Kapittel 5 Introduksjonsstønad
§ 19. Rett til introduksjonsstønad
«Deltagere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad.»
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 19?
Merknader til § 19, s 179
Bestemmelsen regulerer rett til introduksjonsstønad. Deltagere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad for deltagelsen.
Departementets vurderinger, s. 108 (punkt 9.4)
Departementet opprettholder forslaget om å differensiere stønaden for personer under 25 år, se forslag til § 20 tredje ledd. Det vil ikke foreslås å gjøre endringer i introduksjonsstønaden for deltagere over 25 år i introduksjonsprogrammet.
Departementet opprettholder forslaget om at personer under 25 år mottar 2/3 G som i dag, men at personer under 25 år som bor med mor og/eller far mottar 1/3 stønad. Med endringene som foreslås i introduksjonsprogrammet skal disse deltagerne primært ha fullført videregående opplæring som sitt sluttmål. Det vil være en del i denne gruppen hvor fullført videregående opplæring ikke vil være et realistisk sluttmål, men de vil likevel kunne ha sluttmål relatert til opplæring etter opplæringsloven. Formålet med endringen i introduksjonsstønaden er å likestille dem med andre ungdommer som går i videregående opplæring. Departementet mener det ikke er rimelig at deltagere som bor med foresatte skal ha inntekt som er mye større enn sine medelever. Forslaget vil i større grad likestille unge i introduksjonsprogram med andre unge i tilsvarende økonomisk situasjon.
Forslaget innebar at også deltagere under 25 som bor hjemme og ikke går i videregående opplæring vil motta 1/3 stønad. Årsaken til det er å unngå at unge deltagere velger seg bort fra videregående opplæring som følge av at de da får lavere introduksjonsstønad. For de som av ulike årsaker ikke ønsker å gå i opplæring, vil en lavere stønad også kunne virke som et insentiv for å komme raskere ut i ordinært arbeid.
Departementet mener unge deltagere i introduksjonsprogrammet i størst mulig grad bør likestilles med jevnaldrende. Flyktninger utgjør ofte den delen av befolkningen med lavest inntekt og med størst behov for offentlig støtte. Det vil imidlertid kunne virke urimelig om unge flyktninger får vesentlig mer i økonomisk støtte enn andre unge i lavinntektsfamilier.
Departementet ser at selv om flere høringsinstanser støtter intensjonen om at unge flyktninger likestilles med andre i en økonomisk vanskelig situasjon, er det også en del høringsinstanser som uttaler at personer under 25 år med forsørgeransvar bør motta full introduksjonsstønad. Statistikk fra SSB over husholdningsinntekter for husholdninger med deltagere i introduksjonsprogram viser at forskjellen i gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet for husholdninger over og under 25 år varierer fra år til år, om ikke så mye. I 2016 hadde par under 25 år med barn omtrent 1 000 kroner mer enn par over 25 år, mens enslige forsørgere under 25 hadde omtrent 15 000 mindre enn enslige forsørgere over 25 år. I 2014 var det motsatt. Da hadde par under 25 år med barn omtrent 9 000 kroner mindre enn par over 25 år med barn, mens enslige forsørgere under 25 år hadde litt over 1 000 kroner mer enn enslige forsørgere over 25 år. I 2015 hadde de under 25 år rundt 3 000 kroner mindre for begge gruppene.
Statistikken fra SSB gir ikke noe helt entydig bilde. Selv om det i enkelte kommuner kan ha en effekt på husholdningens gjennomsnittlige inntekt at deltagere under 25 år får full stønad, viser SSBs statistikk at forskjellen i gjennomsnittsinntekten for disse husholdningene ikke er veldig stor, og at den varierer noe fra år til år. Departementet opprettholder derfor forslaget om at deltagere under 25 år som ikke bor med mor og/ eller far skal motta 2/3 stønad. Det er likevel mulig for enkeltkommuner å utbetale full introduksjonsstønad for unge under 25 år etter en egen vurdering, som IMDi foreslår.
Departementet opprettholder forslaget om at stønaden reduseres krone for krone hvis det er til gunst for deltageren. Dette vil sikre at deltagere som mottar lønn som ligger under stønaden per time, vil få stønaden redusert krone for krone og ikke time for time. Regelen om at stønaden reduseres tilsvarende den tid arbeidet tar kan gi et disinsentiv til å jobbe hvis lønnen er lavere enn stønaden. Dette vil for eksempel være aktuelt for deltagere som har fagopplæring som del av sitt program og mottar lærlinglønn. Lærlinglønn kan i noen tilfeller være lavere enn stønaden per time. Bakgrunnen for forslaget er at flere skal få formelle kvalifikasjoner i introduksjonsprogrammet, herunder fagbrev.
Departementet opprettholder forslaget om å videreføre reglene om at fravær kan føre til reduksjon i stønaden. Forslaget gjelder også deltagere i introduksjonsprogram som går i videregående opplæring. Fylkeskommunen må i disse tilfellene rapportere fravær til kommunen.
Departementet viderefører også reglene om utbetaling og reglene for samordning med andre offentlige ytelser.
Intensjonen med de foreslåtte endringene i ny integreringslov er at grunnskole eller videregående opplæring tas som en del av introduksjonsprogrammet. Den individuelle oppfølgingen deltagere i introduksjonsprogrammet får, vil være fordelaktig for deltagere som har grunnskole eller videregående opplæring som del av sitt program. Påbegynt opplæring i introduksjonsprogrammet kan ved behov fullføres med flyktningstipend.
Alternativt kan påbegynt videregående opplæring i introduksjonsprogrammet fullføres med livsopphold fra Arbeids- og velferdsetaten, hvis den enkelte ikke rekker å fullføre opplæringen innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Det nye opplæringstiltaket til Arbeids- og velferdsetaten åpner for at registrerte arbeidssøkere som har behov for å fullføre videregående opplæring for å etablere en varig tilknytning til arbeidslivet, kan tilbys fag- og yrkesopplæring, se punkt 3.4. Det er sentralt at deltageren som avslutter sitt introduksjonsprogram uten fullført videregående opplæring, ikke opplever brudd i opplæringen som følge av manglende livsopphold, jf. punkt 8.5.4.8.
§ 20. Beregning av introduksjonsstønad
«Introduksjonsstønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden per time utgjør 1/1 850 av stønaden på årsbasis.
Deltagere under 25 år som ikke bor med foreldre, mottar 2/3 stønad. Deltagere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene, mottar 1/3 stønad.»
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 20?
Merknader til § 20, s.179
Bestemmelsen regulerer beregning av introduksjonsstønaden. Etter første ledd utgjør stønaden to ganger folketrygdens grunnbeløp på årsbasis. Per måned er stønaden 1/12 av stønaden på årsbasis, jf. andre ledd. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Per time utgjør den 1/1 850 av stønaden på årsbasis. Deltagere under 25 år som ikke bor med foreldre mottar 2/3 stønad, jf. tredje ledd. Deltagere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene mottar 1/3 stønad.
Departementets vurderinger, s. 108 (se mer under departementets vurderinger av § 19)
§ 21. Reduksjon i stønad på grunn av fravær
«Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende lengden på fraværet, jf. § 20 andre ledd.»
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 21?
Merknader til § 21, s.179
Bestemmelsen regulerer reduksjon i stønad på grunn av fravær. Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende lengden på fraværet, jf. § 20 andre ledd.
Departementets vurderinger, s. 108 (se mer under departementets vurderinger av § 19)
§ 22. Samordning med andre offentlige ytelser
«Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning deltakeren har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar.
Dersom deltakeren mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.
Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden.»
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 22?
Merknader til § 22, s. 179
Bestemmelsen regulerer samordning med andre offentlige ytelser. Det følger av første ledd at stønaden reduseres i den utstrekning deltageren har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar. Etter andre ledd reduseres stønaden på årsbasis for deltagere som mottar overgangsstønad med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden, jf. tredje ledd.
Departementets vurderinger, s. 108 (se mer under departementets vurdering av § 19)
§ 23. Egne midler
«Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag.
I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar, jf. § 20 andre ledd. Stønaden reduseres krone for krone hvis det er til gunst for deltageren.»
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 23?
Merknader til § 23, s. 180
Bestemmelsen regulerer forholdet mellom stønaden og deltagerens egne midler. Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet, eller som følge av formue, jf. første ledd. Den reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar, jf. § 20 andre ledd. Hvis det er til gunst for deltageren, reduseres stønaden krone for krone.
Departementets vurderinger, s. 108 (se mer under departementets vurderinger av § 19)
§ 24. Utbetaling
«Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert fremmøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.»
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 24?
Merknader til § 24, s.180
Bestemmelsen regulerer utbetaling av stønaden. Stønaden utbetales etterskuddsvis på grunnlag av registrert fremmøte. Det er kommunen som beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.
Departementets vurderinger, s.108 (se mer under departementets vurdering av § 19)
§ 25. Trekk i og tilbakebetaling av stønad
«Har deltageren fått utbetalt høyere stønad enn det vedkommende har krav på, kan kommunen trekke det overskytende i fremtidig stønad.
Har noen fått utbetalt en ytelse fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan kommunen vedta at stønaden skal betales tilbake.»
Får en mottaker av introduksjonsstønad innvilget ytelser som gir grunnlag for trekk i stønaden etter § 22 med tilbakevirkende kraft, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.
Hva sier lovens forarbeider (Prop. 89 L 2019-2020) om § 25?
Merknader til § 25, s. 180
Bestemmelsen regulerer trekk i og tilbakebetaling av stønad. Dersom deltageren har fått utbetalt høyere stønad enn det vedkommende har krav på, kan kommunen trekke det overskytende i fremtidig stønad, jf. første ledd. Det følger av andre ledd at kommunen kan vedta at stønaden skal betales tilbake dersom noen har fått utbetalt en ytelse fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommende sine vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt, har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger. Hvis mottakeren av introduksjonsstønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser som gir grunnlag for trekk i stønaden etter § 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom, jf. tredje ledd.
Departementets vurdering, s. 108 (se mer under departementets vurdering av § 19)