Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Sist oppdatert: 06. januar 2026

Enslige mindreårige flyktninger er spesielt sårbare og er en prioritert gruppe i bosettingsarbeidet. De trenger trygge og gode oppvekstsvilkår, og bosetting av disse krever et spesialtilpasset apparat i kommunene.

Hvem er enslige mindreårige flyktninger?

Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som får innvilget beskyttelse (asyl). Personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse inkluderes i denne gruppen. 

Noen enslige mindreårige kommer til Norge sammen med andre voksne som ikke er deres foreldre. Disse kalles ofte «enslige mindreårige med følgeperson». De har samme rettigheter til representant/verge og oppfølging som de som kommer helt alene. 

Fra ankomst til den enslige mindreårige blir bosatt

Prosessen fra ankomst og frem til barnet/ungdommen er bosatt i en kommune består av flere ledd. Her beskrives hovedpunktene: 

Ankomst  

Ved ankomst til Norge må den enslige mindreårige registrere seg hos Politiets utlendingsenhet (PU) og søke om oppholdstillatelse hos UDI. 

Alle enslige mindreårige får oppnevnt en representant av statsforvalter.

Hvor bor de enslige mindreårige før de blir bosatt? 

Alderen på barnet eller ungdommen når de kommer til Norge og søker beskyttelse avgjør hvor de bor i mottaksfasen og hvem som har bosettingsansvaret:

Barn under 15 år 

  • Får tilbud om plass på omsorgssenter for enslige mindreårige under ansvar av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).  
  • Bufetat har ansvaret for bosetting av denne gruppen dersom de får opphold som danner grunnlag for bosetting. 

Les mer om Bufetat sitt arbeid med enslige mindreårige på nettsiden til Bufetat.

Barn og ungdom mellom 15 og 18 år 

  • Får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige som er underlagt UDI. 
  • IMDi har ansvaret for å bosette denne gruppen dersom de får opphold som danner grunnlagt for bosetting. 

Noen enslige mindreårige befinner seg i andre situasjoner:

  • Privatboende:
    Enkelte kommer direkte til en kommune uten å ha vært på asylmottak, eller velger å flytte privat etter å ha oppholdt seg på omsorgssenter/asylmottakHvem som har bosettingsansvaret for privatboende enslige mindreårige avhenger av alderen når de søkte om beskyttelse (mellom 15 og 18 pr er IMDi, under 15 år er Bufetat). Mer informasjon om privatboende ligger lenger nede på nettsiden. 
  • Med følgeperson:
    Noen barn kommer med voksne som ikke er foreldrene deres, disse kalt følgeperson. De får som regel tilbud om å bo på asylmottak sammen med følgeperson. De kan også være privatboende. IMDi har ansvaret for bosetting av disse. Mer informasjon om de med følgeperson ligger lenger nede på nettsiden. 
  • Overføringsflyktninger:
    Disse kommer ofte direkte til kommunen fra uttakslandet, og som regel kommer disse med følgeperson. IMDi har ansvaret for bosetting av disse.
    Les mer om bosetting av overføringsflyktninger på IMDi.no 

Kartlegging av enslige mindreårige før bosetting 

Alle enslige mindreårige skal kartlegges før bosetting, uavhengig av om de kommer alene eller med følgeperson. 

Barn under 15 år på Bufetats omsorgssenter: 

  • Kartlegges av ansatte på omsorgssenteret 
  • Kartlegging er en hovedoppgave i henhold til barnevernloven (§11-3 og §11-4). 
  • Omsorgssenteret vurderer barnets situasjon og behov, og foreslår oppfølging mens barnet bor der, samt for bosetting i kommune. 

Barn og ungdom over 15 år på UDI sine asylmottak: 

  • Kartlegges av ansatte på mottaket, uavhengig av om de bor i egen avdeling for enslige mindreårige eller i ordinært mottak sammen med følgeperson. 
  • Det lages en individuell kartlegging og tiltaksplan. Les mer om dette på UDI.no sine nettsider. 
  • Mottaksansatte legger inn bosettingsrelevant informasjon i IMDinett når barnet har fått innvilget opphold. Informasjonen fra kartleggingen et viktig grunnlag for at IMDi skal finne en egnet kommune og at bosettingskommunen skal kunne legge til rette for bosetting av barnet. 
  • Når det er inngått bosettingsavtale med kommune, sendes den individuelle kartleggings- og tiltaksplanen fra mottak til bosettingskommunen. 

Overføringsflyktninger kartlegges av IMDi i uttakslandet før de kommer til Norge.

Enslige mindreårige som er privatboende, må søke om å bli bosatt med offentlig hjelp. Les mer om dette lenger ned på siden under «Privatboende enslige mindreårige». 

Tildeling av kommune 

Enslige mindreårige som får innvilget oppholdstillatelse, må bli boende i mottak frem til bosetting. 

Dersom flyktningen flytter ut fra asylmottaket i løpet av denne perioden, vil bosettingssaken avsluttes og den enslige mindreårige mister tilbudet om bosetting med offentlig hjelp. 

Den enslige mindreårige kan ikke selv velge hvilken kommune de skal bo i. Det er Bufetat eller IMDi som velger en egnet kommune. I valget av bosettingskommune er det den enkelte enslige mindreåriges behov for oppfølging og kommunenes kapasitet til å bosette som er sentralt.  

Barn som kommer alene bosettes i kommuner som har erfaring med enslige mindreårige og som har bygget opp bo- og oppfølgingstiltak som passer barnets behov. Dette er kommuner som er blitt anmodet om å ta imot enslige mindreårige som kommer alene, og som har fattet vedtak om bosetting. 

Disse kommunene har erfaring med å jobbe med enslige mindreårige, og har bygget opp bo- og oppfølgingstiltak som passer for den enkeltes behov. Enslige mindreårige som kommer alene, har behov for tett oppfølging og ivaretakelse av trygge voksne. Det betyr at den enslige mindreårige får veiledning, økonomisk bistand og praktisk hjelp til hverdagen, både med tanke på skolegang og fritidsaktiviteter. 

Når IMDi forespør kommuner om bosetting, så gjøres dette gjennom IMDinett. Når kommunen godkjenner forespørselen, inngås en avtale om bosetting med offentlig hjelp mellom IMDi og kommunen. 

Det sendes et vedtak om bosettingskommune til flyktningen, barnets representant og til kommunen. Det er ikke klageadgang på vedtak om bosettingskommune jfr. integreringslovens § 46.   

Etter at det er inngått avtale om bosetting, sender mottaket den individuelle kartleggings- og tiltaksplanen til bosettingskommunen, som har ansvar for å organisere bo- og omsorgstilbudet som barnet trenger. 

Les mer om Bufetats bosettingsarbeid på deres nettsider. 

Kommunene kan melde om ledig kapasitet til å bosette enslige mindreårige til IMDi 

Kommuner som har kapasitet til å bosette enslige mindreårige, kan melde dette til IMDi. Det gjøres gjennom IMDInett, under «Innmeldinger» (se brukerveiledning) eller ved å sende en e-post til bosettingEM@imdi.no. 

IMDi har behov for følgende informasjon: 

  • Forventet tidspunkt for bosetting (uke) 
  • Type botilbud (bofellesskap, hybel, andre) 
  • Eventuelle særskilte forhold ved botilbudet (døgnbemannet, kun til bestemt aldersgruppe eller lignende) 

Ved ledig kapasitet for bosetting av enslige mindreårige under 15 år (fra omsorgssentre) skal kommunene melde direkte til Bufetat (ankomst.ema@bufetat.no). 

Flytting til kommunen 

Nøyaktig dato for flytting til kommunen avtales mellom kommunen og mottaket. Det er kommunen som følger opp og gir veiledning til den enslige mindreårige etter bosetting i kommunen. 

Tilskudd til kommunen 

Ved bosetting av enslige mindreårige, utløses både integreringstilskudd og særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger. 

Begge tilskuddsordningene er digitaliserte, så kommunen trenger ikke å søke. Tilskuddene utbetales automatisk til kommunen. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige utbetales til og med ut året personen fyller 20 år. 

I tillegg kan kommunen søke om tilskudd hvis de bosetter personer med alvorlig nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne, alvorlige rus- eller adferdsproblemer.

IMDi har mange tilskuddsordninger som kommuner, fylkeskommuner, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner kan søke om. 

Kommunens arbeid med enslige mindreårige 

Organisering av arbeidet med enslige mindreårige i kommunen 

Kommunen bestemmer selv hvordan arbeidet med enslige mindreårige skal organiseres, og hvilken etat som har ansvaret. I noen kommuner ligger ansvaret for bosettingen hos barneverntjenesten, mens andre har gode erfaringer med å legge det tili flyktningtjenesten, og gjerne i en egen enhet for enslige mindreårige. 

Uansett hvor i kommunen ansvaret for bosetting av enslige mindreårige er plassert, må det være ett tverretatlig samarbeid rundt oppvekst- og integreringsvilkårene for barna/ungdommene.

Kommunens barneverntjeneste bør alltid være en samarbeidspart, men også etater som har ansvar for bolig, skole, helse, kultur og frivillig sektor er sentrale. 

Kommuner som evner å kombinere den flyktningefaglige kompetansen og den barnefaglige kompetansen i kommunen, lykkes ofte godt.

Enslige mindreårige har ulike behov for oppfølging, og behovene kan endre seg over tid. Det er derfor en styrke med kommuner som er fleksible i oppfølgingen og kan tenke ulike løsninger for de enslige mindreårige som bosettes i kommunen, utfra den enkeltes behov. 

Kommunen har videre ansvar for at barna og ungdommene blir godt ivaretatt – på samme måte som for andre barn som bor i kommunen. Dette gjelder uansett: 

  • om den enslige mindreårige har fått oppholdstillatelse eller ikke 
  • om barnet bor hos slekt, venner eller følgepersoner 
  • eller om barnet bor i et bo- og omsorgstiltak i kommunen 

Les mer om arbeid med bosetting av enslige mindreårige i IMDis Håndbok for kommunene i arbeidet med å bosette enslige mindreårige (håndboken ble sist revidert i 2017, det kan derfor være informasjon i håndboken som er utdatert). 

Tiltak i kommunene 

De fleste enslige mindreårige har behov for trygge voksenpersoner som kan gi omsorg, oppfølging og veiledning. Kommunen bør derfor vurdere ulike omsorgsløsninger og tilby differensierte bo- og omsorgstiltak. 

Kommuner har ulike botilbud for enslige mindreårige. Valg av kommune og botiltak avhenger av barnets behov for tilrettelegging og oppfølging. 

Noen barn kommer alene, men bor hos slekt eller venner i Norge. Andre kommer i følge med voksne som ikke er foreldre. De bosettes ofte, men ikke alltid, sammen med følgepersonene. 

Det er alltid bosettingskommunen som avgjør hvilken løsning som er mest egnet. 

Aktuelle botiltak kan være: 

  • Bofellesskap. Disse er ofte bemannet, enten fulltid eller etter behov 
  • Hybel med eller uten oppfølging 
  • Vertsfamilier 
  • Fosterhjem 
  • Folkehøgskole 

Behovet for trygge voksenpersoner 

Gode bo- og omsorgsløsninger bygger på forståelsen av at enslige mindreårige, som andre barn, trenger trygge oppvekstvilkår og utfordringer som passer deres alder og modenhet. Målet er å støtte dem i å bli voksne, ansvarlige samfunnsborgere. 

Uavhengig av bo- og omsorgsløsning bør omsorgen baseres på noen grunnleggende prinsipper: Den enslige mindreårige bør ha trygge voksenpersoner som kan tre inn som ansvarlige støttespillere, anerkjenne barnets egenart og respektere identitetsutviklingen. Barnet må kunne stole på og betro seg til disse voksne. 

Voksenpersonen bør kunne: 

  • Hjelpe barnet med å få realistiske forventninger på kort og lang sikt. 
  • Gi nødvendig informasjon som gjør verden mer oversiktlig og forutsigbar. 
  • Legge til rette for læring og utvikling av ferdigheter. 
  • Bidra til mestringsopplevelser barnet kan dra nytte av. 

Tilpassede skole- og opplæringstilbud 

Barn og unge som bosettes i kommunen, trenger et trygt og tilpasset opplæringstilbud – uavhengig av om de kommer alene eller sammen med følgeperson. Enslige mindreårige som bosettes av IMDi er som regel mellom 15 og 18 år. De bør få et tilbud der de møter jevnaldrende og får brukt ressursene sine på en god måte. 

Barn og unge under 18 år skal få opplæring etter opplæringsloven, og har rett til videregående opplæring. 

Les mer om regelverk for nyankomne og minoritetsspråklige hos Utdanningsdirektoratet 

Tilgang til fritidsaktivitet 

Kommunene bør legge til rette for at barn og ungdom får mulighet til å bli kjent med jevnaldrende og delta i fritidsaktiviteter. Les mer om inkludering av barn og unge 

Kompetanse på traumer, psykisk helse og negativ sosial kontroll 

Mange enslige mindreårige har opplevd traumatiske hendelser og kan ha behov for oppfølging over tid. Kommunen bør ha kompetanse på psykisk helse, traumer og negativ sosial kontroll. 

 Les mer om arbeid med helse og forebygging 

Nyttige ressurser: 

  • NKVTS: råd om hvordan møte barn med fluktbakgrunn (psykososial støtte)
  • RVTS: kurs for kommunale tjenester som jobber med enslige mindreårige. 
  • Negativ sosial kontroll: Informasjon og veiledning om hvordan kommuner kan forebygge og håndtere negativ sosial kontroll. 
  • Når barn og unge bosettes: Samlet informasjon for kommuner som bosetter barn. Mye av innholdet er også relevant for arbeidet med enslige mindreårige. Når barn og unge bosettes 
  • Lær fra andre: Eksempler og inspirasjon fra kommuner og frivillige organisasjoner som har utviklet gode løsninger i integreringsarbeidet, også rettet mot barn og unge.
  • Frivillige organisasjoner er en viktig arena for integrering. Erfaringer og veiledning om hvordan organisasjoner kan bidra til et levende og mangfoldig lokalsamfunn – som også gagner enslige mindreårige – finnes på: Frivillighet og integrering

Representanter og verger for enslige mindreårige flyktninger 

Enslige mindreårige får oppnevnt en representant når de søker beskyttelse i Norge. Representant eller verge er en voksen person som skal ivareta den mindreåriges rettigheter i Norge, både personlig og økonomisk og skal fungere som en juridisk erstatter for foreldrene. Representanten skal hjelpe den mindreårige i forbindelse med asylsaken. Representanten/vergen har ikke daglig omsorg, men skal sørge for at barnet blir ivaretatt av den instansen som er ansvarlig for å tilby omsorg.

Når den enslige mindreårige får innvilget oppholdstillatelse, opphører representantordningen, og den enslige mindreårige får oppnevnt en verge i stedet (dette med unntak av enslige mindreårige som får innvilget kollektiv beskyttelse, de fortsetter med å ha representant). 

Det er Statsforvalteren i det fylket som barnet bor som oppnevner representant for barnet/ungdommen.

På et webinar om enslige mindreårige i juni 2024 var statsforvalter ved Oslo og Viken (nå Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus) med for å forklare representantens og vergens rolle.

Enslige mindreårige med følgeperson 

Noen enslige mindreårige kommer til Norge sammen med en voksen følgeperson. Følgepersonen kan være eldre søsken, tante, besteforeldre osv. Når enslige mindreårige bor sammen med følgepersonen i ordinært mottak, bor de som hovedregel på avdeling for voksne og familier. De kan også være privatboende. 

Alle enslige mindreårige skal kartlegges før bosetting, uavhengig av om de har kommet sammen med en voksen følgeperson eller helt alene. 

Enslige mindreårige med følgepersoner bosettes ofte sammen med følgepersonen (som del av en familie). De inngår som hovedregel ikke i arbeidet med bosetting av enslige mindreårige, og regnes heller ikke som en benyttet bosettingsplass for enslige mindreårige. De utløser særskilt tilskudd for enslige mindreårige.  

For enslige mindreårige som kommer med følgeperson, så vil følgepersonen som regel få rett og plikt til introduksjonsprogrammet. Familieveiledning i introduksjonsprogrammet er en obligatorisk del av programmet for flyktninger og innvandrere med barn, og hvor de som har daglig omsorg for barnet inngår som en del av målgruppen. 

Kommunen har ansvar for å ivareta alle barn i kommunen, også dem som kommer sammen med følgeperson. IMDi har gode erfaringer med kommuner som har tett samarbeid mellom barneverntjenesten og flyktningtjenesten i oppfølgingen av denne gruppen. 

For mer tips om arbeidet med enslige mindreårige med følgeperson, se webinar fra juni 2024 lenger ned på siden, hvor Lillehammer kommune presenterer sitt arbeid med bosetting av enslige mindreårige med følgepersoner. 

Privatboende enslige mindreårige 

Opphold i mottak eller omsorgssenter er et frivillig tilbud. Enslige mindreårige som takker nei til plass og bor hos familie, slekt eller andre kjente, regnes som privatboende. Noen barn som kommer alene, velger å bo privat både før søknaden om beskyttelse er behandlet, og etter at de har fått oppholdstillatelse og venter på bosetting. 

Da det har vært mange spørsmål fra kommuner om ansvaret etter barnevernsloven for privatboende enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (0–18 år), sendte Bufdir i oktober 2023 et brev til alle kommuner for å tydeliggjøre barnevernets ansvar. Dersom man er bekymret for et barn som bor privat, skal man kontakte den lokale barneverntjenesten. 

Hvem kontakter man – og hvem har bosettingsansvaret? 

Hvem en kan ta kontakt med for å få veiledning og hvem som har bosettingsansvaret av privatboende enslige mindreårige, avhenger av alderen på barnet eller ungdommen når de kom til Norge og søkte beskyttelse: 

Barn og ungdom mellom 15 og 18 år 

  • IMDi har ansvaret for bosetting. 

Barn under 15 år 

  • Bufetat har ansvaret for bosetting. 

Enslige mindreårige med følgeperson 

  • IMDi har ansvaret for bosetting. 

Søknad om å bli bosatt med offentlig hjelp for de mellom 15 og 18 år 

Enslige mindreårige som bor privat og som kom til Norge da de var mellom 15 og 18 år, må søke om bosetting med offentlig hjelp til IMDi. Dette kan de gjøre etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Vergen/representanten, eller den enslige mindreårige må kontakte IMDi innen seks måneder etter at politiet har informert om vedtaket om oppholdstillatelse. Hvis fristen ikke overholdes, mister de muligheten til å bli bosatt med offentlig hjelp – på lik linje med andre privatboende flyktninger. Les mer om det å være privatboende. 

Den enslige mindreårige fyller selv ut søknadsskjemaet. Representant/verge bes hjelpe den enslige mindreårige med dette. Søknadsskjema om bosetting med offentlig hjelp for enslige mindreårige 

Enslige mindreårige som er blitt 18 år ved bosetting 

Enslige mindreårige som fyller 18 år før de blir bosatt, beholder status som enslige mindreårige, men de bosettes som voksne. Det innebærer at bosettingen ikke regnes som en bosettingsplass for enslige mindreårige. 

Selv om personen er fylt 18 år ved bosettingstidspunktet, kan det fortsatt være behov for ekstra oppfølging i kommunen. 

IMDi utbetaler særskilt tilskudd for enslige mindreårige også for dem som har fylt 18 år ved bosetting, så lenge oppholdstillatelsen ble innvilget før personen fylte 18 år. Tilskuddet utbetales til og med ut det året personen fyller 20 år. 

Enslige mindreårige som bosettes etter fylte 18 år faller ikke inn under målgruppen for introduksjonsprogrammet, siden det er alderen ved innvilget oppholdstillatelse som er avgjørende. Unge flyktninger under 18 år skal få opplæring etter opplæringsloven. Les mer om rett til videregående opplæring på lovdata.no. 

De siste årene har det blitt bosatt flere enslige mindreårige som har fylt 18 år før bosettingen, les mer om gode grep for kommuner som bosetter enslige mindreårige som er fylt 18 år før bosetting. 

Enslige mindreårige og familieinnvandring 

Foreldre og mindreårige søsken av enslige mindreårige kan søke om å få familieinnvandring til Norge. Det er et vilkår at søkerne skal bo sammen med barnet. Det samme gjelder for søsken som er under 18 år. Søknad om familiegjenforening må fremmes før den enslige mindreårige er fylt 18 år. Når foreldre eller foresatte kommer for å bo sammen med den enslige mindreårige har de ikke lenger status som enslig mindreårig, og det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige faller bort.  

Det er UDI som har behandler søknad om familieinnvandring, les mer om dette på UDI sine nettsider.  

Gjenforening av familier og familiesamtaler 

Familiegjenforening kan være positivt for de involverte partene ved at familier igjen samles, samtidig kan det å bli gjenforent etter mange års atskillelse vise seg å være utfordrende. For å møte noen av disse utfordringene, er det utviklet et veiledningshefte for ansatte i helse- og sosialtjenesten som møter disse familiene. Familieinnvandring til enslige mindreårige omtales også i heftet.  

Bestill eller last ned heftet Familiegjenforening i eksil: forebygging gjennom familiesamtaler på nettsidene til NTNU Samfunnsforskning.  

Rapport fra Nordlandsforskning 

Vilkår for familieinnvandring har de siste årene blitt strammet inn. Det har beskjedne positive effekter for integrering, men gir alvorlige konsekvenser for flere familier som blir splittet. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning. Les forskningsrapporten til Nordlandsforskning: Gir strengere vilkår for familieinnvandring bedre integrering? 

Har du spørsmål om bosetting av enslige mindreårige? 

IMDi 

  • De som var 15 år eller eldre ved ankomst, bor i UDI sine asylmottak, overføringsflyktninger, eller privatboende, enten alene eller med følgeperson. 
  • Ansvarlig instans: IMDi 
  • Kontakt: bosettingem@imdi.no  
  • Telefon:  40 00 19 60 
  • Alle henvendelser på individnivå kan meldes inn av kommunene som sak i fagsystemet: Meld inn sak i fagsystemet  

Bufetat 

  •  De under 15 år ved ankomst, som bor i Bufetat sine omsorgssentre eller er privatboende. 
  • Ansvarlig instans: Bufetat 
  • Kontakt: ankomst.ema@bufetat.no  
  • Telefon: 46 61 60 00. 

Andre ressurssider 

Informasjon til nye kommuner som skal bosette enslige mindreårige 

Rapport: «Fra bosetting til voksenliv» 

SSB-rapport om bosatte enslige mindreårige 1996–2022 

Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger