Indikatorer for integrering 2020

I en tid der innvandrerbefolkningen har økt raskt er det avgjørende for samfunnet å lykkes med integreringen. Kunnskapen i rapporten er basert på en rekke utvalgte indikatorer, og sier noe om integreringen som helhet og på utvalgte samfunnsområder.

Utgitt: 5. juni 2020

Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2020.

Integrering i Norge (PDF, 2 MB)

Se presentasjon av rapporten fra lanseringsseminar 5. juni 2020.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe. Folk som har flyktet fra krig og forfølgelse, mennesker som har kommet for kjærligheten og arbeidstakere og studenter fra hele verden er i dag en del av det norske samfunnet. Derfor ligger det også mye variasjon bak gjennomsnittstallene, og på mange områder er det nødvendig å skille ut undergrupper.

Kunnskapen som gjennomgås i dette notatet tar utgangspunkt i en rekke utvalgte indikatorer, og sier noe om integreringen som helhet så vel som på utvalgte samfunnsområder. En overordnet test for integreringen dreier seg om innvandrerbefolkningen og deres barn over tid nærmer seg den øvrige befolkningen innenfor disse indikatormålene, eller om avstanden øker.

Gjennomsnittsforskjellene har ikke økt

Gjennom de to siste tiårene har innvandrerbefolkningen i Norge tredoblet seg. Dette har ikke gitt oss økte gjennomsnittsforskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. På de fleste indikatorer der vi kan studere utviklingen over tid har forskjellene tvert imot enten vært stabile, eller blitt gradvis mindre, slik som i arbeidsdeltakelse, barnehagedeltakelse og i kriminalitetsstatistikken.

Det er forskjeller på de fleste indikatorer

På de fleste indikatorene er det gjennomsnittsforskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Noen av forskjellene er større og mer alvorlige enn andre, slik som at nær fire av ti barn i innvandrerfamilier opplever vedvarende lavinntekt, mens andelen i hele barnebefolkningen er en av ti. På arbeidsmarkedet ser vi at innvandrere har høyere arbeidsledighet, mer ufrivillig deltid og lavere lønninger enn befolkningen ellers.

Forskjellene blir mindre med økt botid

På de fleste områder får innvandrere bedre utfall med økt botid. Blant annet henger lengre botid sammen med høyere sysselsetting og økt inntekt. Samtidig er det mer bekymringsfullt at sysselsettingsandelen blant personer med fluktbakgrunn ser ut til å stagnere på et nokså lavt nivå ved syv til ti års botid.

I 2020 ser verden allerede nokså annerledes ut enn den gjorde i 2019. Det er rimelig å forvente at koronakrisen vil gjøre utslag på flere av indikatorene som beskrives i notatet. Kunnskapsproduksjon tar tid, og de fulle implikasjonene vil vi først begynne å se til neste år. Tilgjengelig statistikk for 2019 blir således et nullpunkt å måle utviklingen i krisetid mot. I tillegg er det et egnet tidspunkt å gjøre opp status for integreringen ved overgangen til et nytt tiår.

Se flere rapporter om

integrering.

Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2020.

Integrering i Norge (PDF, 2 MB)

Fant du det du lette etter?