Om bosetting av ukrainske flyktninger

Sist oppdatert: 9. september 2022

Som følge av situasjonen i Ukraina, er det ventet at mange ukrainere vil ankomme Norge i tiden framover. Kommunene blir bedt om å bosette 35 000 flyktninger i 2022.

Vi forstår at kommunene har mange spørsmål, og informasjonsbehovet er stort. Vi oppdaterer informasjonen om bosetting av ukrainske flyktninger fortløpende.

Anmodning og fordeling

Hvorfor får vi fordelt andre grupper flyktninger enn ukrainere?

I tillegg til ukrainske flyktninger, er det også andre grupper som skal bosettes i 2022. Det er derfor viktig at kapasiteten til å bosette flyktninger kan justeres i tråd med det totale behovet. IMDi forutsetter at kommuner som vedtar bosetting kan bosette flyktninger av alle nasjonaliteter.

Kommunen har fått informasjon om å melde inn antall tilgjengelige plasser for bosetting per uke. Hvordan skal dette gjøres?

Veiledning med skjermbilder finnes her på side 67

  1. Kommunen må først logge inn i IMDinett. Brukeren må ha rollen Kommune_Bosetter_Skriv i IMDinett. Mangler du riktig tilgang i IMDinett, følg denne lenken: Tilgang og pålogging til NIR og bosetting samt IMDi Tilskudd
  2. Gå inn på hovedmeny Kommuner og klikk på venstremenyen Innmeldinger i IMDinett. 
  3. Klikk deretter på venstremenyen Antall plasser for å opprette og sende innmeldinger om når kommunen kan ta imot flyktninger for bosetting. 
    skjermdump.png
  4. Registrer antall personer i feltet Maks antall personer og fordel på riktig uke i feltet Klar for bosetting. Klikk deretter Send
  5. Gjenta steget over for hver enkelt uke som din kommune planlegger å bosette flyktninger fram til august 2022. 

Vi ser at prognoser viser at det kan være flere enn det anmodede tallet på 35 000 som vil komme til Norge i år. Kan kommunene forvente en tilleggsanmodning?

Prognoser for ankomster kan gå litt opp og ned. Selv om vi ser en økning i prognosene nå, så er det per i dag ikke grunnlag for en ny anmodning.

Når kommer anmodningen for 2023?

I et ordinært løp fastsetter Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting måltall for neste års bosettingsbehov før sommeren det enkelte år. Usikkerhetsmomentene i den pågående krigen i Ukraina skaper usikkerhet knyttet til ankomstbildet og bosettingsbehovet for 2023.

Ettersom prognosetall kan endre seg i tiden fremover, har utvalget besluttet å vente med å fastsette endelig måltall for det nasjonale bosettingsbehovet i 2023 til medio oktober 2022.

Anmodningsbrev om bosetting for 2023 vil derfor bli oversendt til aktuelle kommuner i løpet av november.

Bosetting i kommunen

Hvordan foregår de ulike bosettingsprosessene?


denne siden finner du visuelle framstillinger av hvordan bosettingen av flyktninger foregår - i fem ulike bosettingsprosesser. Nederst på siden har du også mulighet til å laste ned både stående og liggende versjoner av prosessene.

Hvordan kan jeg hjelpe en person som bor privat, og som ønsker å søke IMDi om bosetting med offentlig hjelp?

Privatboende er betegnelsen på tidligere mottaksbeboere som har valgt å flytte fra mottak og bor privat, eller personer som aldri har bodd i mottak.

Nå kan privatboende søke om å bli bosatt med offentlig hjelp ved å fylle ut et digitalt skjema. Skjemaet finnes på norsk, engelsk, ukrainsk og russisk.

Kommunen ønsker å melde inn konkrete personer til IMDi for bosetting i kommunen. Hvordan går vi fram?

For å melde inn konkrete personer som befinner seg privat i kommunen eller hvor kommunen ønsker å inngå en avtale om avtalt selvbosetting, ber vi om at kommunen legger inn dette under Innmeldinger i IMDinett. Kommunen kan nå melde inn konkrete personer gjennom Innmeldinger også før de har fått innvilget oppholdstillatelse.

Hvordan skal kommunen ivareta ukrainere som har ankommet eller ønsker å komme til kommunen?

Dersom personen har behov for å søke om oppholdstillatelse eller har behov for midlertidig innkvartering, se Være i Norge (UDI)

Dersom henvendelsen gjelder bosetting i kommunen, er det følgende alternativer:

  • Dersom flyktningen klarer seg uten økonomisk støtte eller introduksjonsprogram, står personen i utgangspunktet fritt til å bosette seg hvor som helst i landet. For å ha muligheter til introduksjonsprogram, -stønad og annen økonomisk bistand, må bosettingen skje gjennom avtale mellom kommunen og IMDi. En forutsetning for å bli bosatt med offentlig hjelp er at den det gjelder har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. For å bli bosatt med offentlig hjelp gjelder følgende:

    • Dersom flyktningen er registrert i mottakssystemet, og blir innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse, blir personen bosatt i en kommune.
    • Dersom flyktningen bor privat hos noen i kommunen, må personen søke om bosetting med offentlig hjelp før man kan bosettes i en kommune. Se vår informasjon om privatboende.
    • Dersom personen har funnet en bolig i kommunen, og ønsker å bosette seg i kommunen, se Bosetting av flyktninger som finner bolig på egen hånd. Henvendelser fra kommuner om avtalt selvbosetting skal legges inn i vår supportportal i IMDinett, eller i Innmeldinger i IMDinett.
  • Før en person fordeles til en kommune, skal det gjennomføres en kartlegging. Dersom det er kommuner som ønsker å bosette flyktninger med innvilget oppholdstillatelse før de er kartlagt, vil IMDi legge til rette for at kommunen får fordelt flyktningene og at kommunen selv kartlegger flyktningene etter bosetting.

Vi opplever at privatpersoner ønsker å stille boliger til disposisjon til flyktninger. Hva ønsker IMDi at vi skal gjøre?

Hvis kommunen vurderer at boligen kan brukes til bosetting av nyankomne flyktninger, skal boligen legges inn under Innmeldinger i IMDinett. Logg på (imdinett.no)

Dersom henvendelsen gjelder konkrete personer, skal kommunen ta kontakt med IMDi gjennom supportportal eller innmeldinger i IMDinett. Dette må gjøres for å vurdere om personen kan bosettes gjennom ordningen avtalt selvbosetting.

Hva er forskjellen på alternativ mottaksplassering og bosetting gjennom avtale mellom kommunen og IMDi (bosetting med offentlig hjelp)?

Alternativ mottaksplassering er et alternativ til å bo i et vanlig asylmottak, men er en del av mottakssystemet for asylsøkere. Kommunen får en kompensasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og personene kan motta støtte til livsopphold og andre tilbud fra kommunen. Selv om oppholdstillatelse er innvilget har personene ikke rett og plikt til introduksjonsprogram etter integreringsloven, se informasjon om krisen i Ukraina (UDI). UDI kan kontaktes på amot@udi.no.

Personer som har fått innvilget AMOT og er i målgruppa for bosetting med offentlig hjelp, kan deretter bli bosatt i en kommune. Kommunen må ta kontakt med IMDi gjennom supportportalen når personene har fått innvilget opphold. Henvendelsen vil ofte gå til kommunen der personen allerede oppholder seg, hvis det ikke er spesielle omstendigheter som tilsier noe annet. Etter bosetting vil personen ha rett og plikt til introduksjonsprogram, og utløse integreringstilskudd fra IMDi til kommunen. Personen vil vises i IMDinett som «bosatt» og telle på kommunens vedtatte bosettingskvote.

Avtalt selvbosetting går ut på at flyktninger som ikke har fått tildelt en bosettingskommune, finner en bolig selv.

Flyktninger som finner bolig på egen hånd må ta kontakt med kommunen boligen ligger i for å avklare muligheter. Hvis kommunen kan ta imot flyktningen, må kommunen avtale dette med IMDi. Kommunen kan deretter godkjenne husleiekontrakten.

Flyktninger som blir bosatt på denne måten inngår da i antallet flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. De beholder også retten til introduksjonsprogram og alle andre sosiale rettigheter.

Vi ber kommunene bruke funksjonen Innmeldinger i IMDinett for å melde inn personer for avtalt selvbosetting.

Vår kommune trenger flere boliger hvor vi kan bosette flyktninger. Hvor kan vi få bistand?

Mange kommuner bruker ulike kanaler for å nå ut til sine innbyggere om at de ønsker flere boliger. Hjerterom – bolig til leie er en tjeneste fra finn.no som gjør det enklere for utleiere, kommuner og flyktninger å finne og hjelpe hverandre.

En flyktning i kommunen ønsker å reise tilbake til Ukraina, hva må kommunen gjøre?

Det er viktig at kommunen etablerer en god dialog med bosatte flyktninger og åpner for spørsmål knyttet til det å reise fra Norge. Flyktningene har behov for informasjon om konsekvenser og rettigheter i forbindelse med retur, og kommunene har behov for en forutsigbarhet og avklaring på om hvorvidt de har tenkt å komme tilbake til Norge igjen. En god dialog med den det gjelder vil hjelpe kommunen med å ta vurderinger knyttet til tilskudd og bolig.

Flyktningene bør også informeres om muligheten for å søke tilbakevending via UDI: Retur: Søk om tilbakevending - UDI

Eventuelle søknader om permisjon eller fravær i introduksjonsprogrammet er det kommunen som må vurdere.

Dersom flyktningene planlegger for at barn blir værende igjen alene i Norge, og boende hos slekt eller venner, så er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs.

Informasjon om vilkårene for oppholdstillatelse finner dere på www.udi.no. I tillegg bør flyktningene gjøres kjent med at alle som oppholde seg i utlandet i lenger enn seks måneder, må melde flytting. Dette gjøres på Skatteetaten. Dette er i utgangspunktet den enkelte flyktnings ansvar.

Hva må kommunen gjøre dersom en bosatt flyktning har reist?

Dersom kommunen får kjennskap til at det er personer som er bosatt med offentlig hjelp som har flyttet fra Norge, må kommunen melde inn dette gjennom en endringsmelding i IMDi Tilskudd. Dette ber vi om at gjøres så snart kommunen vet at flyktningene har flyttet fra Norge. Tilskuddet blir utbetalt til bosettingskommunen i tre påfølgende måneder (IMDis rundskriv for Integreringstilskot, punkt 3.2.8 «Tilskot ved dødsfall, tilbakevending til opphavslandet eller reise ut av landet av andre grunnar»).

IMDi har ikke anledning til å verifisere at personen har reist fra landet.

Flyktninger som er bosatt i kommunen er en del av kommunens kvote og IMDi vil ikke fordele nye flyktninger for å «erstatte» de som har reist tilbake.

Dersom det er barn som blir værende igjen alene i Norge, er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs.

Kommunen har inngått avtale om bosetting med IMDi, men nå har vi fått informasjon fra mottak om at flyktningen er reist fra Norge. Hva må kommunen gjøre?

IMDi ber kommunen melde dette inn gjennom vår supportportal. Det er utfordrende å verifisere at flyktningene har reist fra Norge, og IMDi har dessverre ikke muligheten for å sjekke dette. I de tilfellene hvor det er tvil, vil vi derfor vente med å avslutte bosettingssaken til anslått bosettingsuke er passert.

Ettersom flyktningene ikke er blitt bosatt i kommunen, vil IMDi trekke bosettingssaken fra kommunen og i den grad det er mulig, fordele nye flyktninger til kommunen.

Hva skal vi gjøre hvis flyktningen kommer tilbake til kommunen?

Flyktninger som er bosatt i en kommune etter avtale med IMDi, er innbygger i kommunen. Hvis de kommer tilbake til Norge etter et opphold i hjemlandet, må de ta kontakt med bosettingskommunen for eventuell bistand.

Dersom kommunen blir kontaktet av flyktninger som ennå ikke er blitt bosatt med offentlig hjelp i en norsk kommune, kan de henvises til å ta kontakt med IMDi gjennom vårt kontaktsenter for vurdering av å få bosettingssaken sin åpnet igjen.

Flyktningen kan få tilbud om bosetting i hvilken som helst kommune i Norge.

Hvordan skal kommunen forholde seg til enslige mindreårige som befinner seg i kommunen?

I likhet med voksne og familier, må også barn registrere seg hos politiet og søke om oppholdstillatelse hos Udi: Være i Norge (UDI).

Ved innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, kan også enslige mindreårige bosettes i en kommune etter avtale mellom IMDi/Bufetat og kommunen.

For bosetting av denne gruppa gjelder følgende:

Kom barnet alene til Norge og bor nå privat hos andre?

  • Hvis barnet er under 15 år, er det Bufetat som skal kontaktes. Ta kontakt med Bufetat, region øst postmottak@bufetat.no telefon 46 61 60 89.
  • Er barnet over 15 år, er det IMDi som er riktig instans. Ta kontakt på bosettingem@imdi.no

Kom barnet til Norge sammen med en følgeperson (for eksempel tante/onkel, søsken), er det IMDi som skal kontaktes: bosettingem@imdi.no

Det er den enkelte kommune som må vurdere om barnet blir ivaretatt der det bor. Det er den lokale barneverntjenesten som må vurdere egnethet og om hvorvidt barnets følgepersoner er egnede omsorgspersoner. Enslige mindreårige har rett til å få oppnevnt en representant i Norge.

Informasjon som gjelder voksne flyktninger i denne gruppa, gjelder også for enslige mindreårige. Se også spørsmål om øvrige personer som befinner seg i kommunen.

Når kan kommunen forvente å få fordelinger av enkeltpersoner som skal bosettes?

For å kunne bosettes med offentlig hjelp, må UDI ha fattet vedtak om beskyttelse. De som skal bosettes skal også kartlegges. IMDi fordeler konkrete personer til kommunene fortløpende etter hvert som dette er på plass. Vi ser at i mange tilfeller får familiemedlemmer innvilget oppholdstillatelse på ulike tidspunkt. IMDi fordeler ikke familien til en kommune før hele familien har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Hvordan foregår bosetting av personer som har fått innvilget AMOT i en kommune? 

Personer som har fått innvilget AMOT og deretter får innvilget en oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting med offentlig hjelp, kan bosettes i en kommune. Kommunen må ta kontakt med IMDi gjennom supportportalen og melde inn at personen har fått oppholdstillatelse. Personen vil deretter bli fordelt til kommunen han/hun bor i, med mindre det foreligger særskilte grunner til det.

Dersom kommunen aksepterer forespørselen om bosetting, blir personen søkt ut og det er inngått avtale om bosetting mellom IMDi og kommunen. Det er her viktig å være klar over at det er kommunen selv som må registrere bosettingsdato for disse personene. Det gjøres i IMDinett og dere kan sette dagens dato eller tidligere datoer som bosettingsdato. Personen vil da bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen.

Flyktningene har med seg kjæledyr, hva skal vi gjøre?

I forbindelse med forenklet kartlegging spørres det om hvorvidt flyktningene har med seg kjæledyr.

Ukraina har en annen dyrehelsestatus enn Norge og EU/EØS-området, for eksempel når det gjelder rabies, men også andre alvorlige smittsomme dyresykdommer. Det er derfor normalt sett strenge regler for innreise med kjæledyr fra Ukraina til Norge og andre land i EU og EØS. Det er gjort en rekke unntak for flyktninger fra Ukraina. Les mer om det her: Kjæledyr fra Ukraina / Pets from Ukraine (Mattilsynet)

Alle flyktninger fra Ukraina som har tatt med kjæledyret er blitt oppfordret til å registrere dette hos Mattilsynet. For bosettingskommunen er det derfor viktig å sjekke hvorvidt dette er blitt gjort.

Hva har flyktningene med seg av dokumentasjon på kjæledyr som er registrert hos Mattilsynet?

Alle flyktninger med kjæledyr skal ha med seg et vedtaksbrev fra Mattilsynet. Vedtaket viser at Mattilsynet har registrert og kontrollert dyret. Mattilsynet gjør dette for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og dyr her til lands. Mattilsynet ber om at alle kommuner som tar imot ukrainske flyktninger med dyr, forsikrer seg om at dyrene er registrert og kontrollert av Mattilsynet.

Hva gjør vi dersom kjæledyret ikke har fått et vedtaksbrev fra Mattilsynet?

Hvis eieren har ikke har et vedtaksbrev, må kommunen melde fra til ukraina@mattilsynet.no.

Mattilsynet har laget en plakat som kan skrives ut og henges opp i lokaler der flyktninger er innom: Please register your pet if you have come from Ukraine.

Elektronisk ID for flyktninger fra Ukraina, hvordan fungerer det?

Flyktninger fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Norge kan nå skaffe seg elektronisk ID (eID), slik at de kan ta i bruk digitale tjenester fra det offentlige. Det betyr at de kan få en enkel tilgang til tjenester som NAV, Lånekassen eller digital postkasse.

På norge.no ligger det tilrettelagt informasjon på ukrainsk om hvordan man kan bestille eID og hvilke vilkår man må oppfylle. Se her: Tilgang til digitale tjenester fra det offentlige (Norge.no)

Helse, barnehage, skole og øvrige kommunale tjenester

Hva må vi som kommune tenke på når det kommer til helsehjelp til flyktningene?

Det er kommunene som må ivareta helsetjenester til personer som bor i kommunen. Vi har samlet noen sentrale lenker som gir mer informasjon som er relevant for kommunene i sitt arbeid med helse og flyktninger.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratets har laget en samleside for informasjon om helserelatert informasjon om Ukraina-krisen. Denne temasiden er rettet hovedsakelig til kommuner, statsforvaltere og andre offentlige aktører. Her finner dere blant annet Helsedirektoratet sin nasjonale veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har laget en samleside for informasjon, nyheter og råd om flyktningers og asylsøkeres helse. Denne temasiden er rettet hovedsakelig mot helsetjenesten og kommunene.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

NKVTS har laget en samleside for råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Webinar

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har gjennomført webinar om helseutfordringer og helserettigheter for flyktninger fra Ukraina til norske kommuner. Opptaket av webinaret ligger tilgjengelig her: Helseutfordringer blant ukrainske flyktninger og helserettigheter (Helsedirektoratet).

Relevant regelverk, anbefalinger og tips til hva kommuner kan gjøre for å gi barna og familiene et trygt opphold i Norge. Med fokus om psykososial oppfølging, helsetjenester og tilbud om vaksinasjon for barn og unge og regelverket knyttet til skole- og barnehagetilbudet. Opptaket av webinaret ligger tilgjengelig her: Helse-, utdannings- og fritidstilbud til barn på flukt fra Ukraina (Helsedirektoratet).

Hvordan kan skoler og barnehager ta imot barn som har flyktet fra krigen i Ukraina?

Utdanningsdirektoratet har laget en samleside om hvordan ta imot flyktninger, og hvordan ivareta dem i skole og barnehage.

Webinar

Hvordan kan kommuner, gjennom barnehager, skoler, helse- og støttetjenester, bidra til å trygge hverdagen til barn, unge, deres foreldre eller følgepersoner. Hvordan avdekke behov og hvilke ressurser som er tilgjengelig. Se opptak av webinaret om psykososial støtte og oppfølging til barn, unge og familier som har flyktet fra Ukraina (Helsedirektoratet).

Har ukrainske barn som kommer som flyktninger rett til utdanning i Norge?

Alle barn i grunnskolealder i Norge har rett til grunnskoleopplæring, uavhengig av oppholdsstatus og bosted så lenge det er forventet at barna skal oppholde seg i Norge tre måneder eller mer. Denne retten skal oppfylles så snart som mulig og senest innen én måned.

Grunnskoleopplæring til barn og ungdom 6-16 år:
Når barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder har det også en plikt til å delta i grunnskoleopplæring. Det innebærer at foreldrene ikke kan velge om barna skal få opplæring.

Opplæring til ungdom og voksne 16-24 år:
Ungdom som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring*, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det stilles ikke krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring.

Personer som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har rett til å få videregående opplæring.

Søkeren må ha lovlig opphold i Norge.

* For eksempel gjennomført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Kilde: Regelverk for flyktninger og asylsøkere (udir.no)

Har voksne rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring?

Voksne kan ha rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, kan også rett til videregående opplæring for voksne.

Deltakelse i formell kompetanse kan inngå i introduksjonsprogrammet.

Kilder:

Hvordan har dette med menneskehandel, fare for utnytting og overgrep av sårbare grupper relevans i arbeidet med ukrainske flyktninger?

Krigen i Ukraina har skapt en raskt voksende humanitær krise der et stort antall mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, har flyktet fra landet. Mange er i en sårbar situasjon som kan utnyttes, både som ledd i transport og annen bistand fra privatpersoner/organiserte nettverk eller etter ankomst til Norge. Det er en bekymring for vold og overgrep, samt utnyttelse i menneskehandel til seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester.

Som følge av de store ankomstene har Norge innført en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fra Ukraina, hvor det er mindre kontaktpunkter mellom flyktningene og myndighetene ved og raskt etter ankomst. Dette gjør at kommunene nå får et større ansvar for å avdekke og hjelpe de flyktningene som kan være utsatt for menneskehandel, eller annen utnytting og overgrep.

På bakgrunn av dette har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) skrevet et brev der de oppfordrer kommunene til å øke oppmerksomheten om faren for at flyktninger fra Ukraina kan utsettes for menneskehandel eller annen utnytting og overgrep.

 

Fant du det du lette etter?