Hvor er kompisen min?

Jeg savner å henge med bestevennen min.

Oppdatert: 4. februar 2019

I det siste hadde Abdi og jeg snakket om at ting hadde gått så sykt fort.

Han fikk kjæreste, jeg fikk kjæreste, vi var på fester i helgene – alt var veldig gøy.

Men så begynte problemene.

Skikkelig sinna mamma

Mammaen til Abdi er veldig streng, kanskje som mødre er, men hun likte dårlig at Abdi var ute og festet. Han hadde også slappet av altfor mye på skolen, og begynte å nærme seg fraværsgrensa i flere fag.

Enda verre var det at han hadde fått seg kjæreste.

Det aller verste? At han kom hjem full etter en av våre turer på byen. Da ble hun skikkelig sinna og truet med å sende ham til Kenya.

Å føle seg forstått

Jeg husker moren til Abdi bekymret seg for at vi gutta hadde blitt «for norske».

Vi hadde det jo bare gøy. Mente vi.

Før sommerferien snakket Abdi med meg og en rådgiver på skolen, da fortalte han at det var dårlig stemning hjemme. Han sa de kranglet mye og Abdi mente at moren hans ikke forsto han i det hele tatt.

Ferie for alltid?

Nå har det gått to måneder siden skolestart og jeg har ikke sett noe til bestevennen min.

Skolen har prøvd å ringe moren hans men hun har ikke tatt telefonen.

Foreldrene til Abdi er skilt og det er moren hans som tar seg av ham og søstrene hans.

I dag fikk skolen tak i faren til Abdi, han sa at de fortsatt var på ferie i Kenya.

Jeg håper Abdi kommer tilbake snart.

Jeg stoler på deg

Er du redd det kan skje med deg eller en venn?

Hører du ofte fra foreldrene dine at de trenger å få bedre skikk på deg? At du trenger mer disiplin eller må leve mer i tråd med deres kulturelle tradisjoner? Blir det mye krangling og diskusjoner hvor du opplever at de voksne ikke forstår deg? Da er det viktig at du snakker med en du stoler på, som læreren din, helsesykepleier eller en rådgiver på skolen. De kan kanskje hjelpe deg med å forklare dine tanker og følelser for foreldrene dine eller til å komme i kontakt med andre som kan hjelpe deg.

Om du frykter å bli etterlatt i utlandet, mot din vilje. Få hjelp så du ikke reiser. Det er vanskelig for norske myndigheter å hjelpe folk som er i utlandet. Er du under 18 år er det foreldrene dine som har ansvar for deg, også i utlandet.

Se flere det er bra å snakke med

Mine rettigheter

Etterlatt

Du har rett til å vokse opp under trygge og stabile forhold, og med god omsorg fra voksne.

Barn som er fylt 12 år, må samtykke i en avgjørelse om å dra på utenlandstur uten en forelder med foreldreansvar.

Se flere rettigheter

Hvis noen blir ufrivillig etterlatt i utlandet

Ta kontakt med den nærmeste ambassade. Kontaktinformasjon over alle norske ambassader på norway.no. Ambassaden kan gi råd og veiledning, og sammen med andre norske myndigheter vurdere hvordan de best kan hjelpe.
Noter telefonnummeret til den norske ambassaden som ligger i det landet du skal besøke. Det kan være lurt å lære nummeret utenat – lapper kan bli borte, og du kan miste eller bli fratatt mobiltelefonen. Du kan også kontakte UDs operative senter fra hvor som helst i verden og når som helst på døgnet på Tlf. +47 23 95 00 00 eller pr. e- post: UDops@mfa.no.

Antall saker om barn og unge som ble ufrivillig etterlatt i utlandet:

2017: 79 barn og unge
2016: 44 barn og unge

Dette er antall saker som er registrert av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, et nasjonalt tverretatlig fagteam som støtter hjelpeapparatet i saker om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold.

Nødtelefonen
ER BRA Å HA NÅR..

Er noen i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner?

Ring Alarmtelefonen for barn og unge 116 111, eller politiet på telefon 02800 eller nødnummer 112.

Vi er her for deg

Bekymret for en utenlandsreise?

Er du lærer, og frykter at en av dine elever skal bli etterlatt i utlandet? Eller har du blitt kontaktet av noen som blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje?

Her finner du en samtaleguide med konkrete spørsmål du kan bruke i samtale med eleven som du er bekymret for.

På nettstedet rettentil.no finner du flere råd og hjelp.

Hvis eleven ikke møter på skolen, følger du denne veilederen fra Utdanningsdirektoratet.