Sekundærflytting og økonomisk selvhjulpenhet: Flyktninger bosatt i Norge i 1995-2003
Flyktningers sekundærflyttinger og økonomisk selvhjulpenhet er tema for dette notatet. Her er data om flyttinger og inntekt sammenstilt for å beskrive hvordan de som har flyttet klarer seg økonomisk sammenlignet med de som ikke har flyttet.
Økonomisk selvhjulpenhet er definert i forhold til yrkesinntekt som andel av samlet inntekt. Høy andel yrkesinntekt betyr høy grad av selvhjulpenhet.
Ut fra det bildet mange har av at sekundærflytting er et problem på alle måter, er kanskje hovedfunnet i denne studien at sekundærflytting i seg selv ikke nødvendigvis skaper problemer for flyktningene. Det å flytte kan tvert imot i mange tilfeller være en snarvei til økonomisk selvhjulpenhet.
Flytting har altså betydning for grad av selvhjulpenhet. Den viktigste sammenhengen er likevel at de som flytter i utgangspunktet er mer selvhjulpne enn de som blir boende.
I tillegg gir flytting endringer i selvhjulpenhet. Mange flyktninger har flyttet kort tid etter bosetting. Og de som har flyttet etter kort botid, har økt sitt forsprang, og blitt enda mer selvhjulpne i forhold til de bofaste. Etter som tiden går, avtar flytteaktiviteten. De som har flyttet etter lengre botid, har på den annen side tapt terreng i forhold til de bofaste.
På sikt utjevnes også forskjellene mellom de som har flyttet og de som ikke har flyttet. De som har flyttet blir fortere selvhjulpne enn de bofaste, noe som spesielt merkes på kommunenes utbetalinger av sosialhjelp. Men etter som yrkesinntektene har økt med årene for både de som har og de som ikke har flyttet, betyr flyttingene stadig mindre for forskjellene i økonomisk selvhjulpenhet.