Praktiske forhold rundt bosetting av flyktninger

Se illustrasjoner som viser hvordan flyktninger bosettes gjennom fem ulike bosettingsprosesser. Illustrasjonene kan også lastes ned nederst på siden.

For å melde inn konkrete personer som oppholder seg privat i kommunen, eller hvor kommunen ønsker å inngå en avtale om avtalt selvbosetting, ber vi om at kommunen legger inn dette under «Innmeldinger» i IMDinett. Dette kan også gjøres før personen har fått innvilget oppholdstillatelse. 

IMDi må til enhver tid bosette de flyktningene som har fått innvilget oppholdstillatelse fra UDI og er i målgruppen for bosetting med offentlig hjelp. Dette uavhengig av familiesammensetning, bakgrunn og liknende. Det er derfor viktig at kommunens kapasitet til å bosette flyktninger kan justeres i tråd med det totale behovet. IMDi forutsetter at kommuner som vedtar bosetting kan bosette flyktninger av alle nasjonaliteter. 

Når kommunen aksepterer fordelingen av flyktningene så skal det registreres forventet tidspunkt for bosetting av personen. Dette gjøres ved å notere hvilken uke kommunen er klar for at flyktningene kommer til kommunen. 

Denne datoen brukes for at flyktningene skal få vite når de skal flytte til bosettingskommunen, og er en viktig opplysning til mottaksansatte i deres planlegging og veiledning for flyktningene.  

At uketallet som settes inn gir et realistisk bilde for når bosettingen skjer er viktig for å gi forutsigbarhet for flyktningene, for at mottakene skal kunne planlegge flyttingen sammen med kommunene, og for at UDI skal kunne vite hvilken kapasitet de har på mottakene til enhver tid. 

Hvordan dette gjøres finnes på side 53 i brukerveiledningen (PDF)

For å kunne bosettes med offentlig hjelp, må UDI ha fattet vedtak om beskyttelse. De som skal bosettes skal også kartlegges. IMDi fordeler konkrete personer til kommunene fortløpende etter hvert som dette er på plass. Vi ser at i mange tilfeller får familiemedlemmer innvilget oppholdstillatelse på ulike tidspunkt. IMDi fordeler ikke familien til en kommune før hele familien har fått innvilget oppholdstillatelse. 

I saker hvor personer oppholder seg utenfor mottak i påvente av bosetting (privatboende eller alternativt mottaksplasserte, AMOT) må kommunen selv registrere faktisk bosettingsdato i IMDinett. 

Bosettingsdato kan ikke registreres før kommunen har godtatt fordelingen og personen er søkt ut, som vil si at det har blitt inngått avtale om bosetting mellom IMDi og kommunen. Når kommunen har registrert bosettingsdato i IMDinett vil personen bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen. 

Det er ikke mulig å tilbakedatere bosettingsdato.   

Integreringstilskuddet og tilskudd for bosetting av enslige mindreårige utløses først når personen er registrert bosatt. Det er derfor viktig å registrere alle bosettinger så tidlig som mulig. 

• Veiledning til hvordan du registrerer bosettingsdato

Alle som flytter i Norge har plikt til å melde flytting til et skattekontor innen 8 dager etter flyttingen, jfr. lov om folkeregistrering § 6-1. Det er personen selv som har ansvar for å melde flytting, men IMDi anbefaler at kommunene veileder bosatte flyktninger om denne plikten og viktigheten av å melde flytting, samt bistår de som trenger det med å fylle ut flyttemeldingen korrekt. 

Skatteetaten har utarbeidet et informasjonsskriv om hvordan man hjelper nyankomne flyktninger med å få riktig adresse i Folkeregisteret, se informasjon-til-de-som-hjelper-nyankomne-flyktninger.pdf (skatteetaten.no)

Alternativ mottaksplass (AMOT) er en ordning for personer som har rett til å bo i asylmottak. Ordningen forvaltes av UDI, og kommunen kan frivillig inngå avtale med UDI om å tilby bolig og nødvendig oppfølging.

Bosetting gjennom avtale med IMDi gjelder personer som har fått oppholdstillatelse og skal bosettes i en kommune med offentlig hjelp.

Les mer om ordningen på udi.no - Alternativ mottaksplass

Spørsmål om ordningen kan rettes til amot@udi.no.

Personer som har fått innvilget alternativ mottaksplass (AMOT) og som er i målgruppen for bosetting med offentlig hjelp, kan bosettes i en kommune etter at de har fått oppholdstillatelse.

Bosettingsforespørselen sendes som hovedregel til kommunen der personen allerede oppholder seg, med mindre særlige forhold tilsier noe annet.

Når personen bosettes, får vedkommende rett og plikt til introduksjonsprogram etter gjeldende regelverk, og kommunen mottar integreringstilskudd.

Når kommunen aksepterer forespørselen, inngår IMDi og kommunen en avtale om bosetting. Deretter blir personen søkt ut.

Kommunen må selv registrere bosettingsdato i IMDinett. Datoen kan være tidligst datoen kommunen takket ja/tidligst utsøkt dato. Når bosettingsdatoen er registrert, blir personen inkludert i kommunens oversikt over bosatte flyktninger.

Se veiledning for hvordan du registrerer bosettingsdato i IMDinett (PowerPoint-presentasjon)

Privatboende er personer som bor utenfor asylmottak. Dette kan være personer som har flyttet ut av mottak før de fikk oppholdstillatelse, eller personer som aldri har bodd i mottak.

Personer som bor privat, har fått en oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting, og ønsker bosetting med offentlig hjelp, må selv søke IMDi om dette.

Saksbehandlingstiden er normalt rundt tre uker. I perioder med mange søknader kan behandlingstiden være lengre..  

I enkelte saker kan IMDi ha behov for flere opplysninger. Dersom det er nødvendig, vil IMDi kontakte søkeren. 

Les mer om ordningen og finn søknadsskjema på siden:Søknad om bosetting med offentlig hjelp for privatboende

Som voksne og familier må enslige mindreårige registrere seg hos politiet og søke oppholdstillatelse hos UDI.

Kommunen finner informasjon om bosetting av enslige mindreårige på siden om enslige mindreårige flyktninger. Informasjonen er også relevant for kommuner der enslige mindreårige oppholder seg privat i påvente av oppholdstillatelse, eller som ikke er bosatt med offentlig hjelp.

Enslige mindreårige som bor privat og ønsker bosetting med offentlig hjelp, må selv søke IMDi om dette. Vergen/representanten, eller den enslige mindreårige må kontakte IMDi innen seks måneder etter at politiet har informert om vedtaket om oppholdstillatelse. Hvis fristen ikke overholdes, mister de muligheten til å bli bosatt med offentlig hjelp – på lik linje med andre privatboende flyktninger. Den enslige mindreårige fyller selv ut søknadsskjemaet.

Den enslige mindreårige fyller selv ut søknadsskjemaet. Verge eller representant bes hjelpe den enslige mindreårige med utfyllingen av søknaden.

Les mer om ordningen og finn søknadsskjema på siden:Søknad om bosetting med offentlig hjelp for privatboende

Bufdir har utarbeidet en tolkningsuttalelse om barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige som ikke bor i omsorgssenter eller i mottak, og som ikke er bosatt med offentlig hjelp.

Les mer i tolkningsuttalelsen: Enslige mindreårige asylsøkere som flytter privat før formell bosetting særlig om barneverntjenestens ansvar

På siden om enslige mindreårige flyktninger finnes praktisk informasjon om bosetting av både barn og unge:

• med og uten følgeperson
• enslige mindreårige som har status som enslige mindreårige, men som bosettes etter at de har fylte 18 år

Husbanken har informasjon til kommuner om boligfremskaffelse til flyktninger. Dette inkluderer økonomiske virkemidler og andre relevante ressurser som kan støtte kommunens arbeid med boligtilgang.

Les mer på Boliger til flyktninger - Husbanken

Mange kommuner bruker ulike kanaler for å komme i kontakt med utleiere i lokalsamfunnet. Tjenesten Hjerterom - Bolig til leie (via Finn.no) gjør det enklere for utleiere, kommuner og flyktninger å finne hverandre.

Tips: Huseierne har oversatt flere standard leiekontrakter til ulike språk. Den norske kontrakten er juridisk bindende og må signeres av begge parter. Oversettelsene kan bidra til at begge parter forstår innholdet bedre.

Les mer på Oversettelser av leiekontrakt for bolig | Huseierne

Hvis kommunen vurderer at boligen kan brukes til bosetting av nyankomne flyktninger, kan den registreres under «Innmeldinger» i IMDinett.

Dersom henvendelsen gjelder konkrete flyktninger som selv har skaffet bolig, regnes dette som avtalt selvbosetting. Les mer om ordningen bosetting av flyktninger som finner bolig på egen hånd.

Mange flyktninger som skal bosettes er enslige voksne. Kommunen kan vurdere bofellesskap som alternativ til å skaffe egen bolig til hver enkelt.

Les mer på bofellesskap for enslige, voksne flyktninger.

Personer med kollektiv beskyttelse kan ikke enger reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge, uten at det kan få konsekvenser for oppholdstillatelsen deres.

Kommunen bør ha god dialog med bosatte flyktninger om konsekvenser og rettigheter ved opphold i utlandet. Dette gir flyktningen nødvendig informasjon og gir kommunen oversikt som kan være relevant for vurderinger knyttet til tilskudd og bolig.

UDI behandler søknader fra utlendinger som ønsker å besøke eller bo i Norge. Opphold i utlandet kan påvirke oppholdstillatelsen.

Les mer på Jeg vil reise ut av Norge - UDI

Flyktningen bør også informeres om at opphold i utlandet i mer enn seks måneder må meldes til Folkeregisteret Flytte fra Norge - Skatteetaten

Eventuelle søknader om permisjon eller fravær i introduksjonsprogrammet vurderes av kommunen.

Flyktningen bør informeres om at det kan være mulig å få økonomisk støtte til tilbakevending. Ordningen forvaltes av UDI.

Les mer på: Flytte hjem: Søke om tilbakevending - UDI

Hvis et barn blir værende i Norge uten foreldre og bor hos slekt eller andre private, må kommunen vurdere om barnet blir forsvarlig ivaretatt, og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige.

Barn som etterlates i Norge etter bosetting, får i utgangspunktet ikke status som enslige mindreårige og utløser ikke tilskudd for enslige mindreårige.

Hvis kommunen får kjennskap til at en flyktning som er bosatt med offentlig hjelp har flyttet ut av Norge, skal dette meldes til IMDi. Dette er nødvendig for korrekt beregning og utbetaling av tilskudd.

• Meld fra via endringsmelding i IMDis tilskuddsløsning eller via IMDis supportportal for tilskudd, og oppgi måned for utflytting/utvandringen.
• Tilskuddet utbetales til bosettingskommunen i tre måneder etter utflytting, jf. IMDis rundskriv for Integreringstilskudd punkt 3.2.8.
• IMDi kan ikke verifisere at personen faktisk har reist fra Norge.
• Offentlige virksomheter har plikt til å melde fra til Skatteetaten dersom opplysninger ikke samsvarer med Folkeregisteret. Les mer på Tips om feil i Folkeregisteret - Skatteetaten

Flyktninger som har reist tilbake, erstattes ikke automatisk i kommunens bosettingskvote.

Hvis mottak melder at en flyktning har reist fra Norge, skal kommunen registrere dette i IMDi supportportal for bosetting. 

IMDi kan ikke verifisere om flyktningen faktisk har reist fra Norge. Ved tvil vil bosettingssaken først avsluttes når forventet bosettingsuke er passert.

Når flyktningen ikke blir bosatt, trekkes bosettingssaken fra kommunen. IMDi kan deretter, så langt det er mulig, fordele nye flyktninger til kommunen.

UDI ar publisert informasjon om personer med kollektiv beskyttelse som har returnert til Norge etter et lengre opphold i utlandet og/eller opphold i hjemlandet.

Formålet er å gi svar på praktiske spørsmål som kan oppstå i slike saker, gi kommunene kunnskap om hva personen kan forvente ved retur, og være et støtteverktøy i kommunens dialog med personer som har kommet tilbake til Norge.

Les mer om personer med kollektiv beskyttelse som returnerer til Norge - UDI

Personer med kollektiv beskyttelse kunne tidligere i enkelte tilfeller reise tilbake til landet de har flyktet fra. Dette innebærer at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som nå returnerer til Norge etter et lengre opphold i utlandet, må avklare sin oppholdsstatus med norske utlendingsmyndigheter.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som har oppholdt seg lenge i utlandet og deretter returnerer til Norge, må avklare om oppholdstillatelsen fortsatt er gyldig.

For å få bekreftet status på oppholdstillatelsen, må personen ta kontakt med lokalt politi eller UDIs veiledningstjeneste.

UDI gir kun informasjon om en persons sak dersom personen selv tar kontakt, møter opp personlig, eller har gitt skriftlig fullmakt til en annen.

UDI må ha mottatt gyldig fullmakt før de kan gi opplysninger til andre om saken.

1. Flyktninger uten gyldig tillatelse
   Hvis personen ønsker å bli i Norge, må vedkommende møte opp ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde og registrere seg på nytt som asylsøker, eller søke om annen oppholdstillatelse dersom det er grunnlag for det.
   
   Dersom personen ikke får eller ikke søker om ny tillatelse, må vedkommende forlate Norge.
   
   Personer som registrerer seg på nytt som asylsøkere får status og rettigheter som asylsøker, og kan få tilbud om plass i mottak mens søknaden om beskyttelse behandles.

2. Flyktninger med gyldig oppholdstillatelse
   Det gis normalt kun ett tilbud om bosetting med offentlig hjelp. Ikke alle som returnerer, vil derfor ha rett til ny bosetting. Dette avhenger av personens status da vedkommende forlot Norge.
   
   Dersom personen ikke tidligere har vært bosatt med offentlig hjelp i en kommune, må kommunen kontakte IMDi for å få avklart status.Saken meldes via IMDis supportportal for bosetting

Det er UDI som har ansvaret for asylmottakene og for tildeling av plass i mottak.

Personer som ønsker plass i mottak, må selv ta kontakt med UDI. Kommunen skal ikke gjøre vurderinger av rett til mottaksplass.

Mer informasjon finnes på: Bo i eller flytte fra mottak - UDI

Opphold i asylmottak er frivillig. Det betyr at en person ikke er pliktig til å bo i mottak dersom vedkommende kan forsørge seg selv, eller har familie eller andre i Norge som kan gi bolig og økonomisk støtte.

For å motta økonomiske ytelser fra UDI må man bo i mottak. Denne gruppen omfattes ikke av IMDis tilskuddsordninger.

i mottak, må vedkommende selv ta kontakt med UDI, som vurderer om personen kan få tilbud om plass i mottak.

Se mer informasjon om bosetting av ulike grupper

Se også: Bo i eller flytte fra mottak - UDI

Det er UDI som om vurderer og behandler saker om oppholdstillatelse. UDI kan fatte vedtak om at en oppholdstillatelse ikke lenger skal gjelde.

Frem til det er fattet et endelig vedtak om tilbakekall, regnes oppholdstillatelsen som gyldig. Personen har da de samme rettighetene som tidligere.

Kommunen skal derfor legge til grunn at oppholdstillatelsen er gyldig fram til det foreligger et endelig vedtak om tilbakekall.

IMDi kan ikke uttale seg om vurderinger knyttet til tilbakekall av oppholdstillatelse.

Les mer om dette på UDI sine nettsider: 

• Jeg vil reise ut av Norge
• Miste en tillatelse: Midlertidig oppholdstillatelse med flyktningstatus (beskyttelse/asyl) eller kollektiv beskyttelse

Ja, det finnes oversatt informasjon om hva offentlige myndigheter kan hjelpe med på nettsiden Ny i Norge.Informasjonen er tilgjengelig på engelsk, russisk og ukrainsk.

Ny i Norge gir en samlet oversikt over tjenester og rettigheter i Norge på flere språk.

Med elektronisk ID får flyktninger tilgang til digitale tjenester fra stat og kommune.

Skatteetaten har informasjon om hvordan man kan få elektronisk ID, og hva som kreves for å bruke offentlige digitale tjenester Få elektronisk ID - Skatteetaten.

Skatteetaten har også tilpasset informasjon for fordrevne fra Ukraina om blant annet norsk identitetsnummer, flytting, skatt, bruk av utenlandsregistrert bil og hvordan en kan få elektronisk ID. Les mer på skatteetaten.no: Informasjon til deg som er asylsøker fra Ukraina.

Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som bor i kommunen. Dette gjelder også flyktninger, som skal ha tilgang til helsetjenester på lik linje med øvrige innbyggere.

Helsedirektoratet ar samlet informasjon og veiledning som er relevant for kommunenes arbeid med helse og flyktninger. Kommunen kan blant annet finne veileder for:

• Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente - Helsedirektoratet

• Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp) - Helsedirektoratet

   sosiale tiltak ved kriser, ulykker og katastroferopeMestring, samhørighet og håp), hvor asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente omtales særskilt. 

Helsedirektoratet har i tillegg en samleside for informasjon om helserelatert informasjon om Ukraina-krigen  Denne temasiden er hovedsakelig rettet mot kommuner, Statsforvalter og andre offentlige aktører. Selv om samlesiden er knyttet til Ukraina-krisen, er mye av informasjonen også svært relevant for bosetting av andre flyktninger.  

Folkehelseinstituttet har laget en samleside for informasjon, nyheter og råd om flyktningers og asylsøkeres helse. Denne temasiden er rettet hovedsakelig mot helsetjenesten og kommunene. Les mer her:

NKVTS har laget en samleside for råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger og andre som berøres av kriser, katastrofer og krig. råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Utdanningsdirektoratet ar laget en samleside med informasjon om hvordan skoler og barnehager kan ta imot flyktninger, og hvordan de kan ivareta barn som er bosatt. Les mer her:

Siden gir veiledning om mottak, opplæring og oppfølging i skole og barnehage.

Alle barn i grunnskolealder i Norge har rett til grunnskoleopplæring dersom det er forventet at de skal oppholde seg i landet i mer enn tre måneder. Retten gjelder uavhengig av oppholdsstatus og bosted.

Retten til opplæring skal oppfylles så snart som mulig, og senest innen én måned.

Barn i grunnskolealder (6–16 år) har plikt til å delta i opplæringen. Foreldrene kan ikke velge bort opplæringen.

Ungdom og unge voksne (16–24 år) kan ha rett til videregående opplæring etter søknad, dersom vilkårene er oppfylt. Det er ikke krav om norskkompetanse ved inntak. Også voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

Deltakelse i formell kompetanse kan inngå i introduksjonsprogrammet.

Forebygging av negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, menneskehandel og annen utnytting er en viktig del av arbeidet med bosetting av flyktninger.

Økt bosetting på kort tid kan gi færre kontaktpunkter mellom flyktninger og offentlige myndigheter før bosetting. Kommunen bør derfor være oppmerksom på sårbarhet og risiko for utnytting og sørge for nødvendig oppfølging.

I april 2022 ble det sendt ett felles brev fra Bufdir, Politidirektoratet, IMDi og UDI til kommunene om økt oppmerksomhet på risiko for menneskehandel, utnytting og overgrep. Brevet ble sendt som en forebyggende aksjon mot menneskehandel og utnyttelse av sårbare flyktninger fra Ukraina. 

Les brevet: Informasjon til kommunene om menneskehandel, utnytting og overgrep