Veileder til integreringsloven
Kapittel 8.
Integreringsloven kapittel 6A inneholder de midlertidige reglene for fordrevne fra Ukraina som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.
Kapitlet begynte å gjelde sommeren 2022 og har siden blitt endret flere ganger.
De midlertidige bestemmelsene gjelder foreløpig til 1. juli 2026.
Der integreringsloven kapittel 6A ikke har en særregel, gjelder de alminnelige reglene i loven. Bestemmelsene i kapittel 6A utfylles av reglene i integreringsforskriften kapittel 8A.
Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ble innført den 10. juni 2022. Integreringsloven kapittel 6A gjelder for personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse fra og med 11. mars 2022.
De midlertidige reglene gjelder kun for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Dette betyr for eksempel at personer som er familiegjenforent med en person med kollektiv beskyttelse ikke vil falle inn under reglene i kapittel 6A. I stedet vil de alminnelige reglene gjelde for disse. (Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 9. feburar 2024).
Det samme gjelder ukrainske statsborgere med andre oppholdsgrunnlag i Norge enn kollektiv beskyttelse. For eksempel vil ukrainske statsborgere som får innvilget asyl ha en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28. Ukrainske statsborgere med opphold på grunn av arbeid vil ha oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23 eller § 25.
Personer som har hatt oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, og som har fått vedtak om introduksjonsprogram eller opplæring i norsk etter de midlertidige reglene i integreringsloven kapittel 6A, får ikke nye rettigheter eller plikter etter integreringsloven ved overgang til en annen oppholdstillatelse som nevnt i loven §§ 27 eller 28. Dette følger av integreringsforskriften § 43h første ledd.
Eksempel på dette er en deltaker som først har hatt oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 og som deretter får oppholdstillatelse som familiegjenforent med en person som har asyl. I et slikt tilfelle vil en deltaker som har fått vedtak om introduksjonsprogram etter kapittel 6A, ikke få rett og plikt til introduksjonsprogram etter de ordinære reglene.
I eksemplet over vil personen heller ikke få rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter de ordinære reglene. (Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 22.09.2025).
Etter overgang til annen oppholdstillatelse, vil personen ha rett til å fullføre påbegynt introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37 c eller eventuelt gjenstående norskopplæring etter integreringsloven § 37 d eller utvidet norskopplæring etter integreringsforskriften § 43g. Dette følger av integreringsforskriften § 43h annet ledd.
Bestemmelsen gjelder likevel ikke for personer med kollektiv beskyttelse som ikke har blitt bosatt etter avtale og dermed ikke har vært i målgruppen for introduksjonsprogram eller norskopplæring etter de midlertidige bestemmelsene. For denne gruppen vil den nye oppholdstillatelsen være avgjørende for personens rettigheter og plikter etter integreringsloven. (Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 18. august 2025.)
Personer som tidligere har fått tilbud om introduksjonsprogram, men har avvist deltakelse i program får ikke rett og plikt til introduksjonsprogram ved innvilgelse av en ny oppholdstillatelse.
Integreringsforskriften § 43h begynte å gjelde 1. januar 2026.
Bestemmelsen omfatter personer som har fått vedtak om introduksjonsprogram eller norskopplæring etter de midlertidige bestemmelsene både før og etter 1. januar 2026.
Personer som har fått innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 før 1. januar 2026, men som har endret oppholdstillatelse før denne datoen, og har fått nytt vedtak som gir rett og plikt til introduksjonsprogram etter de ordinære reglene, omfattes ikke av integreringsforskriften § 43h. Personer som tidligere har fått tilbud om introduksjonsprogram, men har avvist deltakelse i program, får ikke rett og plikt til introduksjonsprogram ved innvilgelse av en ny oppholdstillatelse.
Personer som har fått innvilget kollektiv beskyttelse før 1. januar 2026, men som har endret oppholdstillatelse før denne datoen, og har fått nytt vedtak som gir rett og plikt eller kun plikt til norskopplæring etter de ordinære reglene, omfattes ikke av integreringsforskriften § 43h. (Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 26. juni og brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 18. august 2025).
Asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse, har ikke plikt til å delta i opplæring i mottak. Se integreringsloven § 37 a. Dette betyr at vertskommunen for mottak ikke har plikt til å sørge for opplæring til denne gruppen.
Personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 har ikke rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting. Se integreringsloven § 37 b. Det betyr at vertskommuner for mottak heller ikke har plikt til å kartlegge kompetansen til personer i denne gruppen som bor i mottak.
Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 har en rett, men ikke en plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting i kommunen. Se integreringsloven § 37 b. Dette betyr at bosettingskommunen har plikt til å kartlegge kompetansen til personer som deltar i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene. Dersom personen deltar i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene i integreringsloven § 37 c, har personen også plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging. Kartleggingen skal bidra til å avklare om deltaker er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov.
Kompetansekartleggingen skal skje i tråd med de alminnelige reglene i integreringsloven § 10. Du kan lese mer om kompetansekartlegging i veilederens kapittel 5.
Personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 har en rett, men ikke en plikt, til å gjennomføre karriereveiledning. Se integreringsloven § 37 b.
Karriereveiledningen skal skje i tråd med de alminnelige reglene i integreringsloven § 11. Du kan lese mer om karriereveiledning i veilederens kapittel 5. De midlertidige reglene gjør unntak fra integreringsloven § 11 fjerde ledd om at det bør gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltaker. Unntaket betyr at fylkeskommunen, etter gjennomført karriereveiledning, ikke trenger å gi i en slik anbefaling for personer med kollektiv beskyttelse.
Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 omfattes av integreringslovens alminnelige regler om målgruppe for introduksjonsprogram, med mindre kapittel 6A sier noe annet. Se integreringsloven §§ 8 og 9 første ledd bokstav e.
Videre gjelder de alminnelige reglene for innhold i introduksjonsprogram for denne gruppen, se integreringsloven § 14 a, men med et viktig unntak. Etter integreringsloven § 37 c gjelder ikke bestemmelsen om at introduksjonsprogram skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.
Du kan lese mer om integreringslovens alminnelige regler for introduksjonsprogram under punkt 6.
Personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 har rett, men ikke plikt, til opplæring i norsk. De har hverken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Se integreringsloven § 37 d. De alminnelige reglene om opplæring i norsk gjelder, med mindre de midlertidige reglene sier noe annet. Du kan lese mer om de alminnelige reglene om opplæring i norsk under punkt 7.
Målgruppen for opplæring i norsk er personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Se integreringsloven § 37 d. I tillegg må personen være mellom 18 og 67 år gammel. Se integreringsloven § 26 første ledd. Du kan lese mer om alderskravet for opplæring i norsk under punkt 7.2.4.
Retten til opplæring inntrer først ved bosetting i kommunen. Se integreringsloven § 26 andre ledd tredje punktum.
Kommunen kan tilby opplæring i norsk til andre enn de som har rett til opplæring. I praksis vil dette gjelde personer over 67 år, eller personer som har bosatt seg i kommunen uten avtale. Dette er imidlertid ikke en lovpålagt oppgave, og kommunen mottar ikke tilskudd for opplæring de gir til personer utenfor målgruppen.
Etter at en person med kollektiv beskyttelse er blitt bosatt, må kommunen avklare om den enkelte ønsker å benytte seg av retten til opplæring i norsk. Dette betyr at kommunene aktivt må informere den enkelte om mulighetene for norskopplæring. Merk at retten til opplæring i norsk for personer med kollektiv beskyttelse inntreffer først etter bosetting. Dette følger av integreringsloven § 37 d og § 26 andre ledd tredje punktum. Det betyr at disse personene ikke vil ha rett til å begynne med norskopplæring mens de er på mottak og venter på å bli bosatt. Dette skiller seg fra de alminnelige reglene, hvor retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder fra tidspunktet for innvilgelse av oppholdstillatelse.
Reglene i integreringsloven § 30 om kommunens ansvar for opplæring i norsk gjelder også for personer med kollektiv beskyttelse. Du kan lese mer om disse reglene under punkt 7.4. Dersom deltakeren flytter fra bosettingskommunen, vil deltakeren beholde retten til opplæring i norsk i den nye kommunen. I slike tilfeller vil norsktilskuddet følge deltakeren, slik at den nye kommunen får utbetalt norsktilskudd dersom det fattes vedtak om norskopplæring. Les mer om tilskudd.
Kommunen skal sørge for opplæringen i norsk, og den skal følge læreplanen i norsk etter integreringsloven. Du kan lese mer om opplæring i norsk etter integreringslovens læreplaner under punkt 7.6.6.
Dersom en deltaker avbryter påbegynt norskopplæring, opphører kommunenes plikt til å tilby opplæring. Se integreringsloven § 3. Du kan lese mer om avbrytelse under punkt 9.2.
På samme måte som etter det alminnelige regelverket, er det fylkeskommunen som skal sørge for opplæring i norsk til personer som er i målgruppen etter de midlertidige reglene, og som går i videregående opplæring etter opplæringslova på fulltid. Du kan lese mer om fylkeskommunens ansvar til å gi opplæring i norsk under punkt 7.5.
Retten til opplæring i norsk varer i ett år fra oppstartstidspunktet. Bosettingskommunen oppgir oppstartsdato for opplæringen i opplæringsvedtaket. Oppstartstidspunktet regnes fra denne datoen. Det er ikke fastsatt noen frist for når en person må benytte seg av retten til norskopplæring. Det betyr at en person som fikk innvilget kollektiv beskyttelse i juni 2022, fremdeles kan ha rett til å begynne i opplæring i norsk i januar 2026.
Ellers gjelder integreringslovens alminnelige bestemmelser om varighet og omfang av opplæringen. Du kan lese mer om dette i veilederens kapittel 7. Opplæringen kan gis på dagtid, ettermiddag eller kveldstid.
Plikten til å avlegge prøver gjelder ikke for personer med kollektiv beskyttelse. Kommunen skal likevel sørge for at deltakerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk, hvis deltakeren ønsker det. Du kan lese mer om prøver i norsk under punkt 7.11.
Kommunen skal, samtidig som de fatter vedtak om opplæring i norsk, lage en forenklet norskplan. Planen skal inneholde deltakerens norskmål, omfanget av opplæring og informasjon om klagemuligheter. Se integreringsloven § 37 d.
Personer i målgruppen til § 37 d kan få utvidet opplæring i norsk. Ordningen med utvidet norskopplæring er regulert i integreringsforskriften § 43g. Bestemmelsen skal legge til rette for at kommuner som har kapasitet kan gi opplæring i norsk utover ett år til personer i målgruppen.
Målgruppen for utvidet opplæring i norsk er personer som har deltatt i norskopplæring etter integreringsloven § 37 d, uten å nå sitt norskmål.
Den utvidede norskopplæringen skal gis i tilknytning til opplæring gitt med hjemmel i § 37 d. Det skal derfor ikke gå lang tid mellom avslutning av opplæring etter integreringsloven § 37 d og oppstart av utvidet opplæring i norsk etter integreringsforskriften § 43g.
Det er opp til kommunens å avgjøre om utvidet norskopplæring skal gis. Dersom kommunen velger å gi utvidet opplæring, må det fattes enkeltvedtak om dette. Deltaker kan klage på kommunens vedtak.
Kommunen kan fatte vedtak om utvidet opplæring i inntil 6 måneder av gangen.
For personer som har videregående nivå eller høyere fra før, kan kommunen innvilge:
Samlet total opplæring blir da 18 måneder (12 måneder + 6 måneder), med tillegg av godkjent permisjon.
For personer som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, kan kommunen innvilge utvidet norskopplæring:
Samlet total opplæring blir da tre år (12 måneder + to år), med tillegg av godkjent permisjon. Hver utvidelse må gjøres i vedtaksform.
Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartsdatoen, uavhengig av om personen har fått deler av opplæringen som en del av et introduksjonsprogram. Personer som har hatt norskopplæring etter § 37 d som del av programmet, vil ikke alltid ha nådd norskmålet sitt når programmet avsluttes. Disse vil ha rett til å fortsette norskopplæringen frem til de når norskmålet sitt eller maksimal varighet på ett år, selv om introduksjonsprogrammet avsluttes tidligere. Det samme gjelder dersom deltaker avbryter introduksjonsprogrammet.
For deltakere som har opplæring i norsk som del av introduksjonsprogrammet, er det ikke nødvendig å fatte et eget vedtak om opplæring i norsk. Norskopplæringen er da dekket av vedtaket om deltakelse i introduksjonsprogram. Du kan lese mer om sammenhengen mellom introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk under punkt 7.4.1.
Det kan gjøres unntak for kompetansekravet for lærere for opplæring i norsk etter integreringsloven § 37 d. Se integreringsforskriften § 43 c. Hvis det ikke finnes søkere som oppfyller kompetansekravene i integreringsforskriften § 67, kan andre ansettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunene skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk.
Ellers gjelder integreringsforskriften § 68 om midlertidig ansettelse og ansettelse på vilkår. Du kan lese mer om disse reglene under punkt 7.9.