Siste oppdateringer:

- En dyktig og profesjonell tolk er nødvendig når man mangler felles språk. Den nye tolkeloven er viktig for samfunnet, offentlig ansatte og den enkelte innbygger, skriver direktør Libe Rieber-Mohn i en kronikk i VG 30. november.

Sist oppdatert: 1. desember 2022

Her kan du lese hele kronikken: 

 

Hva skal vi med tolkeloven?

En dyktig og profesjonell tolk er helt nødvendig når man mangler felles språk. Den nye tolkeloven er viktig både for samfunnet, offentlig ansatte og den enkelte innbygger.

 

Av: Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Libe Rieber-Mohn

 

Tolking handler om å oppfatte og forstå det andre sier, bearbeide dette og umiddelbart gjengi det på et annet språk - nesten uten betenkningstid.

Tolkeprofesjonen er helt avgjørende når mennesker mangler felles språk.

Ofte er den ene parten i slike møter ikke bare minoritetsspråklig, men i en sårbar situasjon, der kommunikasjon er kritisk. Det kan være en nyankommen flyktning. En pasient. En fortvilt pårørende. Eller en innsatt i fengsel.

Tolking er en forutsetning for en god velferdsstat og for at fagpersoner skal kunne tilby forsvarlig hjelp og tjenester til alle. Første januar i år fikk vi «lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk».

Den nye tolkeloven er kommet på plass for å løse to store utfordringer:

For det første har ikke offentlige organer benyttet profesjonell tolk så ofte som det har vært behov for det. Man gjennomfører i stedet møter på norsk med folk som ikke forstår norsk, eller benytter seg av språklig bistand fra tilfeldige personer, som familiemedlemmer og bekjente, og i noen tilfeller barn.

For det andre har tolkeoppdrag bestilt av det offentlige blitt utført av personer uten nødvendig kompetanse og kvalifikasjoner. Det finnes over 2000 kvalifiserte tolker i Norge, men mange offentlige virksomheter har ikke sikret at det faktisk er disse som har utført tolkeoppdragene som de har bestilt og betalt for.

Tolkeloven har som mål å løse begge disse to utfordringene: Den pålegger offentlige organer å ha tolk når det er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Og den pålegger det offentlige å tildele tolkeoppdragene til de over 2000 kvalifiserte tolkene vi har i Norge.

Det vi risikerer om vi ikke lykkes med tolkeloven, er at minoritetsspråklige innbyggere i Norge ikke mottar forsvarlig hjelp og tjeneste. Men også at offentlig ansatte ikke får muligheten til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre.

Vi risikerer at mennesker ikke får riktig helsehjelp. At man ikke får etterforsket straffbare forhold der minoritetsspråklige er offer eller gjerningsperson.

Vi risikerer at utlendingsforvaltningen ikke får gjennomført grundig og god identitetskontroll og fattet riktige vedtak i søknader om opphold i Norge. At barnevernet ikke får hjulpet minoritetsspråklige barn og familier.

Vi risikerer at samiske barn, unge og voksne ikke kan motta hjelp og tjenester på eget språk, og at døve og hørselshemmede opplever mer ekskludering og undertrykking.

Med andre ord: Vi risikerer at Norge blir et mindre trygt samfunn for alle innbyggere – både majoritets- og minoritetsspråklige.

Derfor er tolkeloven er viktig for oss alle, uansett hvilke språk vi behersker og ikke behersker. Tolkeprofesjonen er den profesjonen som gjør det mulig for andre profesjoner å gjøre sin jobb.

 

Med den nye tolkeloven er målet også at vi som flerspråklig samfunn skal være best mulig rustet til fremtidens kriser. I kriser blir behovet for informasjon avgjørende og vi ser enda tydeligere behovet for en felles tolkestandard. Vi har de siste årene vært igjennom både en pandemi og to perioder med store flyktningeankomster.

Forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR har spurt ukrainske flykninger, og 80 prosent opplevde tolkenes kompetanse og kvalifikasjoner som utmerket eller god. Dette viser at vi i Norge har en tolkeprofesjon vi kan være stolt av.

Gode tolker bidrar til at man får et godt første møte med Norge og det bidrar til tillit til det samfunnet du skal bli en del av. Det er god integrering. 

1-2. desember arrangerer IMDi Tolkekonferansen 2022, hvor vi samler fagmiljøer og tolker for å finne løsninger på hvordan vi som samfunn skal lykkes med tolkeloven.

Vi lykkes med tolkeloven når IMDi og norske universiteter og høgskoler har sørget for at det finnes mange nok kvalifiserte tolker og at IMDi har gjort disse tilgjengelige for offentlige organer i Nasjonalt tolkeregister.

Og vi lykkes med tolkeloven når tolkene etterlever kravene til tolker i tolkeloven, slik at både det offentlige og minoritetsspråklige innbyggere kan ha tillit til tolkeprofesjonen.

Vi lykkes med tolkeloven når offentlige organer velger kvalifiserte tolker, og dermed sikrer rettssikkerhet, forsvarlig hjelp og tjeneste til minoritetsspråklige innbyggere - både døve, urfolk og nasjonale minoriteter, nyere minoriteter, flyktninger og innvandrere.

 

 

Fant du det du lette etter?