2026 Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2026

Forord

IMDis årlige indikatorrapport gir et samlet og oversiktlig bilde av hvordan det går med integreringen av innvandrere og deres norskfødte barn, og hvordan dette utvikler seg over tid. Vellykket integrering er avgjørende for sosial samhørighet, økonomisk bærekraft og tillit i samfunnet. 

Årets utgave er den sjuende i rekken. Formålet er å sammenstille den nyeste tilgjengelige kunnskapen om integrering på ulike samfunnsområder, som arbeidsliv, utdanning, levekår, samt politisk og sosial deltakelse. Dette kunnskapsgrunnlaget skal bidra til målrettet politikk, mer effektive virkemidler og et faktabasert offentlig ordskifte om innvandrere og integrering.

Rapporten viser at innvandrere i gjennomsnitt har lavere sysselsetting enn befolkningen ellers, men nivået er noe høyere enn for ti år siden. I innvandrerbefolkningen er flere menn enn kvinner i arbeid. Begge forskjellene er størst blant nyankomne, og reduseres betydelig med økt botid i Norge. I tillegg er det forskjeller i sysselsetting mellom innvandrergrupper med ulik landbakgrunn.

Tall om arbeid sier imidlertid mindre om holdninger, verdier og tilhørighet. Opplevd tillit, tilhørighet og diskriminering er også sentrale dimensjoner ved integrering, ettersom det har betydning for hvordan mennesker deltar i samfunnet og for tilliten mellom ulike grupper i befolkningen. Det er også viktig å følge med på hvordan befolkningen selv mener at integreringen fungerer, fordi mer objektive mål på integreringsutfall ikke nødvendigvis samsvarer med befolkingens oppfatninger. Derfor inkluderer indikatorrapporten også forskning på hvordan både majoritetsbefolkningen og innvandrerbefolkningen selv vurderer integreringen.

Befolkningen generelt har blitt mer restriktiv i synet på innvandring og integrering de siste årene, og for tredje år på rad observerer vi en nedgang i andelen som har positive holdninger til innvandrere. Færre enn før mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og flere mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet. Til tross for nedgangen er det fortsatt et flertall som uttrykker positive fremfor negative holdninger. I et 20-årsperspektiv har holdningene til innvandring og innvandrere blitt mer positive.

Personer med innvandringsbakgrunn vurderer i noe større grad integreringen som vellykket enn befolkningen ellers. Både personer med innvandringsbakgrunn og befolkningen ellers oppfatter at diskriminering av innvandrere forekommer, og peker på språk og arbeid som sentrale forutsetninger for god integrering.

Innsiktene i rapporten er viktige for å styrke innsatsen for bedre integrering. Vellykket integrering forutsetter et godt og kunnskapsbasert samarbeid mellom statlige, kommunale, frivillige og private aktører. IMDi håper rapporten bidrar til et felles kunnskapsgrunnlag om integrering, og til målrettede tiltak som styrker deltakelse, tillit og like muligheter i samfunnet.