Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker

Hvem er i målgruppen?

Målgruppen for tilskuddsordningen er bosatte flyktninger med en alvorlig kjent funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelsen må ha oppstått eller ha sitt opphav i tiden før personen ble bosatt. Personer i målgruppen for tilskuddet har en medisinsk og individuelt dokumentert funksjonsnedsettelse, som har medført en betydelig nedsatt funksjon og et betydelig hjelpebehov for å kunne fungere i hverdagen.

Alvorlig kjent funksjonsnedsettelse innebærer her

• et tap av, alvorlig skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske, kognitive eller biologiske funksjoner
• alvorlig fysisk funksjonsnedsettelse som lammelser og mangel på syn, tale eller hørsel
• alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser
• alvorlige atferdsvansker og atferdsforstyrrelser som er sosialt uakseptert, utagerende og aggressiv oppførsel og selvskading, med et gjentatt mønster
• alvorlig rusproblem med overdreven bruk av alkohol eller andre rusmidler

Barn som blir født inntil seks måneder etter at mor er bosatt i en kommune, er også med i målgruppen for tilskuddsordningen.

Vilkår for å få tilskudd

Funksjonsnedsettelsen må dokumenteres

Funksjonsnedsettelsen til personen, må være dokumentert å ha oppstått eller ha sitt opphav i tiden før bosetting. Søknader for T1 må som hovedregel dokumenteres fra kommunal helsetjeneste. Søknader for T2 må som hovedregel dokumenteres av kommunelege /psykolog eller spesialisthelsetjeneste.

Hvem kan kommunen søke tilskudd for?

Kommunen kan søke om tilskudd for personer som faller innenfor integreringstilskuddsordningen, og er bosatt etter avtale mellom staten og kommunen. Familiegjenforente inngår i målgruppen bare dersom de er bosatt etter særskilt avtale mellom stat og kommune.

Slik skal tilskuddet brukes

Tilskuddet skal dekke ekstraordinære kommunale utgifter for tiltak som er satt inn med bakgrunn i personens funksjonsnedsettelse og/eller atferdsvansker. Tilskuddsordningen gjelder utgifter som ikke dekkes av andre offentlige instanser eller tilskudd.

Mer om hva tilskuddet kan og ikke kan brukes til

Ekstratilskuddet dekker utgifter knyttet direkte til oppfølgingen av personen og dekker derfor bare direkte lønnsutgifter. Med «direkte lønnsutgifter» menes lønn knyttet til direkte brukertid, det vil si når tjenesteyteren samhandler direkte med brukeren.

Dette kan tilskuddet ikke brukes til: Vikarutgifter, administrativt arbeid, opplæring og veiledning, reisetid med videre faller utenfor ordningen. Dette gjelder både når kommunen utfører tjenester selv, og når dere kjøper tjenester fra private leverandører.

Sosiale utgifter: I tillegg til direkte lønnsutgifter kan sosiale utgifter som feriepenger, arbeidsgivers andel av pensjon og arbeidsgiveravgift dekkes.

Bofellesskap: I bofellesskap vil direkte lønnsutgifter si lønn til personellet som er til stede for å være tilgjengelig for personen det gjelder.

Undervisningspersonell: Direkte lønnsutgifter for undervisningspersonell vil si lønn for de utførte timene personellet underviser personen, og lønn for de utførte timene undervisningspersonellet bruker til før- og etterarbeid. Også her faller annet administrativt arbeid, kompetanseheving, strategisk planlegging og andre oppgaver utenfor ordningen.

Tolk: Direkte lønnsutgifter for tolk vil si lønn for timer der personen det gjelder, er til stede og i samtale med tolken. Administrativt arbeid, reisetid, for- og etterarbeid og tolkebruk som ikke er tilknyttet øvrige innvilgede tiltak, faller utenfor ordningen.

Tiltakene og de ekstraordinære utgiftene må dokumenteres:

Tilrådning av tiltak: Tiltak dekkes som hovedregel i tråd med tilråding fra kommunal helsetjeneste, kommunelege eller psykolog, spesialisthelsetjeneste eller PPT.

Beskrivelse av tiltak og ekstraordinære utgifter: For alle kommunale tiltak og tjenester der utgiften anses å være ekstraordinær, må dere legge ved beskrivelse av tiltak og redegjøre for hva dere regner som ekstraordinære utgifter.

Hvordan dere har kommet fram til beløpet: Dere må vise tydelig hvordan dere har kommet fram til det omsøkte beløpet for hvert av tiltakene.

Enkeltvedtak: For kommunale tiltak og tjenester der det etter loven er krav om enkeltvedtak, legger dere ved dette. Omfanget på tiltaket må komme fram i vedtaket. Tjenester som ikke er levert, faller utenfor tilskuddsordningen.

For enslige mindreårige: I søknader som gjelder enslige mindreårige, må kommunen i tillegg redegjøre særskilt for hva som er ekstraordinære utgifter utover det som dekkes av særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

For liste over eksempler på tiltak som tilskuddet kan dekke, se rundskriv for tilskuddsordningen, punkt 1.3. For at utgiftene til kommunen skal dekkes gjennom tilskuddsordningen, må kommunen også innfri de øvrige kravene til tilskuddsordningen i tråd med regelverket.

Slik fordeler IMDi tilskuddet

IMDi fatter vedtak om å utbetale tilskudd etter en helhetlig skjønnsvurdering av søknadens vedlagte dokumentasjon. IMDi vurderer dokumentasjonen på grunnlag av målgruppe-tilknytning, og hvilke tiltak som i størst grad kan bidra til at målene for ordningene nås.

Kommunen kan for første eller andre tilskuddsår søke om enten tilskudd 1 eller tilskudd 2.

Tilskudd 1 er et engangstilskudd og kan tildeles for enten første eller andre tilskuddsår. Tilskudd 1 kan det ikke søkes om etter å ha fått innvilget tilskudd 2. Kostnadene dere søker å få dekket, må være på minimum 100 000 kroner.

Dersom dere har fått innvilget tilskudd 1 og deretter avdekker at det må settes inn flere tiltak som vil gi en kostnad på over 200 000 kroner, kan dere søke om å få omgjort innvilget tilskudd 1 til tilskudd 2 innen utgangen av den innvilgede tilskuddsperioden. Dere må da sende oppdatert informasjon i tråd med dokumentasjonskravene for tilskudd 2. Når det blir gjort om på tilskudd skal utbetalingsbeløpet av tilskudd 1 komme til fratrekk ved utbetaling av tilskudd 2.

Tilskudd 2 kan tildeles årlig i integreringstilskuddsperioden, det vil si i maksimalt fem år. Kostnader kommunen kan få dekket, må være på minimum 200 000 kroner. Enslige mindreårige kan utløse tilskudd 2 til og med den tilskuddsperioden de fyller 20 år, selv om integreringstilskuddsperioden har utløpt.

Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse og/eller alvorlige atferdsvansker som bosettes fra UDIs særskilte botilbud, kan utløse tilskudd 2 i inntil ti år. Med «UDIs særskilte botilbud» mener vi tilrettelagt avdeling, særskilt bo- og omsorgsløsning og særskilt pleie- og omsorgsløsning.

Vertskommunen har ansvaret for å ivareta barns helse- og omsorgsbehov fram til fylte 18 år. Barn med omfattende helse- og omsorgsbehov, bosatt fra 1. januar 2024, som tilsier plassering i UDIs særskilte botilbud, kan utløse tilskudd 2 i inntil ti år. Helse- og omsorgsbehovet må dokumenteres av vertskommunene og bekreftes av UDI.

Tabell: Satser for tilskudd fordelt etter tilskudd og bosettingsår 

  

Bosettingsår	Tilskudd 1	Tilskudd 2
2024	196 400 kroner	Inntil 1 608 000 kroner*
2023	196 400 kroner	Inntil 1 520 000 kroner*
2022	196 400 kroner	Inntil 1 520 000 kroner
2021	196 400 kroner	Inntil 1 430 000 kroner

* For personer som bosettes fra UDIs botilbud særskilt bo- og omsorgsløsning og særskilt pleie- og omsorgsløsning etter 16. juni 2023, er satsen for tilskudd 2 på inntil 2,5 mill. kroner.

Satsen for tilskuddsbeløp og gjeldende rundskriv blir fastsatt av når den omsøkte tilskuddsperioden starter. For eksempel vil omsøkt tilskuddsperiode 2. februar 2023 –1. februar 2024 følge gjeldende sats og rundskriv for 2023.

Slik søker dere

Søknaden leverer dere i portalen IMDi Tilskudd. Dere skal legge ved all dokumentasjon og dialog omkring saken og søknaden i portalen. Oppdatert dokumentasjon skal legges ved søknaden hvert år dere søker, med mindre IMDi har oppgitt noe annet i tidligere tilskuddsbrev. Det er viktig at dere setter dere godt inn i rundskriv og veileder før dere leverer søknaden. Se veiledning om pålogging og bruk og vanlige spørsmål og svar om tilskudd for personer med nedsatt funksjonsevne eller adferdsvansker.

Søknadsfrister

Ved førstegangssøknad for tilskuddsår 1 eller 2 er søknadsfristen 14 måneder etter bosettingsdatoen. Søknadsfristen er deretter to måneder etter at det enkelte tilskuddsåret er passert. For å kunne søke om tilskudd for senere år må førstegangssøknaden tidligere være innvilget. Det første tilskuddsåret starter på bosettingsdatoen og varer i ett år, deretter starter påfølgende tilskuddsår på samme dato neste år. Kommunen må levere søknad om utsatt søknadsfrist i IMDi Tilskudd innenfor den opprinnelige søknadsfristen.

Eksempel på søknadsfrister for bosettingsdatoen 13. oktober 2023:

• Tilskuddsår 1: Periode 13. oktober 2023–12. oktober 2024, frist 13. desember 2024
• Tilskuddsår 2: Periode 13. oktober 2024–12. oktober 2025, frist 13. desember 2025 dersom innvilget år 1, frist 13. desember 2024 dersom førstegangssøknad
• Tilskuddsår 3: Periode 13. oktober 2025–12. oktober 2026, frist 13. desember 2026
• Tilskuddsår 4: Periode 13. oktober 2026–12. oktober 2027, frist 13. desember 2027
• Tilskuddsår 5: Periode 13. oktober 2027–12. oktober 2028, frist 13. desember 2028

For barn født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune, er søknadsfristen 14 måneder fra barnets fødsel.

Dokumentasjon dere må legge ved søknaden

Søknaden skal inneholde

• informert samtykke
• helsefaglig dokumentasjon
• beskrivelse av tiltak med kostnadsberegning
• budsjett og regnskap for tilskudd 2
• enkeltvedtak om kommunale tjenester

Dokumentasjonen skal omhandle tilskuddsperioden det søkes om. Under beskriver vi den påkrevde dokumentasjonen nærmere:

Informert samtykke

Utlevering av personopplysninger til IMDi er i de fleste tilfeller hjemlet i lov, men ikke for opplysninger som er omfattet av taushetsplikt etter helsepersonelloven, se integreringsloven § 42 annet avsnitt. For slike opplysninger må taushetsplikten oppheves gjennom et informert samtykke der det uttrykkelig kommer fram hvilket helsepersonell og/eller hvilke helsevirksomheter som fritas fra taushetsplikten, og at fritaket bare gjelder opplysninger som er relevante og nødvendige for å avgjøre søknaden om tilskudd. Dette gjelder også uttalelse fra PPT. Dersom helsepersonell, helsevirksomheter eller PPT skal gi ny informasjon, må dere innhente samtykke fra personen det gjelder, på nytt.

For at samtykket skal være gyldig, må personen det gjelder, ha fått informasjon om hvilke opplysninger det er snakk om, fått se dokumentasjonen, fått vite hvordan dokumentasjonen skal brukes, og eventuelle konsekvenser av dette.

Helsefaglig dokumentasjon

Søknaden skal inneholde en fagkyndig utredning og kartlegging av funksjonsnivå og vurdering av hjelpebehov, som regel fra offentlig helsetjeneste. Utredningen skal være utfyllende gjennomført på bakgrunn av individuell kartlegging, og den skal inkludere opplysninger om når tilstanden oppstod, symptomer og forventet prognose.

Tilskudd 1:

Som hovedregel er det nok med erklæring fra kommunal helsetjeneste. Henvisning til utredning hos spesialisthelsetjenesten og/eller erklæring fra annen kommunal tjeneste som har inngående kjennskap til personens funksjonsnedsettelse, kan godkjennes så lenge erklæringen dokumenterer personens funksjonsnedsettelse og hjelpebehov.

Tilskudd 2, år 1 til 3:

Søknader for første, andre og tredje tilskuddsår må dere dokumentere gjennom legeerklæring fra kommunelege eller psykolog for søknad T2. Henvisning til utredning hos spesialisthelsetjenesten kan godkjennes så lenge erklæringen dokumenterer personens funksjonsnedsettelse og hjelpebehov.

Tilskudd 2, år 4 og 5:

Søknader fra og med fjerde tilskuddsår vil som hovedregel kreve utredning fra spesialisthelsetjenesten. Utredning fra kommunal psykologspesialist, opplysninger fra politi og rettsvesen, undersøkelsesrapport og vedtak fra barnevern eller vedtak fra barneverns- og helsenemnda kan godkjennes så lenge utredningen dokumenterer personens funksjonsnedsettelse og hjelpebehov. Fagkyndig spesialisterklæring med tverrfaglig utredning fra andre relevante offentlige faginstanser som har inngående kjennskap til personens funksjonsnedsettelse, kan godkjennes så lenge utredningen dokumenterer personens funksjonsnedsettelse og hjelpebehov.

Når er saken tilstrekkelig dokumentert for hele tilskuddsperioden?

Når T2 er innvilget første gang basert på en utredning fra spesialisthelsetjenesten som sannsynliggjør varigheten på den alvorlige funksjonsnedsettelsen for den resterende tilskuddsperioden, vil IMDi som hovedregel ikke etterspørre dokumentasjon på funksjonsnedsettelsen de påfølgende årene. Dersom vanskene er dokumentert til ikke å være varige, eller er tentative, vil IMDi kreve oppdatert utredning i løpet av tilskuddsperioden.

Beskrivelse av tiltak med kostnadsberegning

I søknadsskjemaet i IMDi Tilskudd skal dere kort beskrive igangsatte eller planlagte tiltak med bakgrunn i personens funksjonsnedsettelse og hjelpebehov. Beskrivelsen skal inneholde nærmere informasjon om det enkelte tiltaket dere søker tilskudd for, og hvorfor dere har satt i gang eller planlagt tiltaket. Det må stå tydelig hvordan dere har kommet fram til det omsøkte beløpet for hvert tiltak.

Bare direkte lønnsutgifter kan dekkes:

Rundskrivet stiller krav om at det bare er direkte lønnsutgifter som kan dekkes av denne ordningen. Med «direkte lønnsutgifter» mener vi lønn knyttet til brukertid, altså når tjenesteyteren samhandler direkte med brukeren. Administrativt arbeid, opplæring og veiledning, reisetid med videre faller utenfor tilskuddsordningen.

Synliggjøring av kostnader i grensesnittet til andre tilskuddsordninger:

Kostnadsberegningen må synliggjøre at utgiftene er ekstraordinære, altså utover det som dekkes av integreringstilskudd, særskilt tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og utgifter som dekkes gjennom andre offentlige instanser eller tilskudd.

Søker dere om støtte til tiltak som også støttes av andre offentlige instanser eller tilskudd, må dere dokumentere at kommunen har søkt og har ytterligere utgifter (eventuelt egenandeler) som ikke er dekket etter innvilget støtte fra disse instansene.

Dere må vise tydelig gjennom forklaring og utregning hvordan kommunen har kommet fram til omsøkte beløp for hvert tiltak. Forutsetningen for å dekke direkte lønnsutgifter er at det dokumenteres i søknaden hva som ligger til grunn for kostnadene grunnlønn, og de sosiale utgiftene til feriepenger, arbeidsgivers andel av pensjonen og arbeidsgiveravgift.

Budsjett og regnskap for tilskudd 2

For alle søknader beskriver dere de ekstraordinære utgiftene i søknadsskjemaet. Dere skal spesifisere hvor mye hvert enkelt tiltak koster for gjeldende tilskuddsperiode, og hvordan kommunen har kommet fram til det omsøkte beløpet for hvert enkelt tiltak.

Utgiftene skal følge tilskuddsåret. Dersom en person er bosatt 2. februar 2023, skal utgiftene for første tilskuddsår gjelde for perioden 2. februar 2023 til 1. februar 2024.

For tilskudd 2 skal dere legge ved regnskapsrapport signert av saksbehandler og økonomiansvarlig i kommunen. Søker dere budsjettbasert, ettersendes regnskapsrapport for T2 etter tilskuddsperioden, mens for regnskapsbaserte søknader legger dere ved regnskapet i søknaden.

Øvrig dokumentasjon

Dette skal dere legge ved:

For tjenester der loven setter krav om enkeltvedtak, skal dere legge ved det gyldige enkeltvedtaket.

I søknader der det søkes om å få dekket utgifter til pedagogiske tiltak, legger dere ved fortrinnsvis utredning og tilråding av tiltak fra PPT og kommunens enkeltvedtak om pedagogiske tiltak.

Dette skal dere ikke legge ved i søknaden:

journal eller epikrise med mindre dette dokumenterer funksjonsnedsettelsen i søknaden

individuelle planer eller opplæringsplaner for personen det gjelder

timelister

Utbetaling

IMDi utbetaler tilskuddet fire ganger per år, til de tidspunktene som er oppgitt i tilskudds brevet.

Slik skal dere rapportere

Kommunen rapporterer det faktiske forbruket av tilskuddsmidler tilknyttet tilskudd 2 gjennom regnskap, signert av saksbehandler og økonomiansvarlig i kommunen.

Regnskapsrapporteringen skal være mottatt av IMDi innen to måneder etter at den aktuelle tilskuddsperioden har utløpt. Det er ikke krav til regnskapsrapportering på tilskudd 1.

Har tiltaksutgiftene vært høyere enn innvilget tilskuddsbeløp, kan dere søke om å få disse dekket i forbindelse med at dere sender inn regnskapsrapport, hvis de øvrige vilkårene i rundskrivet er imøtekommet. For nye tiltak som erstatter og/eller kommer i tillegg til innvilgede tiltak og settes inn med bakgrunn i funksjonsnedsettelsen, må dere søke om å få disse dekket innen utgangen av tilskuddsperioden.

Viser regnskapet at utgiftene har vært lavere enn det innvilgede tilskuddsbeløpet, trekker IMDi tilbake de ubrukte midlene ved neste terminutbetaling. Det samme gjelder dersom kommunen har satt i gang tiltak som ikke dekkes av tilskuddsordningen. Dersom kommunen har fått innvilget søknad basert på budsjett og regnskapet viser at utgiftene likevel kommer under innslagssummen for T2, trekker IMDi innvilget beløp for tilskuddsåret ved neste terminutbetaling.

Klageregler

Avgjørelser om tilskudd og krav om tilbakebetaling regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 28, jf. forvaltningsloven § 2. Kommunene kan derfor ikke klage etter forvaltningsloven §§ 3 første ledd og 28. Ellers gjelder forvaltningslovens regler for saksbehandling.

En beslutning om å avvise en søknad er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 tredje ledd, og kommunene har derfor rett til å klage etter forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre uker fra mottakeren får vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er klageinstans. Selve klagen sender dere til IMDi.

Har dere spørsmål? Ta kontakt!

Spørsmål knyttet til konkrete tilskuddssaker sender dere gjennom IMDi Tilskudd som endringsforespørsel. Er ikke dette mulig, kan dere alternativt sende spørsmålene som supportsak.

For generelle spørsmål om tilskuddsordningen, send gjerne e-post til digtil@imdi.no, eller ring 400 01 960 - tastevalg 4 tirsdag til torsdag mellom kl 09.00 og 11.30.

Rundskriv

• Rundskriv 2024
• Rundskriv 2023
• Rundskriv 2022
• Rundskriv 2021