2023 - hvordan går det med integreringen?

Krigen i Ukraina og flyktningkrisen påvirker våre holdninger til innvandrere og integrering, viser IMDis undersøkelser. Hvor klare er vi for nye rekordhøye ankomster av flyktninger?, skriver IMDis direktør i VG 12. januar.

Sist oppdatert: 12. januar 2023

Les hele kronikken skrevet av direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi):

 

"Krigen i Ukraina og flyktningkrisen påvirker våre holdninger til innvandrere og integrering, viser IMDis undersøkelser. Hvor klare er vi for et nytt år med nye rekordhøye ankomster av flyktninger til Norge?

Vi legger bak oss et krevende år. Krig brøt ut i Europa 24. februar og millioner av ukrainere ble sendt på flukt. I løpet av de neste ti månedene ble over 30 000 ukrainske flyktninger bosatt i norske kommuner.

 

Aldri før har Norge bosatt så mange i løpet av så kort tid. Det er en formidabel innsats som vi skal være stolte over.

 

Kommuner har gjort alt i sin makt for å bosette flyktninger. Mennesker har åpnet sine hjem. Frivillige og næringsliv har på ulike vis bidratt til at flyktninger får en ny hverdag i Norge.

 

Nesten tre av fire kommuner oppgir at de har samarbeidet med frivilligheten om integrering av flyktninger fra Ukraina, og over halvparten har samarbeidet med næringslivet.  

Dette er eksempler på samvirke og solidaritet som bidrar til rask og god integrering. Det ville ikke gått uten en sterk vilje i samfunnet til å hjelpe.

Når vi nå går inn i et nytt år, er det ingenting som tyder på at krigen i Ukraina vil slutte med det første. Etter alt å dømme går vi mot nye rekordhøye flyktningtall.

 

For å lykkes er vi avhengige av en vedvarende vilje til å ta imot og bosette.

 

Samtidig kan vi ikke ta denne velviljen som en selvfølge, særlig ikke når det er flere kriser som pågår samtidig.

 

Å ta imot et stort antall flyktninger i løpet av kort tid krever en ekstra innsats, både kollektivt og av den enkelte. Alle har ikke like mye å gi. Det må vi også anerkjenne.

 

Hvor mye tåler vi? Hvor mye tåler norske kommuner?

 

Før jul sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut anmodningsbrev til norske kommuner, der vi ber den enkelte kommune om å bosette et visst antall flyktninger. Mange kommuner melder fra om kapasitetsutfordringer - særlig når det gjelder bolig, voksenopplæring og flyktningtjenesten.

 

Likevel viser våre kartlegginger at det fortsatt er en vilje til å ta imot og bosette flere flyktninger, både når vi ser på tilbakemeldinger fra kommunene og på befolkningens holdninger generelt.

 

I en surveyundersøkelse sendt ut til alle landets kommuner, der 261 kommuner har svart, oppgir 91 prosent av kommunene at de er nokså eller helt enig i påstanden «Min kommune håndterer bosetting av ukrainske flyktninger på en god måte». 63 prosent er helt enige i påstanden «For å opprettholde tjenestetilbudet til flyktninger, trenger min kommune å bosette et visst antall flyktninger hvert år». 

 

Når det gjelder befolkningens syn på innvandring, viser resultatene fra IMDis Integreringsbarometer en rask og betydelig økning i positive holdninger våren 2022.

 

Integreringsbarometeret er den største landsomfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Undersøkelsen gir oss nyttig kunnskap om utviklingen i befolkningens holdninger over tid.

 

Siden flyktningkrisen brøt ut for snart ett år siden, har vi sammen med Institutt for samfunnsforskning, som gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra IMDi, ønsket å følge med på eventuelle endringer i holdningene til innvandring og integrering. Det ble derfor i tillegg gjort kartlegginger i mars, mai og oktober i fjor.

 

Å følge med på denne utviklingen er viktig, fordi befolkningens holdninger er med på å definere handlingsrommet til aktørene på feltet. Det vil også gjøre det mulig å spore et mulig stemningsskifte.

 

Hvordan har folks holdninger utviklet seg?

 

Fra november 2021 og frem til mars 2022, altså like etter krigens utbrudd, ble folk mer positive til innvandring.

 

I denne perioden økte andelen som mener at innvandring i hovedsak er bra for Norge, fra 44 til 53 prosent. Så store endringer ser vi bare i tilknytning til større hendelser i verden.

 

Andelen som svarte at innvandring i hovedsak er dårlig for Norge, gikk ned fra 23 til 17 prosent. Samme resultater observerte vi også i mai.  

 

I oktober gikk holdningene i stor grad tilbake til der de var før krigen. Våre undersøkelser tyder på at dette skyldes at konflikten i Ukraina ikke ligger like langt fremme i bevisstheten som de første månedene etter krigens utbrudd, mer enn at et stemningsskifte blant folk har funnet sted. Det som fikk alles oppmerksomhet i starten blir ikke viet den samme interessen snart ett år senere.

 

Men det er fortsatt litt færre enn året før som synes at innvandring i hovedsak er dårlig.

 

Kort sagt: Den umiddelbare reaksjonen som følge av invasjonen av Ukraina, var over i oktober. Men folk er generelt litt mer positive til innvandring og integrering etter at krigen brøt ut enn før krigen brøt ut. Det er bra.

 

Nasjonale og lokale myndigheter, sivilsamfunn og andre som jobber med ankomst og integrering, er avhengige av en fortsatt mottaksvilje i befolkningen, og i kommunene. Det gir oss handlingsrom for å ta imot og bosette de tusenvis av nye flyktningene som kommer til Norge.

 

Det viktige arbeidet fortsetter.

 

Godt nytt integreringsår!"

 

Fant du det du lette etter?