Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i 2019

Beregningsutvalgets rapport for 2019 viser at kommunene får full dekning av sine utgifter til bosetting og integrering gjennom integreringstilskuddet, mens tilskuddet for norskopplæringen til voksne innvandrere ikke dekker utgiftene like godt.

Utgitt: 24. august 2020

Beregningsutvalget, som består av representanter fra både stat og kommune, følger med på forholdet mellom kommunenes utgifter og tilskuddene de får for å bosette og integrere flyktninger. Utgifter til enslige mindreårige omtales i en egen rapport. Beregningsutvalgets rapporter er innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet.

Rekordmange avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 og 2019, og det bosettes stadig færre flyktninger. Blant de som bosettes nå er det en overvekt av familier og overføringsflyktninger. Dette er en ny situasjon for kommunene som de må tilpasse seg.

– Kommunene ser ut til å ha tilpasset kapasitet og utgifter til svingningene i antall bosatte flyktninger som utløser integreringstilskuddet, sier Bjørn Holden, leder av Beregningsutvalget.

– Færre deltakere i norskopplæringen gjør at det kan være utfordrende for kommuner å ha store nok gruppestørrelser gjennom hele året.

Hovedfunn

  • Integreringstilskuddet dekket 101,7 prosent av kommunenes utgifter i 2019, mot 99,6 prosent i 2018. Dette skyldes blant annet en nedgang i utgiftene til introduksjonsstønad og sosialhjelp.
  • Det var en liten reduksjon i kommunenes nettoutgifter til enslige mindreårige i 2019. Tilskuddene som utløses av denne gruppen dekker 110,0% av kommunenes utgifter i 2019, mot 112,5% av utgiftene i 2018.
  • Kartleggingen viser at utgiftene til norskopplæringen har økt. Norsktilskuddets høye sats dekker 1 100 opplæringstimer per deltaker, gitt en klassestørrelse på 15 deltakere.

Resultater og andre hovedfunn er oppsummert i rapportenes sammendrag.

Se flere rapporter om

bosettingenslige mindreårige flyktninger og tilskudd.

Fant du det du lette etter?