Filmer og presentasjoner fra Fagverksted 2026

Hvordan kan vi skape et arbeidsrettet introduksjonsprogram som ivaretar deltakere med psykiske helseutfordringer? I Øygarden kommune samarbeider Nav og kommunen om å gi nyankomne flyktninger en raskere vei inn i ordinært arbeidsliv gjennom metoden Individuell jobbstøtte (IPS). Sammen bidrar programrådgiver og IPS-jobbspesialist til å finne tilpasset og varig lønnet arbeid. Jobbspesialist fortsetter oppfølging etter jobbstart og videre etter avsluttet introduksjonsprogram, slik at flere kan bli værende i arbeid over tid. 

IPS er en forskningsbasert metode som bygger på åtte grunnprinsipper, hvor målet er at deltakerne raskt skal ut i ordinært lønnet arbeid. Det jobbes aktivt for å finne arbeid deltaker kan stå i over lengre tid, hvor deltakers ønsker er førende. Det er deltakers eget valg om de vil være med i IPS, og selvbestemmelse står sentralt. 

Gjennom tett oppfølging fra jobbspesialist og programrådgiver får deltakerne støtte både før og etter jobbstart, med mål om å finne løsninger som er tilpasset den enkeltes behov og ressurser.  

Læringsverkstedet handlet om: 

• Hva er en jobbspesialist og IPS, og hvordan kan man kombinere dette med introduksjonsprogram? 
• Arbeid og psykisk helse – rask overgang til arbeid, systematisk jobbutvikling, jobbstøtte og arbeid som helsefremmende arena 
• Å sette psykisk helse på dagsordenen 

Hvordan få nyankomne ungdommer til å kjenne seg sett, hørt og inkludert? Ungdomstiden kan for mange være en tid preget av usikkerhet, og med ønsker om å passe inn. Å være flyktning i tillegg, kan gjøre det til en ekstra sårbar situasjon. Det å jobbe for at ungdommer med flyktningbakgrunn kjenner på støtte og tilhørighet er viktig både for ungdommene selv, og samfunnet generelt. 

Levanger kommune har lang erfaring med bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og har utviklet tiltak som kan ha overføringsverdi til alle kommuner som bosetter ungdommer. Et pågående prosjekt i Levanger kommune er Vinn, Vinn! som gjøres i samarbeid med Menneskerettighetsakademiet. Prosjektet går ut på å koble nyankomne flyktninger opp mot trygge voksne som snakker samme språk og kjenner deres kulturbakgrunn. Mentorene kan gi ungdommene veiledning og inspirasjon i hverdagen, og bidra til trygghet og mestring.  

Læringsverkstedet handlet om: 

• Samskaping og samarbeid med frivilligheten i integreringsarbeid for ungdom – hvordan få det til i praksis? 
• Erfaringer fra Vinn, Vinn! – hva har fungert godt, hva har vært utfordrende, og hva kan andre kommuner ta med seg videre? 

Språklab er et praksisnært språkopplæringstilbud der deltakerne lærer norsk gjennom ekte arbeidssituasjoner i industrien. Med fokus på fagspråk, HMS og samarbeid i team får deltakerne norskkunnskapene de faktisk trenger for å lykkes i jobb. 

Tilbudet er et målrettet supplement til GIO - et 70 timers grunnleggende industrikurs utarbeidet etter innspill fra et 20-talls industribedrifter på Raufoss. Tilbudet er bygget opp rundt tre moduler: HMS, Lean og Kvalitetslab. Opplæringen kombinerer teori, praksis og tett oppfølging fra faglærere og språkpedagoger, noe som gir tryggere deltakere med bedre kommunikasjonsevner.  

Effekten er tydelig: Språklab har høy gjennomføringsgrad og svært gode resultater på overgang til arbeid. Dette er ikke bare norskopplæring – det er en direkte vei inn i jobb. 

Læringsverkstedet handlet om:  

Praksisnær norskopplæring i industrien: Hvordan de tre modulene HMS, Lean og Kvalitetslab gir deltakerne det fagspråket de faktisk trenger. 

Samarbeid med næringslivet: Erfaringer med å utvikle et målrettet tilbud basert på behovene til over 20 industribedrifter. 

Suksessfaktorer for jobb: Hvordan kombinasjonen av teori, praksis og tett oppfølging sikrer høy gjennomføring og overgang til arbeid 

En båt blir sjelden perfekt på land. Du finner ikke lekkasjene før den er i vannet — og du vet ikke hva som må justeres før du har prøvd å se om båten flyter. Slik begynte de å tenke om arbeidsrettet kvalifisering i Tromsø. 

Gjennom FOV-A-prosjektet har Tromsø Voksenopplæring, Ressurs Tromsø, Flyktningtjenesten og Nav Tromsø sluttet å vente på at deltakerne skal være «klare» for arbeidslivet. I stedet introduserer de praksis tidlig — ikke fordi alt er på plass, men fordi praksis gjør det mulig å forstå hva deltakeren trenger for å komme videre. 

Kjernen i modellen er en individuell, arbeidsrettet plan som etableres fra første dag og justeres underveis. Praksis tilpasses den enkeltes forutsetninger, språk og mål. Arbeidsgiver er en aktiv samarbeidspartner i prosessen, ikke bare en mottaker på slutten. 

Et sentralt funn i prosjektet er at språk er viktig, men ikke alltid det avgjørende kriteriet for å introdusere praksis. Kommunen har lyktes med overganger til jobb for deltakere med svært grunnleggende norskferdigheter. 

De fant ikke opp noe nytt i Tromsø. Men bygget tettere samarbeid, forutsigbarhet, tydeligere overganger og et mer fleksibelt arbeidsrettet løp — ved å tørre å prøve tidligere. 

Læringsverkstedet handlet om: 

• Hvordan tett samarbeid mellom Voksenopplæring, Ressurs Tromsø, Flyktningtjenesten og Nav gjør overgangene tydeligere 
• Hvordan arbeidsrette FOV tidlig i løpet 
• Hvordan norsknivå ikke alltid er avgjørende for å starte i praksis  
• Hvordan arbeidsgiver kan være en aktiv samarbeidspartner gjennom hele løpet 

Vi har et arbeidsliv med behov for arbeidskraft, men hvor kompetansekravene stadig øker. For kvinnene i Jobbsjansen Alna kan veien til jobb stoppe ved manglende digitale ferdigheter, manglende svømmeferdigheter for ansatte i barnehager eller utfordringer med ny teknologi som KI på arbeidsplassen og i jobbsøkerprosessen. 

Som et lite prosjekt i Groruddalen er de avhengige av gode samarbeid med frivillige og offentlige aktører - slik at de sammen kan utvikle nye kompetansehevende tilbud.  

Læringsverkstedet handlet om:  

• KI og digitale verktøy: Hvordan vi øker deltakernes kompetanse for et moderne arbeidsliv. 
• Samskaping av kurs: Utvikling av korte, målrettede tilbud i samarbeid med nærmiljøet. 
• Styrke og nettverk: Styrke kvinner til å synliggjøre egen kompetanse, utforske muligheter i arbeidslivet og bygge nettverk. 

Hvordan kan man på kort tid skape et trygt og velfungerende hjem for 100 mennesker - i et presset boligmarked og i et bygg som opprinnelig var et sykehjem? Og hvilken overføringsverdi har våre erfaringer til andre kommuner?  

Bofellesskapet ble etablert som en del av Oslos håndtering av et akutt bosettingsbehov for ukrainske flyktninger. På under et halvt år gikk bygget fra å stå tomt til å bli et stort bokollektiv med døgnbemanning, fellesarealer og fellesskap - midt på Grünerløkka. Siden oppstart har rundt 150 enslige, voksne flyktninger hatt dette bofellesskapet som sitt første hjem i Norge.  

Prosjektet krevde raske beslutninger, ombygging og tett samarbeid mellom tre bydeler, kommunale etater og statlige aktører. I tillegg til de bygningstekniske løsningene har arbeidet med bemanning, bomiljø og trygghet vært avgjørende. Erfaringene fra bofellesskapet viser at stedlig bemanning har vært avgjørende for å skape struktur, forebygge uønskede hendelser og støtte beboere i en sårbar etableringsfase.  

I dette læringsverkstedet ønsket Grünerløkka å dele sine erfaringer, og invitere til refleksjon over hva som skal til for at bofellesskap, store som små, faktisk fungerer - som hjem, arbeidsplass og som bosettingsløsning - når tempoet er høyt og rammene er stramme.  

Læringsverkstedet handlet om:  

• Bemanning i store bofellesskap- hva krever det i praksis - og hva gir det tilbake i form av trygghet, bomiljø og redusert risiko?  
• Hvordan jobbe systematisk med bomiljø, beboersammensetning og hverdagsliv i midlertidige boliger? 
• Ombygging — hvilke utfordringer møtte de når et tidligere sykehjem ble gjort om til bolig på kort tid? 
• Tverrfaglig samarbeid mellom offentlige tjenester: hvilke grep er avgjørende for å få prosjektet til å fungere i praksis?  

I Frogn kommune har de et flyktninghelseteam bestående av tre sykepleiere med ulik faglig bakgrunn; en ansatt i Nav og to i helsetjenester for barn og unge. De deler både kontor og mål: å skape gode og trygge overganger inn i et nytt liv i kommunen. 

Gjennom et tett tverrfaglig samarbeid møter de mennesker der de er, uten terskel og uten ventetid. I Frogn kommune jobber flyktninghelseteamet både forebyggende og akutt, og rykker ofte ut i situasjoner hvor mennesker trenger rask hjelp, støtte og oppfølging. Teamet fungerer også som en brobygger og støtte mellom flyktninger og tjenester som skole, barnehage, helsestasjon, barnevern, fastlege, tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenester. 

I læringsverkstedet ønsket de å formidle at kombinasjonen av tilgjengelighet, tillit, og tett samarbeid bidrar til at flyktningene opplever trygghet og sammenheng i tjenestene rundt seg. Slik fanger de raskt opp behov og finner gode løsninger sammen.  

Læringsverkstedet handlet om:  

• Hvordan Frogn kommune har gått fra lavterskel til null-terskel i sine helsetjenester for flyktninger 
• Hvordan et flyktninghelseteam jobber både forebyggende og akutt, for å skape gode overganger inn i et nytt liv i kommunen 

I 2021 ble karriereveiledning for flyktninger en lovpålagt oppgave som de fylkesvise karrieresentrene skal utføre. Karrieresentrene fikk ansvaret for å bidra til at introduksjonsprogrammet tilpasses den enkelte deltager.   

Karrieresenteret i Trøndelag har spisskompetanse på veiledningsfaget, og kjenner arbeids- og utdanningsmuligheter i fylket. Stjørdal kommune på sin side har lang erfaring med å bosette flyktninger og har dybdekunnskap om egne målgrupper og lokale forhold. Hvilke utfordringer og muligheter bringer dette nye samarbeidet med seg? 

I dette læringsverkstedet hørte vi om hvordan fylkeskommunen og Stjørdal kommune har styrket sin relasjon. Fylkeskommunen reiser nå ut til kommunene for å gjennomføre veiledningen. Karriereveileders notat har blitt et nyttig verktøy, som kommunen bruker aktivt inn i den videre oppfølging av den enkelte flyktning. 

Læringsverkstedet handlet om: 

• Hvordan fylkeskommunen og kommunen kan styrke sin relasjon for å skape en helhetlig tjeneste for de bosatte flyktningene 
• Hvordan de sammen kan jobbe for å svare ut oppdraget 
• Hvordan Karriereveileders notat kan bli et nyttig verktøy for både kommunen, deltakeren og karrieresenteret