Praktiske forhold rundt bosetting av flyktninger

Sist oppdatert: 11. mars 2024

Informasjonen gjelder for bosetting av alle flyktninger, og der det er særskilte justeringer i forbindelse med bosetting av personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse (ukrainske flyktninger) er dette presisert. 

Anmodning om bosetting for 2024

Prognosene viser at behovet for bosetting i 2024 er beregnet til å være om lag 37 000 personer. Behovet for bosetting av 37 000 flyktninger gjeld for hele året. Flyktningene kommer fra både Ukraina og fra andre konfliktområde. 

Frist for å svare på anmodningen er 25. feburar 2024.

Det er uvisst hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor mange som vil komme til Norge, men det er venta at ankomstene vil være store også i tiden framover. Norge skal samtidig bosette flyktninger fra andre konfliktområder i verden, og det samla behovet for bosetting er derfor ventet å være høyt også i 2024.

Se mer informasjon om anmodningsprosessen for 2024.

Slik registrerer kommunen vedtaket 

Om bosettingsprosessen og fordeling av flyktninger

Hvordan foregår de ulike bosettingsprosessene?

På denne siden finner du visuelle framstillinger av hvordan bosettingen av flyktninger foregår - i fem ulike bosettingsprosesser. Nederst på siden har du også mulighet til å laste ned både stående og liggende versjoner av prosessene.

Kommunen ønsker å melde inn konkrete personer til IMDi for bosetting i kommunen. Hvordan går vi fram?

For å melde inn konkrete personer som befinner seg privat i kommunen eller hvor kommunen ønsker å inngå en avtale om avtalt selvbosetting, ber vi om at kommunen legger inn dette under Innmeldinger i IMDinett. Kommunen kan nå melde inn konkrete personer gjennom Innmeldinger også før de har fått innvilget oppholdstillatelse.

Hvorfor får vi fordelt andre grupper flyktninger enn ukrainere?

I tillegg til ukrainske flyktninger, er det også andre grupper som skal bosettes i 2024. Det er derfor viktig at kapasiteten til å bosette flyktninger kan justeres i tråd med det totale behovet. IMDi forutsetter at kommuner som vedtar bosetting kan bosette flyktninger av alle nasjonaliteter.

Registrering av forventet bosettingsuke

Når kommunen aksepterer fordelingen av flyktningene så skal det registreres forventet tidspunkt for bosetting av personen. Dette gjøres ved å notere hvilken uke kommunen er klar for at flyktningene kommer til kommunen. 

Denne datoen brukes for at flyktningene skal få vite når de skal flytte til bosettingskommunen, og er en viktig opplysning til mottaksansatte i deres planlegging og veiledning for flyktningene.  

At uketallet som settes inn gir et realistisk bilde for når bosettingen skjer er viktig for å gi forutsigbarhet for flyktningene, for at mottakene skal kunne planlegge flyttingen sammen med kommunene, og for at UDI skal kunne vite hvilken kapasitet de har på mottakene til enhver tid. 

Hvordan dette gjøres finnes på side 53 i brukerveiledningen (PDF)

Når kan kommunen forvente å få fordelinger av enkeltpersoner som skal bosettes?

For å kunne bosettes med offentlig hjelp, må UDI ha fattet vedtak om beskyttelse. De som skal bosettes skal også kartlegges. IMDi fordeler konkrete personer til kommunene fortløpende etter hvert som dette er på plass. Vi ser at i mange tilfeller får familiemedlemmer innvilget oppholdstillatelse på ulike tidspunkt. IMDi fordeler ikke familien til en kommune før hele familien har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Vi har bosatt privatboende/AMOT, hvorfor kommer ikke bosettingsdato frem på bosatt flyktning? 

Det er kommunen selv som må registrere bosetting og bosettingsdato for personer som ikke bor i mottak, men som bor privat eller har hatt AMOT-avtale med UDI før bosetting. 

Dersom personen er søkt ut (dvs. bosetting er avtalt mellom IMDi og kommunen), må du registrere bosettingsdato i IMDinett. Du setter dagens dato eller tidligere datoer som bosettingsdato. Personen vil da bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen. 

Integreringstilskuddet og tilskudd til bosetting av enslige mindreårige utløses først når personen er registrert bosatt. Det er derfor viktig å registrere alle bosettinger så tidlig som mulig. 

Vi opplever at mange flyktninger ikke er registrert med riktig adresse. Hvordan skal dette gjøres?

Alle som flytter i Norge har plikt til å melde flytting til et skattekontor innen 8 dager etter flyttingen, jfr. lov om folkeregistrering § 6-1. Det er personen selv som har ansvar for å melde flytting, men IMDi anbefaler at kommunene veileder bosatte flyktninger om denne plikten og viktigheten av å melde flytting, samt bistår de som trenger det med å fylle ut flyttemeldingen korrekt.
Skatteetaten har utarbeidet et informasjonsskriv om hvordan man hjelper nyankomne flyktninger med å få riktig adresse i Folkeregisteret, se informasjon-til-de-som-hjelper-nyankomne-flyktninger.pdf (skatteetaten.no)

Alternativ mottaksplass (AMOT) 

Hva er forskjell på alternativ mottaksplass og bosetting gjennom avtale mellom kommunen og IMDi

Alternativ mottaksplass er et alternativ til å bo i et vanlig asylmottak, men er en del av mottakssystemet for asylsøkere. Kommunen får en kompensasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og personene kan motta støtte til livsopphold og andre tilbud fra kommunen. UDI kan kontaktes på amot@udi.no.

Den midlertidige ordningen med alternativ mottaksplass (MAMOT) oppheves for fordrevne fra Ukraina. Dette betyr at det ikke lenger skal betales økonomisk støtte for ukrainere som velger å bo privat i stedet for i asylmottak. Fra og med 15.02.2024 er det ikke lenger mulig å søke.  For mer informasjon, se Midlertidig alternativ mottaksplass for personer fra Ukraina - UDI

Hvordan foregår bosetting av personer som har fått innvilget AMOT i en kommune? 

Personer som har fått innvilget AMOT, og som er i målgruppen for bosetting med offentlig hjelp, kan bli bosatt i en kommune etter at personene har fått innvilget opphold.
Henvendelsen om bosetting vil ofte gå til kommunen der personen allerede oppholder seg, hvis det ikke er spesielle omstendigheter som tilsier noe annet. Etter bosetting vil personen ha rett og plikt til introduksjonsprogram, og utløse integreringstilskudd fra IMDi til kommunen.

Dersom kommunen aksepterer forespørselen om bosetting, blir personen søkt ut og det er inngått avtale om bosetting mellom IMDi og kommunen. Kommunen må selv registrere bosettingsdatoen (dagens dato eller tidligere) i IMDinett Personen vil da bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen.

Privatboende

Hvordan kan jeg hjelpe en person som bor privat, og som ønsker å søke IMDi om bosetting med offentlig hjelp?

Privatboende er betegnelsen på tidligere mottaksbeboere som har valgt å flytte fra mottak og bor privat, eller personer som aldri har bodd i mottak.

Nå kan privatboende søke om å bli bosatt med offentlig hjelp ved å fylle ut et digitalt skjema. Skjemaet finnes på norsk, engelsk, ukrainsk og russisk.

Hvordan skal kommunen ivareta ukrainere som har ankommet eller ønsker å komme til kommunen?

Dersom personen har behov for å søke om oppholdstillatelse eller har behov for midlertidig innkvartering, se Være i Norge (UDI)

Dersom henvendelsen gjelder bosetting i kommunen, er det følgende alternativer:

  • Dersom flyktningen klarer seg uten økonomisk støtte eller introduksjonsprogram, står personen i utgangspunktet fritt til å bosette seg hvor som helst i landet. For å ha muligheter til introduksjonsprogram, -stønad og annen økonomisk bistand, må bosettingen skje gjennom avtale mellom kommunen og IMDi. En forutsetning for å bli bosatt med offentlig hjelp er at den det gjelder har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. For å bli bosatt med offentlig hjelp gjelder følgende:

    • Dersom flyktningen er registrert i mottakssystemet, og blir innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse, blir personen bosatt i en kommune.
    • Dersom flyktningen bor privat hos noen i kommunen, må personen søke om bosetting med offentlig hjelp før man kan bosettes i en kommune. Se vår informasjon om privatboende.
    • Dersom personen har funnet en bolig i kommunen, og ønsker å bosette seg i kommunen, se Bosetting av flyktninger som finner bolig på egen hånd. Henvendelser fra kommuner om avtalt selvbosetting skal legges inn i vår supportportal i IMDinett, eller i Innmeldinger i IMDinett.

Før en person fordeles til en kommune, skal det gjennomføres en kartlegging. Dersom det er kommuner som ønsker å bosette flyktninger med innvilget oppholdstillatelse før de er kartlagt, vil IMDi legge til rette for at kommunen får fordelt flyktningene og at kommunen selv kartlegger flyktningene etter bosetting.                                                         

Enslige mindreårige flyktninger 

Hvordan skal kommunen forholde seg til enslige mindreårige som befinner seg i kommunen?

I likhet med voksne og familier, må også barn registrere seg hos politiet og søke om oppholdstillatelse hos Udi: Være i Norge (UDI).

Ved innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, kan også enslige mindreårige bosettes i en kommune etter avtale mellom IMDi/Bufetat og kommunen.

For bosetting av denne gruppa gjelder følgende:

Kom barnet alene til Norge og bor nå privat hos andre?

  • Hvis barnet er under 15 år, er det Bufetat som skal kontaktes. Ta kontakt med Bufetat, region øst postmottak@bufetat.no telefon 46 61 60 89.
  • Er barnet over 15 år, er det IMDi som er riktig instans. Ta kontakt på bosettingem@imdi.no

Kom barnet til Norge sammen med en følgeperson (for eksempel tante/onkel, søsken), er det IMDi som skal kontaktes: bosettingem@imdi.no

Det er den enkelte kommune som må vurdere om barnet blir ivaretatt der det bor. Det er den lokale barneverntjenesten som må vurdere egnethet og om hvorvidt barnets følgepersoner er egnede omsorgspersoner. Enslige mindreårige har rett til å få oppnevnt en representant i Norge.

Informasjon som gjelder voksne flyktninger i denne gruppa, gjelder også for enslige mindreårige. Se også spørsmål om øvrige personer som befinner seg i kommunen.

Boliger

Vår kommune trenger flere boliger hvor vi kan bosette flyktninger. Hvor kan vi få bistand?

Husbanken har en nettside hvor kommunene og andre skal kunne finne relevant informasjon om boligframskaffelse til flyktninger.
Boliger til flyktninger på husbanken.no 

På siden er det informasjon om relevante økonomiske virkemidler som Husbanken forvalter, og lenker til nettsteder til hjelp for kommunenes arbeid med å framskaffe boliger til flyktninger.

Mange kommuner bruker ulike kanaler for å nå ut til sine innbyggere om at de ønsker flere boliger. Hjerterom – bolig til leie er en tjeneste fra finn.no som gjør det enklere for utleiere, kommuner og flyktninger å finne og hjelpe hverandre.

Huseierne har oversatt en rekke leiekontrakter til andre språk, deriblant ukrainsk. Oversatt leiekontrakt er til hjelp slik at begge parter vet hva de skriver under på. Huseierne presiserer at det er den norskspråklige leiekontrakten som skal underskrives av begge parter, ikke oversettelsen.

Leiekontrakt for Bolig - Fremmedspråklige oversettelser | Huseierne

Vi opplever at privatpersoner ønsker å stille boliger til disposisjon til flyktninger. Hva ønsker IMDi at vi skal gjøre?

Hvis kommunen vurderer at boligen kan brukes til bosetting av nyankomne flyktninger, skal boligen legges inn under Innmeldinger i IMDinett. Logg på (imdinett.no)

Dersom henvendelsen gjelder konkrete personer, skal kommunen ta kontakt med IMDi gjennom supportportal eller innmeldinger i IMDinett. Dette må gjøres for å vurdere om personen kan bosettes gjennom ordningen avtalt selvbosetting.

Hvordan bosette enslige, voksne flyktninger i bofelleskap?

En stor andel flyktninger som skal bosettes er enslige. Bofellesskap kan være aktuelt for enslige voksne som skal bosettes, i stedet for å finne en bolig til hver av disse.

Les mer om råd for kommuner som ønsker å etablere bofellesskap.

Flyktninger som reiser

Informasjon fra UDI knyttet til endringene for reiser til Ukraina fra 12.12.23

For å gjøre informasjon lettere tilgjengelig for kommunene har vi lagt inn informasjonen fra UDI. Det er UDI som må besvare spørsmål knyttet til det med tilbakekallelse.

«Fra og med 12. desember 2023 ble adgangen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge opphevet. Denne gruppen har tidligere hatt unntak fra instruks GI-03/2020, som instruerer UDI til å opprette tilbakekallssak i tilfeller hvor personer med beskyttelse til Norge reiser til hjemlandet. Dette unntaket er nå opphevet og ukrainske borgere med kollektiv beskyttelse som reiser tilbake til Ukraina vil vurderes for tilbakekall.

Det vil være mulig å gjennomføre reiser tilbake til Ukraina dersom man har et legitimt formål med reisen, men terskelen er svært høy for at dette godtas. Med legitimt formål menes et kort besøk for å gjøre noe som er helt nødvendig, for eksempel å besøke nært familiemedlem som er svært alvorlig syk, eller for å delta i en begravelse for et familiemedlem. Hverken UDI eller noe andre kan forhånds-godkjenne en slik reise. Det betyr at vi ikke kan godkjenne formålet med reisen før man reiser.

Ukrainere med kollektiv beskyttelse vil som alle andre flyktninger som har fått beskyttelse, selv være ansvarlig for å vurdere om de har et legitimt formål med reisen, og at dette formålet kan sannsynliggjøres, eksempelvis ved å fremvise helsedokumentasjon for sykt familiemedlem eller gjennom forklaring. Det vil være UDI som tar stilling til om hjemreisen hadde et legitimt formål når det skal vurderes til om tillatelsen skal tilbakekalles.

Det er ikke noen varslingsplikt til UDI eller PU. Det opprettes ikke noen egen informasjonskanal for dette.

Alle rettigheter som følger av tillatelse om kollektiv beskyttelse gjelder fram til de eventuelt blir tilbakekalt.»

Dersom flyktningene spør om hva dette betyr for dem så kan de henvises til nyinorge.no, her ligger informasjon på norsk, engelsk, russisk og ukrainsk.

En flyktning i kommunen ønsker å reise tilbake til Ukraina, hva må kommunen gjøre?

Det er viktig at kommunen etablerer en god dialog med bosatte flyktninger og åpner for spørsmål knyttet til det å reise fra Norge. Flyktningene har behov for informasjon om konsekvenser og rettigheter i forbindelse med retur, og kommunene har behov for en forutsigbarhet og avklaring på om hvorvidt de har tenkt å komme tilbake til Norge igjen. En god dialog med den det gjelder vil hjelpe kommunen med å ta vurderinger knyttet til tilskudd og bolig.
Fra og med 12. desember 2023 er det nye regler for reiser til Ukraina. Det strammes inn på adgangen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Hvis flyktninger reiser tilbake til Ukraina kan det få konsekvenser for oppholdstillatelsen. Les mer om dette på UDI sine sider: Har fått svar - UDI
Flyktningene bør også informeres om muligheten for å søke tilbakevending via UDI: Retur: Søk om tilbakevending - UDI

Eventuelle søknader om permisjon eller fravær i introduksjonsprogrammet er det kommunen som må vurdere.
Dersom flyktningene planlegger for at barn blir værende igjen alene i Norge, og boende hos slekt eller venner, så er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs.
Informasjon om vilkårene for oppholdstillatelse finner dere på udi.no. I tillegg bør flyktningene gjøres kjent med at alle som oppholde seg i utlandet i lenger enn seks måneder, må melde flytting. Dette gjøres på skatteetaten.no Skatteetaten. Dette er i utgangspunktet den enkelte flyktnings ansvar.

Hva må kommunen gjøre dersom en bosatt flyktning har reist?

Dersom kommunen får kjennskap til at det er personer som er bosatt med offentlig hjelp som har flyttet fra Norge, må kommunen melde inn dette gjennom en endringsmelding i IMDi Tilskudd. Dette ber vi om at gjøres så snart kommunen vet at flyktningene har flyttet fra Norge. Tilskuddet blir utbetalt til bosettingskommunen i tre påfølgende måneder (IMDis rundskriv for Integreringstilskot, punkt 3.2.8 «Tilskot ved dødsfall, tilbakevending til opphavslandet eller reise ut av landet av andre grunnar»).

IMDi har ikke anledning til å verifisere at personen har reist fra landet.

Flyktninger som er bosatt i kommunen er en del av kommunens kvote og IMDi vil ikke fordele nye flyktninger for å «erstatte» de som har reist tilbake.

Dersom det er barn som blir værende igjen alene i Norge, er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs.

Kommunen har inngått avtale om bosetting med IMDi, men nå har vi fått informasjon fra mottak om at flyktningen er reist fra Norge. Hva må kommunen gjøre?

IMDi ber kommunen melde dette inn gjennom vår supportportal. Det er utfordrende å verifisere at flyktningene har reist fra Norge, og IMDi har dessverre ikke muligheten for å sjekke dette. I de tilfellene hvor det er tvil, vil vi derfor vente med å avslutte bosettingssaken til anslått bosettingsuke er passert.

Ettersom flyktningene ikke er blitt bosatt i kommunen, vil IMDi trekke bosettingssaken fra kommunen og i den grad det er mulig, fordele nye flyktninger til kommunen.

Hva skal vi gjøre hvis flyktningen kommer tilbake til kommunen?

Flyktninger som er bosatt i en kommune etter avtale med IMDi, er innbygger i kommunen. Hvis de kommer tilbake til Norge etter et opphold i hjemlandet, må de ta kontakt med bosettingskommunen for eventuell bistand.

Dersom kommunen blir kontaktet av flyktninger som ennå ikke er blitt tildelt en kommune eller ikke har blitt bosatt med offentlig hjelp, kan de henvises til å ta kontakt med IMDi gjennom vårt kontaktsenter for vurdering av å få bosettingssaken sin åpnet igjen.

Dersom flyktningen allerede har fått tildelt en kommune vil IMDi i utgangspunktet fordele personen til den samme kommunen som ble tildelt før reise til utlandet.

Flyktninger som ikke har blitt tildelt en kommune kan få tilbud om bosetting i hvilken som helst kommune i Norge.

Kjæledyr

Unntakene for kjæledyr fra Ukraina er nå fjernet

Nyankomne som har med seg kjæledyr fra utlandet fra og med 15.02.24 kan ikke ha dem boende hos seg i asylmottak, etter at regjeringen besluttet at ordningen skulle opphøre fra denne datoen.
Denne endringen vil ikke gjelde de som allerede bor på asylmottak med sine kjæledyr i dag – disse vil fortsatt kunne ha kjæledyrene sine med seg i mottak mens de venter på å bli bosatt. IMDi kartlegger derfor fremdeles hvorvidt flyktningene har med kjæledyr i den forenklede kartleggingen.

For mer informasjon om dette, se informasjon til flyktninger fra Ukraina - UDI.

Fra 1.juli ble unntakene for kjæledyr fra Ukraina fjernet i både Norge og EU. Kjæledyr som kommer til Norge fra 1.juli, må oppfylle de vanlige kravene til dyrehelse og dermed følge de vanlige kravene til ID-merking, rabiesvaksinasjon, blodprøve, bendelormbehandling og helseattest. For mer informasjon om hvilke dyrehelsekrav som gjelder, se informasjon til flyktninger som reiser med kjæledyr fra Ukraina | Mattilsynet.

Elektronisk ID 

Elektronisk ID for flyktninger fra Ukraina, hvordan fungerer det?

Flyktninger fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Norge kan skaffe seg elektronisk ID. Nedenfor ligger oppdatert informasjon som kan deles med ukrainere i målgruppen. Skrivet gir en enkel forklaring på hvordan denne gruppen kan bestille og betale for elektronisk ID (e-ID) fra leverandøren Buypass, samt hvilke kriterier som gjelder. Informasjonen er vedlagt på norsk, ukrainsk og russisk.

IMDi ber om at de kommunale flyktningetjenestene formidler informasjonen til ukrainske beboere.

Mer informasjon om tilgang til digitale tjenester fra det offentlige finnes på norge.no - Access to digital services from the public sector | Norge.no. Her er det også informasjon på ukrainsk og russisk.

Helse, barnehage, skole og øvrige kommunale tjenester

Hva må vi som kommune tenke på når det kommer til helsehjelp til flyktningene?

Det er kommunene som må ivareta helsetjenester til personer som bor i kommunen. Vi har samlet noen sentrale lenker som gir mer informasjon som er relevant for kommunene i sitt arbeid med helse og flyktninger.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratets har laget en samleside for informasjon om helserelatert informasjon om Ukraina-krisen. Denne temasiden er rettet hovedsakelig til kommuner, statsforvaltere og andre offentlige aktører. Her finner dere blant annet Helsedirektoratet sin nasjonale veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har laget en samleside for informasjon, nyheter og råd om flyktningers og asylsøkeres helse. Denne temasiden er rettet hovedsakelig mot helsetjenesten og kommunene.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

NKVTS har laget en samleside for råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Webinar

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har gjennomført webinar om helseutfordringer og helserettigheter for flyktninger fra Ukraina til norske kommuner. Opptaket av webinaret ligger tilgjengelig her: Helseutfordringer blant ukrainske flyktninger og helserettigheter (Helsedirektoratet).

Relevant regelverk, anbefalinger og tips til hva kommuner kan gjøre for å gi barna og familiene et trygt opphold i Norge. Med fokus om psykososial oppfølging, helsetjenester og tilbud om vaksinasjon for barn og unge og regelverket knyttet til skole- og barnehagetilbudet. Opptaket av webinaret ligger tilgjengelig her: Helse-, utdannings- og fritidstilbud til barn på flukt fra Ukraina (Helsedirektoratet).

Hvordan kan skoler og barnehager ta imot barn som har flyktet fra krigen i Ukraina?

Utdanningsdirektoratet har laget en samleside om hvordan ta imot flyktninger, og hvordan ivareta dem i skole og barnehage.

Webinar

Hvordan kan kommuner, gjennom barnehager, skoler, helse- og støttetjenester, bidra til å trygge hverdagen til barn, unge, deres foreldre eller følgepersoner. Hvordan avdekke behov og hvilke ressurser som er tilgjengelig. Se opptak av webinaret om psykososial støtte og oppfølging til barn, unge og familier som har flyktet fra Ukraina (Helsedirektoratet).

Har ukrainske barn som kommer som flyktninger rett til utdanning i Norge?

Alle barn i grunnskolealder i Norge har rett til grunnskoleopplæring, uavhengig av oppholdsstatus og bosted så lenge det er forventet at barna skal oppholde seg i Norge tre måneder eller mer. Denne retten skal oppfylles så snart som mulig og senest innen én måned.

Grunnskoleopplæring til barn og ungdom 6-16 år:
Når barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder har det også en plikt til å delta i grunnskoleopplæring. Det innebærer at foreldrene ikke kan velge om barna skal få opplæring.

Opplæring til ungdom og voksne 16-24 år:
Ungdom som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det stilles ikke krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring.

Personer som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har rett til å få videregående opplæring.

Søkeren må ha lovlig opphold i Norge.

Har voksne rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring?

Voksne kan ha rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, kan også rett til videregående opplæring for voksne.

Deltakelse i formell kompetanse kan inngå i introduksjonsprogrammet.

Kilder:

Hvordan har dette med menneskehandel, fare for utnytting og overgrep av sårbare grupper relevans i arbeidet med ukrainske flyktninger?

Krigen i Ukraina har skapt en raskt voksende humanitær krise der et stort antall mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, har flyktet fra landet. Mange er i en sårbar situasjon som kan utnyttes, både som ledd i transport og annen bistand fra privatpersoner/organiserte nettverk eller etter ankomst til Norge. Det er en bekymring for vold og overgrep, samt utnyttelse i menneskehandel til seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester.

Som følge av de store ankomstene har Norge innført en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fra Ukraina, hvor det er mindre kontaktpunkter mellom flyktningene og myndighetene ved og raskt etter ankomst. Dette gjør at kommunene nå får et større ansvar for å avdekke og hjelpe de flyktningene som kan være utsatt for menneskehandel, eller annen utnytting og overgrep.

På bakgrunn av dette har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) skrevet et brev der de oppfordrer kommunene til å øke oppmerksomheten om faren for at flyktninger fra Ukraina kan utsettes for menneskehandel eller annen utnytting og overgrep.

Informasjon hos andre myndigheter

Fant du det du lette etter?