Slik får enslige mindreårige sin hjemkommune

Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten å ha følge av foreldre eller noen med foreldreansvar, og som får beskyttelse (asyl) her.

De som er mellom 15 og 18 år når de ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI). De under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Mottakene kartlegger behov

Det er omsorgssentrene til Bufetat som kartlegger de under 15 år. Dette gir en kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP), og kartleggingen skal resultere i en mål- og arbeidsplan (MAP), som oppdateres ved behov.

For de over 15 år så er det asylmottakene til UDI som kartlegger, og utarbeider en individuell kartlegging og tiltaksplan.

Når barnet har fått innvilget opphold og skal bosettes i en kommune, blir informasjonen fra kartleggingen viktig grunnlag for at kommunen som skal ta dem imot og legge best mulig til rette for disse barna.

IMDi tildeler kommune

Enslige mindreårige som får opphold skal så bosettes i en kommune. Kommunene som har vedtatt å bosette denne gruppen, får forespørsel fra IMDi om å ta imot enkeltpersoner i et eget system for bosetting.  

For at IMDi skal kunne bosette flyktninger i din kommune, må kommunebrukere regelmessig logge seg inn og se om det er noen nye flyktninger IMDi ønsker kommunen skal ta imot. De må også godkjenne disse listene slik at IMDi kan fatte vedtak om bosetting. Vedtaket sendes til både til flyktningen, barnets representant (verge) og kommunen.

Kommunen får også tilsendt individuell kartleggingsplan fra mottaket, og organiserer bo- og omsorgstilbudene som den enslige mindreårige trenger.

Bufetat bosetter enslige mindreårige flyktninger under 15 år, mens IMDi har ansvaret for å bosette de over 15.

Tilskudd til kommunen

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar et særskilt tilskudd fra IMDi. Tidligere kunne kommunen også søke Bufdir om refusjon for barnevernstiltak for denne gruppen, men fra 2017 blir refusjonsordningen slått sammen med IMDis særskilte tilskudd. 

På denne siden finner du en oversikt over alle tilskuddene kommunene mottar når de bosetter flyktninger.

Bo- og omsorgsløsninger

De aller fleste enslige mindreårige flyktninger har behov for voksenpersoner rundt seg som kan gi dem trygghet, omsorg og veiledning. Dette innebærer at kommunen bør vurdere ulike omsorgsløsninger og ha et differensiert bo- og omsorgstilbud slik at barnet får gode oppvekstbetingelser.

Det finnes flere mulige løsninger når kommunen skal bosette enslige mindreårige:

  • For de under 15 er fosterhjem en vanlig løsning. Slekt som allerede bor i landet er også en mulighet.
  • For de over 15 år er bofellesskap vanlig. Disse bofellesskapene er ofte bemannet, enten fulltid eller etter behov.
  • De over 15 som har evne til og ønske om å greie seg selv, kan bosettes i egen hybel eller ubemannet bokollektiv med andre. Disse får oppfølging etter behov.
  • De med særlige behov vil kanskje trenge plass på en institusjon for å få den oppfølgingen de trenger.

Les mer om dette i håndboken for kommunene.

Helse og forebygging

Barn som flykter alene har ofte vært utsatt for traumatiske opplevelser og mange vil ha behov for oppfølging over flere år.

Les mer om arbeid med helse og forebygging på denne siden

Verger for enslige mindreårige flyktninger

Enslige mindreårige får tildelt en representant når de søker beskyttelse i Norge. Etter at de har fått innvilget opphold, får de en verge. Det er Fylkesmannen i det fylket barnet bor som skal oppnevne representant eller verge for barnet, og gi dem nødvendig opplæring.

Representant eller verge er en voksen person som skal ivareta deres rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. De har ikke det daglige omsorgs- eller forsørgelsesansvaret for barnet.

Mange enslige mindreårige fyller 18 år ganske snart etter bosetting og har da, som voksen, ansvaret selv. Erfaring tilsier likevel at kommunen som bosetter dem må være forberedt på å den enkelte fortsatt vil trenge bistand for å greie å orientere seg i lovverket og i rettigheter og plikter i samfunnet for øvrig.

Les mer om verger på Vergemål.no.

Organisering av arbeidet i kommunen

Kommunen bestemmer selv hvilken etat som skal ha ansvaret for enslige mindreårige, og hvordan de vil organisere og løse oppgavene. Noen legger ansvaret til barneverntjenesten, mens andre har gode erfaringer med å legge det under flyktningtjenesten, og gjerne i en egen enhet for enslige mindreårige. Andre kommuner legger arbeidet under NAV, direkte under rådmannen, eller under andre enheter.

Uansett hvor ansvaret er plassert, må flere av disse samarbeide. Etatene som har ansvar for bolig, skole, helse, kanskje også kultur og frivillig sektor, må også spille inn for å lage gode oppvekst- og integreringsvilkår for disse barna.

Uansett hvor ansvaret er plassert, vil flere av disse måtte samarbeide. Etatene som har ansvar for bolig, skole, helse, kanskje også kultur og frivillig sektor, vil også måtte spille inn for å lage gode oppvekst- og  integreringsvilkår for disse barna.

Les mer om dette i håndboken for kommunene.

Håndbok for kommunene

Denne håndboken er et verktøy for å sette kommunene i stand til å gjøre en best mulig jobb for enslige mindreårige som skal bosettes eller er bosatt. Håndboken er bygd opp ut ifra et helhetlig blikk på barnets tid i Norge. Derfor omhandler den også informasjon om enslige mindreårige som asylsøkere og kommunene som vertskommune for asylmottak og omsorgssenter.

I håndboken kan du lese mer om de internasjonale og nasjonale rammene for arbeidet med enslige mindreårige, ulike økonomiske virkemidler og tilskuddsordninger. Deretter beskrives kort asylsøkerfasen, kartleggings- og forberedelsesfase til bosetting og arbeidet i bosettingskommunene.

Nyttige ressurser