av forskriften er oppfylt og søke om fritak. .
På de samme grunnlagene som nevnt i dette punktet, kan det søkes om fritak fra plikten til å gå opp til prøver.
§ 24. Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap på grunn av dokumenterte kunnskaper
«Fritak fra plikten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap gis etter søknad hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende:
a. bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk deltageren forstår
b. standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnsfag i grunnskolen
c. halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 i samfunnskunnskap i videregående opplæring
d. godkjent kompetanse i samfunnsfag i grunnskolen eller samfunnskunnskap i videregående opplæring etter realkompetansevurdering
e. gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 10.3.1, om § 24?
Det fremgår av Prop. 89 L (2019–2020) punkt 10.1.4.3 at departementet vil vurdere heving av karakterkravet for å få fritak fra opplæringen i samfunnskunnskap. Av de samme årsakene som nevnt under § 23 om fritak fra norskopplæring, heves kravet til karakternivå for fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i samfunnsfag i grunnskolen til karakteren 2 eller høyere. Deltagere som har bestått prøve i samfunnskunnskap etter integreringsloven skal fortsatt gis fritak fra opplæringen i samfunnskunnskap.
Det besluttes også endringer i kravet for å få fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i samfunnskunnskap i videregående opplæring. Mens det i dag kreves standpunktkarakter, altså en endelig vurdering i faget, mener departementet at det bør være tilstrekkelig med halvårsvurdering med karakter i faget for å få fritak. Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap kan dermed gis hvis det er gitt halvårsvurdering med karakter eller satt standpunktkarakter i samfunnskunnskap i videregående opplæring med karakterene 2 eller høyere. Videre mener departementet at det bør være adgang til fritak for de som har fått karakter 2 eller høyere ved privatisteksamen. Vilkåret knyttes til sluttvurdering, ikke standpunktkarakter. I forskriften brukes «samfunnskunnskap», som er navnet på fellesfaget i videregående opplæring etter fagfornyelsen. Fritaksgrunnen gjelder også ved gjennomført samfunnsfag i videregående opplæring etter tidligere læreplaner.
Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som fremgår av forskriften er oppfylt og søke om fritak. Det videreføres at kommunen i vedtaket kan beslutte at fritaket fra plikten også innebærer bortfall av retten til opplæring.
På de samme grunnlagene som nevnt i dette punktet, foreslås det at det også kan søkes om fritak fra plikten til å gå opp til prøver.
§ 25. Fritak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker
«Ved fritak fra plikten til å delta i opplæring på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker etter integreringsloven § 29 andre ledd, beholder den enkelte retten til opplæring.
Søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker skal dokumenteres med medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 10.3.2, om § 25?
I tråd med integreringsloven § 29 andre ledd, videreføres adgangen til å søke om fritak fra plikten til opplæringen på grunn av helsemessige utfordringer eller andre tungtveiende årsaker. De som får fritak fra plikten til opplæring på dette grunnlaget, beholder likevel retten til opplæring.
Departementet gjentar fra Prop. 89 L (2019–2020) om hva som menes med "særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker":
"Fritak på grunn av helsemessige utfordringer forutsetter en sykdom eller skade. Relevante momenter i vurderingen av om vilkåret er oppfylt er blant annet sykdommens eller skadens art, varighet og omfang. Personer som er alvorlig eller kronisk syke kan være aktuelle for fritak. Sykdommen eller lidelsen kan være av fysisk eller psykisk art. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende er varig arbeidsufør. Som et minimum må det oppstilles vilkår om at sykdommen eller tilstanden er av langvarig og/eller stadig tilbakevendende karakter, og ikke en akutt (plutselig) sykdom eller lidelse av forbigående karakter. Følgelig skal vilkåret om særlige helsemessige årsaker tolkes strengt.
Vilkåret andre tungtveiende årsaker er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller som ikke dekkes av særlige helsemessige årsaker. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Vilkåret er ment å fange opp tilfeller som ikke skyldes sykdom eller skade, men som har samme alvorlighetsgrad og gjør deltagelse i opplæring like vanskelig som ved alvorlig eller kronisk sykdom. Fritak skal bare innvilges når det er urimelig å pålegge vedkommende et krav om å gjennomføre opplæring. Tungtveiende årsaker kan for eksempel foreligge hvis personen sikkerhetssituasjon tilsier at vedkommende ikke kan delta i opplæringen. Dette kan for eksempel være i tilfeller der personen frykter represalier etter brudd med familie og bor på fortrolig adresse.
For å få fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker eller på grunn av tungtveiende årsaker må sykdommen/skaden eller det som hindrer deltagelse være av en viss varighet slik at opplæringen ikke kan gjennomføres i løpet av fristen for gjennomføring på tre år.
Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som vil fremgå av forskrift er oppfylt og søke om fritak. Etter introduksjonsloven med forskrifter følger det ikke et eksplisitt krav om at den enkelte må dokumentere søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker. Et slikt krav fremgår imidlertid av rundskrivet til introduksjonsloven."
Kravet om dokumentasjon forskriftsfestes og medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog anses som tilstrekkelig dokumentasjon. Det kreves ikke tilsvarende dokumentasjon for fritak på grunn av andre tungtveiende årsaker, men dokumentasjon gir kommunen et bedre grunnlag for å vurdere søknaden.