Ny lov om integrering

Den viktigste endringen i norsk integreringspolitikk på 20 år

Mange innvandrere har ikke den formelle kompetansen som skal til for å komme i jobb. Med "Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid» får vi en startpakke for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer som tar formell utdanning og kvalifisering på alvor og setter tydeligere krav til norskkunnskaper.

Målet med den nye loven er derfor at flere skal få varig fotfeste i norsk arbeidsliv. Gapet mellom hva hver enkelt har med seg og behovet på arbeidsmarkedet, skal fylles og det blir satt tydelige mål for flyktninger og kommunene.

Differensiering av programtid og krav til nivå i norsk

For flyktninger som kommer etter nyttår vil lengden på programmet kunne variere fra tre måneder til tre år, med mulighet for forlengelse, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål. Flyktninger som ikke har videregående skole eller høyere utdanning fra hjemlandet, får lengre tid i programmet enn de som allerede har formell utdanning. Flest mulig skal på denne måten få etterspurt kompetanse, og mange flere enn i dag skal på videregående skole, gjerne i form av fag- eller svennebrev. Noen har behov for korte arbeidsrettede løp og skal raskt ut i jobb.

Alle flyktninger skal tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveieldning. De skal også inngå en kontrakt med sin nye hjemkommune. Kontrakten forplikter den enkelte og kommunen til gjensidig innsats.

Det vil ikke lenger være et krav om å fullføre et visst antall timer med opplæring i norsk. Kravet i integreringsloven blir at den enkelte skal nå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap blir mer differensiert avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn.

Bedre kvalitet og et mer likeverdig tilbud

Den nye integreringsloven skal gi asylsøkere og innvandrere relevant kompetanse, tilgang til arbeidsmarkedet og muligheten til å bli økonomisk selvstendige.

Større likeverdighet i kvaliteten på innholdet i introduksjonsprogrammet skal blant annet sikres gjennom nytt obligatorisk innhold. Elementet «Livsmestring i et nytt land», og foreldreveiledning for deltakere som har eller får barn blir obligatorisk i tillegg til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og arbeids- eller utdanningsrettede elementer.

Det er et mål at flere skal få høyere formell kompetanse gjennom hovedvekt på formell opplæring i programmet. For andre deltakere skal programinnholdet bidra til at de kommer raskt i arbeid. Ofte vil det være behov for både utdannings- og arbeidsrettede elementer i kvalifiseringsløpet. Deltakernes sluttmål er med å bestemme innholdet i introduksjonsprogrammet.

IMDi og Kompetanse Norge har utarbeidet faglige anbefalinger for planlegging og gjennomføring av de nye obligatoriske elementene livsmestring i et nytt land og foreldreveiledning, og for en rekke utdannings- og arbeidsrettede elementer. Blant disse er hurtigspor, praksis, digital kompetanse, entreprenørskap, korte bransjekurs og opplæring i personlig økonomi. De faglige anbefalingene ligger sammen med verktøy og ressurser på den nye digitale fagressursen for introduksjonsprogrammet.