Lov om integrering

Sist oppdatert: 1. august 2023

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

Mange innvandrere har ikke den formelle kompetansen som skal til for å komme i jobb. Målet med integreringsloven er at flere skal få varig fotfeste i norsk arbeidsliv. Gapet mellom hva hver enkelt har med seg og behovet på arbeidsmarkedet, skal fylles og det blir satt tydelige mål for flyktninger og kommunene.

Hvem omfattes av loven?

  • Personer som får oppholdstillatelse etter 1. januar 2021.
  • Personer som får oppholdstillatelse før 1. januar 2021 men kommer til Norge etter 1. januar 2021.

For fordrevne fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Norge gjelder egne regler.

For personer som har fått oppholdstillatelse eller er i gang med introduksjonsprogram før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003.

Differensiering av programtid og krav til nivå i norsk

For flyktninger som kom til Norge etter 01.01.21 vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år, med mulighet for forlengelse, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål. Flyktninger som ikke har videregående skole eller høyere utdanning fra hjemlandet, får lengre tid i programmet enn de som allerede har formell utdanning. Flest mulig skal på denne måten få etterspurt kompetanse, og mange flere enn i dag skal på videregående skole, gjerne i form av fag- eller svennebrev. Noen har behov for korte arbeidsrettede løp og skal raskt ut i jobb.

Alle flyktninger skal tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveieldning. De skal også inngå en kontrakt med sin nye hjemkommune, kalt integreringskontrakt. Kontrakten forplikter den enkelte og kommunen til gjensidig innsats.

Kravet i integreringsloven er at den enkelte skal nå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk blir differensiert, avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn.

Bedre kvalitet og et mer likeverdig tilbud

Tiltakene i integreringsloven skal bidra til å gi asylsøkere, flyktninger og innvandrere relevant kompetanse, tilgang til arbeidsmarkedet og muligheten til å bli økonomisk selvstendige.

Likeverdighet i kvaliteten på innholdet i introduksjonsprogrammet sikres blant annet gjennom obligatorisk innhold for alle deltakere. Elementene «Livsmestring i et nytt land», og “Foreldreveiledning for deltakere som har eller får barn” er obligatorisk, i tillegg til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og arbeids- eller utdanningsrettede elementer.

Det er et mål at flere skal få høyere formell kompetanse gjennom hovedvekt på formell opplæring i introduksjonsprogrammet. For andre deltakere skal programinnholdet bidra til at de kommer raskt i arbeid. Ofte vil det være behov for både utdannings- og arbeidsrettede elementer i kvalifiseringsløpet. Deltakernes sluttmål er med å bestemme innholdet i introduksjonsprogrammet. Sluttmålet skal fremgå av integreringsplanen og viser deltakerens endelige mål med introduksjonsprogrammet. Sluttmålet om arbeid eller utdanning bør konkretiseres, og skal være realistisk å oppnå i løpet av programtiden. 

IMDi og Kompetanse Norge har utarbeidet faglige anbefalinger for planlegging og gjennomføring av de obligatoriske elementene "Livsmestring i et nytt land" og "Foreldreveiledning", og for en rekke utdannings- og arbeidsrettede elementer. Blant disse er hurtigspor, praksis, digital kompetanse, entreprenørskap, korte bransjekurs og opplæring i personlig økonomi. De faglige anbefalingene ligger sammen med verktøy og ressurser på den digitale fagressursen for introduksjonsprogrammet.

Mer om den nye loven:

Fant du det du lette etter?