Om bosetting av ukrainske flyktninger i kommunene

Sist oppdatert: 10. november 2023

Anmodning om bosetting for 2024

Prognosene viser at behovet for bosetting i 2024 er beregnet til å være om lag 37 000 personer. Behovet for bosetting av 37 000 flyktninger gjeld for hele året. Flyktningene kommer fra både Ukraina og fra andre konfliktområde. 

Frist for å svare på anmodningen er 25.feburar 2024.

Det er uvisst hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor mange som vil komme til Norge, men det er venta at ankomstene vil være store også i tiden framover. Norge skal samtidig bosette flyktninger fra andre konfliktområder i verden, og det samla behovet for bosetting er derfor ventet å være høyt også i 2024.

Se mer informasjon om anmodningsprosessen for 2024.

Anmodning om bosetting for 2023 

I november 2022 ba IMDi alle norske kommuner om å ta imot til sammen 35 000 flyktninger i 2023. Prognosene over bosettingsbehovet har økt siden IMDis anmodning i fjor høst. Det var derfor ikke nok bosettingsplasser til å bosette alle flyktninger som var ventet å ha behov for det. Det ble nødvendig å bygge opp mer bosettingskapasitet i kommunene. IMDi iverksatte derfor en justert anmodning for 2023. Se mer informasjon om anmodningsprosessen for 2023.

IMDi gikk ut med justert anmodning 26. mai om bosetting av totalt 38 000 flyktninger, 7000 flere enn det antallet kommunene hadde fattet vedtak om å bosette. 405 plasser ble holdt av for bosetting av enslige mindreårige uten følgeperson. Økningen er først og fremst knyttet til økte ankomster av flyktninger fra Ukraina.

Frist for å svare på anmodningen var 31.august.  For statusbildet 31.august, se: «Kommunene har vedtatt å bosette 34.000 flyktninger hittil i år»

IMDi oppdaterer ukentlig tallene for vedtaksplasser, både på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå her (Bosettingstall 2023).

Behovet for bosetting gjelder for hele året. Situasjonen kan fremdeles endre seg, det betyr at det endelige behovet for bosetting i 2023 kan bli høyere eller lavere enn det vi har kjennskap til nå.

IMDi legger til grunn at bosettingen i kommunen kan fortsette i påvente av politisk behandling i kommunen i tråd med praksis.  

Slik registrerer kommunen vedtaket 

Om bosettingsprosessen og fordeling av flyktninger

Hvordan foregår de ulike bosettingsprosessene?

På denne siden finner du visuelle framstillinger av hvordan bosettingen av flyktninger foregår - i fem ulike bosettingsprosesser. Nederst på siden har du også mulighet til å laste ned både stående og liggende versjoner av prosessene.

Kommunen ønsker å melde inn konkrete personer til IMDi for bosetting i kommunen. Hvordan går vi fram?

For å melde inn konkrete personer som befinner seg privat i kommunen eller hvor kommunen ønsker å inngå en avtale om avtalt selvbosetting, ber vi om at kommunen legger inn dette under Innmeldinger i IMDinett. Kommunen kan nå melde inn konkrete personer gjennom Innmeldinger også før de har fått innvilget oppholdstillatelse.

Hvorfor får vi fordelt andre grupper flyktninger enn ukrainere?

I tillegg til ukrainske flyktninger, er det også andre grupper som skal bosettes i 2022. Det er derfor viktig at kapasiteten til å bosette flyktninger kan justeres i tråd med det totale behovet. IMDi forutsetter at kommuner som vedtar bosetting kan bosette flyktninger av alle nasjonaliteter.

Registrering av forventet bosettingsuke

Når kommunen aksepterer fordelingen av flyktningene så skal det registreres forventet tidspunkt for bosetting av personen. Dette gjøres ved å notere hvilken uke kommunen er klar for at flyktningene kommer til kommunen. 

Denne datoen brukes for at flyktningene skal få vite når de skal flytte til bosettingskommunen, og er en viktig opplysning til mottaksansatte i deres planlegging og veiledning for flyktningene.  

At uketallet som settes inn gir et realistisk bilde for når bosettingen skjer er viktig for å gi forutsigbarhet for flyktningene, for at mottakene skal kunne planlegge flyttingen sammen med kommunene, og for at UDI skal kunne vite hvilken kapasitet de har på mottakene til enhver tid. 

Hvordan dette gjøres finnes på side 53 i brukerveiledningen (PDF)

Når kan kommunen forvente å få fordelinger av enkeltpersoner som skal bosettes?

For å kunne bosettes med offentlig hjelp, må UDI ha fattet vedtak om beskyttelse. De som skal bosettes skal også kartlegges. IMDi fordeler konkrete personer til kommunene fortløpende etter hvert som dette er på plass. Vi ser at i mange tilfeller får familiemedlemmer innvilget oppholdstillatelse på ulike tidspunkt. IMDi fordeler ikke familien til en kommune før hele familien har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Vi har bosatt privatboende/AMOT, hvorfor kommer ikke bosettingsdato frem på bosatt flyktning? 

Det er kommunen selv som må registrere bosetting og bosettingsdato for personer som ikke bor i mottak, men som bor privat eller har hatt AMOT-avtale med UDI før bosetting. 

Dersom personen er søkt ut (dvs. bosetting er avtalt mellom IMDi og kommunen), må du registrere bosettingsdato i IMDinett. Du setter dagens dato eller tidligere datoer som bosettingsdato. Personen vil da bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen. 

Integreringstilskuddet og tilskudd til bosetting av enslige mindreårige utløses først når personen er registrert bosatt. Det er derfor viktig å registrere alle bosettinger så tidlig som mulig. 

Vi opplever at mange flyktninger ikke er registrert med riktig adresse. Hvordan skal dette gjøres?

Alle som flytter i Norge har plikt til å melde flytting til et skattekontor innen 8 dager etter flyttingen, jfr. lov om folkeregistrering § 6-1. Det er personen selv som har ansvar for å melde flytting, men IMDi anbefaler at kommunene veileder bosatte flyktninger om denne plikten og viktigheten av å melde flytting, samt bistår de som trenger det med å fylle ut flyttemeldingen korrekt.
Skatteetaten har utarbeidet et informasjonsskriv om hvordan man hjelper nyankomne flyktninger med å få riktig adresse i Folkeregisteret, se informasjon-til-de-som-hjelper-nyankomne-flyktninger.pdf (skatteetaten.no)

Alternativ mottaksplassering (AMOT) 

Hva er forskjellen på alternativ mottaksplassering og bosetting gjennom avtale mellom kommunen og IMDi (bosetting med offentlig hjelp)?

Alternativ mottaksplassering er et alternativ til å bo i et vanlig asylmottak, men er en del av mottakssystemet for asylsøkere. Kommunen får en kompensasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og personene kan motta støtte til livsopphold og andre tilbud fra kommunen. Selv om oppholdstillatelse er innvilget har personene ikke rett og plikt til introduksjonsprogram etter integreringsloven, se informasjon om krisen i Ukraina (UDI). UDI kan kontaktes på amot@udi.no.

Personer som har fått innvilget AMOT og er i målgruppa for bosetting med offentlig hjelp, kan deretter bli bosatt i en kommune. Kommunen må ta kontakt med IMDi gjennom supportportalen når personene har fått innvilget opphold. Henvendelsen vil ofte gå til kommunen der personen allerede oppholder seg, hvis det ikke er spesielle omstendigheter som tilsier noe annet. Etter bosetting vil personen ha rett og plikt til introduksjonsprogram, og utløse integreringstilskudd fra IMDi til kommunen. Personen vil vises i IMDinett som «bosatt» og telle på kommunens vedtatte bosettingskvote.

Avtalt selvbosetting går ut på at flyktninger som ikke har fått tildelt en bosettingskommune, finner en bolig selv.

Flyktninger som finner bolig på egen hånd må ta kontakt med kommunen boligen ligger i for å avklare muligheter. Hvis kommunen kan ta imot flyktningen, må kommunen avtale dette med IMDi. Kommunen kan deretter godkjenne husleiekontrakten.

Flyktninger som blir bosatt på denne måten inngår da i antallet flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. De beholder også retten til introduksjonsprogram og alle andre sosiale rettigheter.

Vi ber kommunene bruke funksjonen Innmeldinger i IMDinett for å melde inn personer for avtalt selvbosetting.

Hvordan foregår bosetting av personer som har fått innvilget AMOT i en kommune? 

Personer som har fått innvilget AMOT og deretter får innvilget en oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting med offentlig hjelp, kan bosettes i en kommune. Kommunen må ta kontakt med IMDi gjennom supportportalen og melde inn at personen har fått oppholdstillatelse. Personen vil deretter bli fordelt til kommunen han/hun bor i, med mindre det foreligger særskilte grunner til det.

Dersom kommunen aksepterer forespørselen om bosetting, blir personen søkt ut og det er inngått avtale om bosetting mellom IMDi og kommunen. Det er her viktig å være klar over at det er kommunen selv som må registrere bosettingsdato for disse personene. Det gjøres i IMDinett og dere kan sette dagens dato eller tidligere datoer som bosettingsdato. Personen vil da bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen.

Privatboende 

Hvordan kan jeg hjelpe en person som bor privat, og som ønsker å søke IMDi om bosetting med offentlig hjelp?

Privatboende er betegnelsen på tidligere mottaksbeboere som har valgt å flytte fra mottak og bor privat, eller personer som aldri har bodd i mottak.

Nå kan privatboende søke om å bli bosatt med offentlig hjelp ved å fylle ut et digitalt skjema. Skjemaet finnes på norsk, engelsk, ukrainsk og russisk.

Hvordan skal kommunen ivareta ukrainere som har ankommet eller ønsker å komme til kommunen?

Dersom personen har behov for å søke om oppholdstillatelse eller har behov for midlertidig innkvartering, se Være i Norge (UDI)

Dersom henvendelsen gjelder bosetting i kommunen, er det følgende alternativer:

  • Dersom flyktningen klarer seg uten økonomisk støtte eller introduksjonsprogram, står personen i utgangspunktet fritt til å bosette seg hvor som helst i landet. For å ha muligheter til introduksjonsprogram, -stønad og annen økonomisk bistand, må bosettingen skje gjennom avtale mellom kommunen og IMDi. En forutsetning for å bli bosatt med offentlig hjelp er at den det gjelder har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. For å bli bosatt med offentlig hjelp gjelder følgende:

    • Dersom flyktningen er registrert i mottakssystemet, og blir innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse, blir personen bosatt i en kommune.
    • Dersom flyktningen bor privat hos noen i kommunen, må personen søke om bosetting med offentlig hjelp før man kan bosettes i en kommune. Se vår informasjon om privatboende.
    • Dersom personen har funnet en bolig i kommunen, og ønsker å bosette seg i kommunen, se Bosetting av flyktninger som finner bolig på egen hånd. Henvendelser fra kommuner om avtalt selvbosetting skal legges inn i vår supportportal i IMDinett, eller i Innmeldinger i IMDinett.

Før en person fordeles til en kommune, skal det gjennomføres en kartlegging. Dersom det er kommuner som ønsker å bosette flyktninger med innvilget oppholdstillatelse før de er kartlagt, vil IMDi legge til rette for at kommunen får fordelt flyktningene og at kommunen selv kartlegger flyktningene etter bosetting.                                                         

Enslige mindreårige flyktninger 

Hvordan skal kommunen forholde seg til enslige mindreårige som befinner seg i kommunen?

I likhet med voksne og familier, må også barn registrere seg hos politiet og søke om oppholdstillatelse hos Udi: Være i Norge (UDI).

Ved innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, kan også enslige mindreårige bosettes i en kommune etter avtale mellom IMDi/Bufetat og kommunen.

For bosetting av denne gruppa gjelder følgende:

Kom barnet alene til Norge og bor nå privat hos andre?

  • Hvis barnet er under 15 år, er det Bufetat som skal kontaktes. Ta kontakt med Bufetat, region øst postmottak@bufetat.no telefon 46 61 60 89.
  • Er barnet over 15 år, er det IMDi som er riktig instans. Ta kontakt på bosettingem@imdi.no

Kom barnet til Norge sammen med en følgeperson (for eksempel tante/onkel, søsken), er det IMDi som skal kontaktes: bosettingem@imdi.no

Det er den enkelte kommune som må vurdere om barnet blir ivaretatt der det bor. Det er den lokale barneverntjenesten som må vurdere egnethet og om hvorvidt barnets følgepersoner er egnede omsorgspersoner. Enslige mindreårige har rett til å få oppnevnt en representant i Norge.

Informasjon som gjelder voksne flyktninger i denne gruppa, gjelder også for enslige mindreårige. Se også spørsmål om øvrige personer som befinner seg i kommunen.

Boliger

Vår kommune trenger flere boliger hvor vi kan bosette flyktninger. Hvor kan vi få bistand?

Husbanken har en nettside hvor kommunene og andre skal kunne finne relevant informasjon om boligframskaffelse til flyktninger.
Boliger til flyktninger på husbanken.no 

På siden er det informasjon om relevante økonomiske virkemidler som Husbanken forvalter, og lenker til nettsteder til hjelp for kommunenes arbeid med å framskaffe boliger til flyktninger.

Mange kommuner bruker ulike kanaler for å nå ut til sine innbyggere om at de ønsker flere boliger. Hjerterom – bolig til leie er en tjeneste fra finn.no som gjør det enklere for utleiere, kommuner og flyktninger å finne og hjelpe hverandre.

Huseierne har oversatt en rekke leiekontrakter til andre språk, deriblant ukrainsk. Oversatt leiekontrakt er til hjelp slik at begge parter vet hva de skriver under på. Huseierne presiserer at det er den norskspråklige leiekontrakten som skal underskrives av begge parter, ikke oversettelsen.

Leiekontrakt for Bolig - Fremmedspråklige oversettelser | Huseierne

Vi opplever at privatpersoner ønsker å stille boliger til disposisjon til flyktninger. Hva ønsker IMDi at vi skal gjøre?

Hvis kommunen vurderer at boligen kan brukes til bosetting av nyankomne flyktninger, skal boligen legges inn under Innmeldinger i IMDinett. Logg på (imdinett.no)

Dersom henvendelsen gjelder konkrete personer, skal kommunen ta kontakt med IMDi gjennom supportportal eller innmeldinger i IMDinett. Dette må gjøres for å vurdere om personen kan bosettes gjennom ordningen avtalt selvbosetting.

Hvordan bosette enslige, voksne flyktninger i bofelleskap?

En stor andel flyktninger som skal bosettes er enslige. Bofellesskap kan være aktuelt for enslige voksne som skal bosettes, i stedet for å finne en bolig til hver av disse.

Les mer om råd for kommuner som ønsker å etablere bofellesskap.

Flyktninger som reiser

En flyktning i kommunen ønsker å reise tilbake til Ukraina, hva må kommunen gjøre?

Det er viktig at kommunen etablerer en god dialog med bosatte flyktninger og åpner for spørsmål knyttet til det å reise fra Norge. Flyktningene har behov for informasjon om konsekvenser og rettigheter i forbindelse med retur, og kommunene har behov for en forutsigbarhet og avklaring på om hvorvidt de har tenkt å komme tilbake til Norge igjen. En god dialog med den det gjelder vil hjelpe kommunen med å ta vurderinger knyttet til tilskudd og bolig.

Flyktningene bør også informeres om muligheten for å søke tilbakevending via UDI: Retur: Søk om tilbakevending - UDI

Eventuelle søknader om permisjon eller fravær i introduksjonsprogrammet er det kommunen som må vurdere.

Dersom flyktningene planlegger for at barn blir værende igjen alene i Norge, og boende hos slekt eller venner, så er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs.

Informasjon om vilkårene for oppholdstillatelse finner dere på www.udi.no. I tillegg bør flyktningene gjøres kjent med at alle som oppholde seg i utlandet i lenger enn seks måneder, må melde flytting. Dette gjøres på Skatteetaten. Dette er i utgangspunktet den enkelte flyktnings ansvar.

Hva må kommunen gjøre dersom en bosatt flyktning har reist?

Dersom kommunen får kjennskap til at det er personer som er bosatt med offentlig hjelp som har flyttet fra Norge, må kommunen melde inn dette gjennom en endringsmelding i IMDi Tilskudd. Dette ber vi om at gjøres så snart kommunen vet at flyktningene har flyttet fra Norge. Tilskuddet blir utbetalt til bosettingskommunen i tre påfølgende måneder (IMDis rundskriv for Integreringstilskot, punkt 3.2.8 «Tilskot ved dødsfall, tilbakevending til opphavslandet eller reise ut av landet av andre grunnar»).

IMDi har ikke anledning til å verifisere at personen har reist fra landet.

Flyktninger som er bosatt i kommunen er en del av kommunens kvote og IMDi vil ikke fordele nye flyktninger for å «erstatte» de som har reist tilbake.

Dersom det er barn som blir værende igjen alene i Norge, er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs.

Kommunen har inngått avtale om bosetting med IMDi, men nå har vi fått informasjon fra mottak om at flyktningen er reist fra Norge. Hva må kommunen gjøre?

IMDi ber kommunen melde dette inn gjennom vår supportportal. Det er utfordrende å verifisere at flyktningene har reist fra Norge, og IMDi har dessverre ikke muligheten for å sjekke dette. I de tilfellene hvor det er tvil, vil vi derfor vente med å avslutte bosettingssaken til anslått bosettingsuke er passert.

Ettersom flyktningene ikke er blitt bosatt i kommunen, vil IMDi trekke bosettingssaken fra kommunen og i den grad det er mulig, fordele nye flyktninger til kommunen.

Hva skal vi gjøre hvis flyktningen kommer tilbake til kommunen?

Flyktninger som er bosatt i en kommune etter avtale med IMDi, er innbygger i kommunen. Hvis de kommer tilbake til Norge etter et opphold i hjemlandet, må de ta kontakt med bosettingskommunen for eventuell bistand.

Dersom kommunen blir kontaktet av flyktninger som ennå ikke er blitt tildelt en kommune eller ikke har blitt bosatt med offentlig hjelp, kan de henvises til å ta kontakt med IMDi gjennom vårt kontaktsenter for vurdering av å få bosettingssaken sin åpnet igjen.

Dersom flyktningen allerede har fått tildelt en kommune vil IMDi i utgangspunktet fordele personen til den samme kommunen som ble tildelt før reise til utlandet.

Flyktninger som ikke har blitt tildelt en kommune kan få tilbud om bosetting i hvilken som helst kommune i Norge.

Kjæledyr

Unntakene for kjæledyr fra Ukraina er nå fjernet

Fra 1.juli ble unntakene for kjæledyr fra Ukraina fjernet i både Norge og EU. Kjæledyr som kommer til Norge fra 1.juli, må oppfylle de vanlige kravene til dyrehelse og dermed følge de vanlige kravene til ID-merking, rabiesvaksinasjon, blodprøve, bendelormbehandling og helseattest.

For hunder og katter betyr det at de må være ID-merket, rabiesvaksiner, tatt blodprøve av, de må være behandlet mot revens lille bendelorm og de må ha en helseattest fra offentlig veterinær i avsenderlandet. Kjæledyr som kommer til Norge fra 1. juli og som ikke oppfyller dyrehelsekravene, må oppholdes i karantene som eier må betale, returneres direkte til Ukraina eller avlives.
Mattilsynet ber om hjelp fra alle som bistår ukrainske flyktninger til å informere om at de vanlige dyrehelsekravene for å komme inn i Norge nå gjelder.

Informasjon om hvilke dyrehelsekrav som gjelder er oversatt til ukrainsk, engelsk og russisk, og finnes på Mattilsynets nettsider: Informasjon til flyktninger som reiser med kjæledyr fra Ukraina.

IMDi kartlegger fremdeles hvorvidt flyktningene har med kjæledyr i den forenklede kartleggingen.

Elektronisk ID 

Elektronisk ID for flyktninger fra Ukraina, hvordan fungerer det?

Flyktninger fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Norge kan nå skaffe seg elektronisk ID (eID), slik at de kan ta i bruk digitale tjenester fra det offentlige. Det betyr at de kan få en enkel tilgang til tjenester som NAV, Lånekassen eller digital postkasse.

På norge.no ligger det tilrettelagt informasjon på ukrainsk om hvordan man kan bestille eID og hvilke vilkår man må oppfylle. Se her: Tilgang til digitale tjenester fra det offentlige (Norge.no)

Helse, barnehage, skole og øvrige kommunale tjenester

Hva må vi som kommune tenke på når det kommer til helsehjelp til flyktningene?

Det er kommunene som må ivareta helsetjenester til personer som bor i kommunen. Vi har samlet noen sentrale lenker som gir mer informasjon som er relevant for kommunene i sitt arbeid med helse og flyktninger.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratets har laget en samleside for informasjon om helserelatert informasjon om Ukraina-krisen. Denne temasiden er rettet hovedsakelig til kommuner, statsforvaltere og andre offentlige aktører. Her finner dere blant annet Helsedirektoratet sin nasjonale veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har laget en samleside for informasjon, nyheter og råd om flyktningers og asylsøkeres helse. Denne temasiden er rettet hovedsakelig mot helsetjenesten og kommunene.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

NKVTS har laget en samleside for råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Webinar

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har gjennomført webinar om helseutfordringer og helserettigheter for flyktninger fra Ukraina til norske kommuner. Opptaket av webinaret ligger tilgjengelig her: Helseutfordringer blant ukrainske flyktninger og helserettigheter (Helsedirektoratet).

Relevant regelverk, anbefalinger og tips til hva kommuner kan gjøre for å gi barna og familiene et trygt opphold i Norge. Med fokus om psykososial oppfølging, helsetjenester og tilbud om vaksinasjon for barn og unge og regelverket knyttet til skole- og barnehagetilbudet. Opptaket av webinaret ligger tilgjengelig her: Helse-, utdannings- og fritidstilbud til barn på flukt fra Ukraina (Helsedirektoratet).

Hvordan kan skoler og barnehager ta imot barn som har flyktet fra krigen i Ukraina?

Utdanningsdirektoratet har laget en samleside om hvordan ta imot flyktninger, og hvordan ivareta dem i skole og barnehage.

Webinar

Hvordan kan kommuner, gjennom barnehager, skoler, helse- og støttetjenester, bidra til å trygge hverdagen til barn, unge, deres foreldre eller følgepersoner. Hvordan avdekke behov og hvilke ressurser som er tilgjengelig. Se opptak av webinaret om psykososial støtte og oppfølging til barn, unge og familier som har flyktet fra Ukraina (Helsedirektoratet).

Har ukrainske barn som kommer som flyktninger rett til utdanning i Norge?

Alle barn i grunnskolealder i Norge har rett til grunnskoleopplæring, uavhengig av oppholdsstatus og bosted så lenge det er forventet at barna skal oppholde seg i Norge tre måneder eller mer. Denne retten skal oppfylles så snart som mulig og senest innen én måned.

Grunnskoleopplæring til barn og ungdom 6-16 år:
Når barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder har det også en plikt til å delta i grunnskoleopplæring. Det innebærer at foreldrene ikke kan velge om barna skal få opplæring.

Opplæring til ungdom og voksne 16-24 år:
Ungdom som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring*, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det stilles ikke krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring.

Personer som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har rett til å få videregående opplæring.

Søkeren må ha lovlig opphold i Norge.

* For eksempel gjennomført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Kilde: Regelverk for flyktninger og asylsøkere (udir.no)

Har voksne rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring?

Voksne kan ha rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, kan også rett til videregående opplæring for voksne.

Deltakelse i formell kompetanse kan inngå i introduksjonsprogrammet.

Kilder:

Hvordan har dette med menneskehandel, fare for utnytting og overgrep av sårbare grupper relevans i arbeidet med ukrainske flyktninger?

Krigen i Ukraina har skapt en raskt voksende humanitær krise der et stort antall mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, har flyktet fra landet. Mange er i en sårbar situasjon som kan utnyttes, både som ledd i transport og annen bistand fra privatpersoner/organiserte nettverk eller etter ankomst til Norge. Det er en bekymring for vold og overgrep, samt utnyttelse i menneskehandel til seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester.

Som følge av de store ankomstene har Norge innført en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fra Ukraina, hvor det er mindre kontaktpunkter mellom flyktningene og myndighetene ved og raskt etter ankomst. Dette gjør at kommunene nå får et større ansvar for å avdekke og hjelpe de flyktningene som kan være utsatt for menneskehandel, eller annen utnytting og overgrep.

På bakgrunn av dette har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) skrevet et brev der de oppfordrer kommunene til å øke oppmerksomheten om faren for at flyktninger fra Ukraina kan utsettes for menneskehandel eller annen utnytting og overgrep.

Informasjon hos andre myndigheter

Fant du det du lette etter?