Kapittel 10. Forskjellige bestemmer

Sist oppdatert: 19. februar 2021

§ 65. Fylkeskommunens ansvar for regionale integreringsoppgaver

«Fylkeskommunen skal legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter, og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet. Fylkeskommunen skal også legge til rette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring.

Fylkeskommunen skal følge opp det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Fylkeskommunen skal også legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 3.3, om § 65?

Det forskriftsfestes at fylkeskommunen har ansvar for å legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet, og at fylkeskommunen skal legge til rette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Dette er oppgaver som tidligere var ivaretatt gjennom de tre tilskuddsordningene tilskudd til etablereropplæring for innvandrere, tilskudd til mentor- og traineeordninger og Jobbsjansen del B. Midlene fra disse tilskuddsordningene er overført fylkeskommunenes ramme i forbindelse med overføringen av oppgavene, og tilskuddsordningene er dermed opphørt.

Tilskuddsordningen Jobbsjansen del B rettet seg mot innvandrerungdom i alderen 16 til 24 år som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre den videregående opplæringen. Fylkeskommuner som fylte vilkårene, var tilskuddsmottaker etter ordningen.

IMDis rundskriv om Jobbsjansen del B fra 2019 beskriver ordningen. Hovedmålet var å bidra til å bedre gjennomføringen av videregående opplæring. Tilskuddsordningen skulle bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag, herunder tilstrekkelige norskferdigheter, kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring.

Det var et vilkår for å få støtte at tilskuddet i sin helhet skulle benyttes til tilbud som omfattes av opplæringsloven § 4A-1 andre ledd om mer grunnskoleopplæring for ungdom som har behov for det. Tilskuddsmottakeren kunne selv velge hvordan opplæringen ble organisert og gjennomført innenfor rammen av opplæringsloven, men det fremgikk eksplisitt at det skulle tilstrebes at opplæringen foregikk i et læringsmiljø med jevnaldrende på en videregående skole.

Tilskudd til etablereropplæring for innvandrere rettet seg mot innvandrere som ønsker å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, med kvinner med innvandrerbakgrunn som en prioritert målgruppe. Kommuner og fylkeskommuner samt virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor med fagekspertise i etablereropplæring kunne søke.

IMDis rundskriv fra 2019 beskriver at tilskuddsordningen skulle styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring slik at det bedre kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og dermed skape økt sysselsetting og vekst.

Tilskudd til mentor- og traineeordninger rettet seg mot innvandrere med fagutdanning eller med høyere utdanning fra universiteter eller høgskoler i Norge eller utlandet og som trenger innpass i arbeidslivet der de kan bruke sin kompetanse på rett plass.

IMDis rundskriv fra 2019 beskriver at tilskuddsordningen skulle bidra til å øke muligheten for inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke sine kvalifikasjoner.

Midlene for de tre tilskuddsordningene er innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene fra Jobbsjansen del B er fordelt særskilt (tabell C).

Videre forskriftsfestes ansvaret for å følge opp oppgavene som tidligere har blitt ivaretatt gjennom tilskuddsordningene. Fylkeskommunen skal derfor legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet, og at fylkeskommunen skal legge til rette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring.

Dette innebærer at fylkeskommunene forpliktes til å følge opp oppgavene, selv om ordningene ikke videreføres som tilskuddsordninger. Det vil være opp til fylkeskommunene å avgjøre hvordan de utfører oppgavene.

Flere oppgaver ble overført fra IMDi til fylkeskommunen som del av regionreformen, blant annet det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, regional oppfølging av frivillighet og samfunnsdeltagelse, samarbeid med regionale sektormyndigheter om kvalifisering av innvandrere og veiledning om kommunenes kvalifiseringsarbeid. Departementet inntar derfor i forskriften at fylkeskommunen skal følge opp det det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll og legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor.

I høringsrunden kom det flere innvendinger til begrepet "legge til rette for" i § 65. Departementet er enig i at det kan være utfordrende å legge konkret innhold i oppgavene slik de er formulert. Årsaken er imidlertid at oppgavene som er overført er vage og må konkretiseres nærmere i den enkelte fylkeskommune. Departementet opprettholder derfor formuleringen "legge til rette for".

§ 66. Forsøk

«Departementet kan godkjenne organisatoriske, pedagogiske og økonomiske forsøk etter integreringsloven § 38 dersom følgende kriterier er oppfylt:

a. Formålet må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på å øke andelen deltagere som gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

b. Fordelene som kan oppnås ved forsøket må overstige de ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører.

c. Forsøket må ikke medføre at deltagere i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring og gå opp til prøver, ikke kan få fritak fra plikt, eller ikke kan oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

d. Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet med mindre departementet finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den framgangsmåten det søkes om samtykke til.

e. Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre med hjemmel i integreringsloven § 43.

f. Forsøket skal evalueres og evalueringen rapporteres til departementet.

Godkjenning kan gis for en periode på inntil fire år. Perioden kan forlenges med inntil to år dersom forsøket har ønskede resultater.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 13.3, om § 66?

Det følger av integreringsloven § 38 at departementet kan gi forskrift om rammene for forsøk og kriterier for godkjenning. Forskriftsreglene er i stor grad basert på Rundskriv G-11/2016 om forsøk med hjemmel i introduksjonsloven. Reglene tar dessuten høyde for at integreringsloven åpner for økonomiske forsøk, i tillegg til pedagogiske og organisatoriske forsøk. Reglene i integreringsforskriften skal erstatter rundskriv G-11/2016.

13.3.2 Kriterier for godkjenning av forsøk

13.3.2.1 Innledning

I det følgende fremgår kriterier som må være oppfylt, for at departementet skal kunne godkjenne forsøk etter integreringsloven § 38. Kriteriene er i stor grad basert på gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven. Det besluttes enkelte endringer sammenlignet med rundskrivet. Bakgrunnen for dette er at integreringsloven § 38, i motsetning til introduksjonsloven § 27, åpner for økonomiske forsøk og for innskrenkinger av rettigheter og utvidelse av plikter etter integreringsloven.

I rundskrivet om forsøk er det krav til hva søknader om forsøk må inneholde. Det forskriftsfestes ikke krav til søknaden. Departementet vil likevel vise til at kriteriene for å kunne få godkjenning, sammenholdt med forvaltningsrettslig regler om opplysning av saken, tilsier at departementet kan kreve at søknaden underbygger at kriteriene er oppfylt.

13.3.2.2 Formålet med forsøket

Departementet kan med hjemmel i integreringsloven § 38 godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Hensikten med slike forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til at flere deltagere gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Fra 1. august 2017 har det for eksempel vært forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring. Kommunene som er med på forsøket, har fått fritak fra gjeldende bestemmelser i introduksjonsloven.

Gode forsøk kan bidra til nødvendige fornyelser og forbedringer i regelverket på integreringsområdet. Samtidig er departementet opptatt av at forsøksordningen ikke skal oppfattes og benyttes som en ordinær unntakshjemmel, eller få karakter av å være en

dispensasjonsadgang. Det forskriftsfestes derfor at et kriterium for godkjenning er at formålet med forsøket må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på at flere enn i dag får gjennomført formell utdanning innenfor rammene av programmet og at andelen deltagere som går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal øke. Det er dermed bare aktuelt med forsøk dersom utprøvingen kan gi grunnlag for regelendringer, som i tur kan bidra til at flere deltagere gjennomfører utdanning eller går over i videre utdanning eller arbeid. Det kan ikke innvilges forsøk i tilfeller hvor begrunnelsen bare er at de vanlige reglene ikke passer eller er vanskelig å oppfylle i den situasjonen man står overfor.

13.3.2.3 Fordelene med forsøket må veie opp for ulempene

I merknaden til integreringsloven § 38 i Prop. 89 L (2019–2020) framgår det at de samlede fordelene ved forsøksordningen må veie opp ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører. Dette kriteriet fastsettes i forskriften. Kriteriet innebærer at det må sannsynliggjøres at det man kan oppnå med forsøket, jf. formålet som nevnt i punkt 13.3.2.2, vil ha en større positiv effekt for deltagerne enn ulempene ved at det gjøres unntak fra reglene i integreringsloven med forskrifter. Jo større inngrep det gjøres i individuelle rettigheter og plikter, desto større må også fordelene ved forsøket være. Det vil også ha betydning om rettighetene innskrenkes på en varig måte, eller om det settes vilkår slik at deltageren kan få oppfylt rettigheten dersom vilkåret oppfylles. Det er i så fall klart at det ikke kan fastsettes urimelige vilkår. I forarbeidene til integreringsloven vises det til at det for eksempel kan være aktuelt med forsøk med redusert introduksjonsstønad i en periode mot å motta det resterende beløpet når deltageren oppnår sine mål.

13.3.2.4 Forsøkene skal ikke hindre oppfyllelse av plikter, mulighet for fritak eller mulighet for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap

I samsvar med det som er lagt til grunn i gjeldende rundskriv, besluttes et krav som skal hindre at forsøkene har urimelige negative konsekvenser for deltagerne i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For det første fastsettes det i forskriften at forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring eller gå opp til avsluttende prøver.

Opplæringen er sentral for deltagerens mulighet til å oppnå kompetanse i norsk og samfunnskunnskap, noe som er viktige forutsetninger for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Oppfyllelse av plikten til å delta i opplæringen og muligheten til å ta avsluttende prøver, har dessuten betydning for deltagerens mulighet til å oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Det vil derfor være urimelig om forsøket hindrer deltagerne i å delta i opplæringen og gjennomføre avsluttende prøver. Av samme årsak fastsettes det i forskriften at deltagelse i forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan få fritak fra pliktene etter ordinære regler om det. Til sist fastsettes det i forskriften at forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan oppfylle vilkårene for henholdsvis permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

At deltageren hindres eller ikke kan gjøre noe, omfatter for det første tilfeller hvor deltagerne fratas mulighetene juridisk eller fysisk. Men det er ikke tilstrekkelig at det er juridisk og fysisk mulig for deltagerne å oppfylle plikten til opplæring mv. Deltagerne må også ha en rimelig mulighet.

Kriteriet er ikke til hinder for at det gjennomføres økonomiske forsøk med insentivordninger knyttet til introduksjonsstønaden. Selv om en deltager kan oppleve at for eksempel midlertidige reduksjoner i stønaden kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre opplæringen, vil ikke deltageren anses å være hindret dersom det er satt vilkår som det er mulig for deltageren å oppfylle og som det er rimelig å kreve at oppfylles.

13.3.2.5 Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som skal ivareta den enkeltes deltagers rettssikkerhet

Det fastsettes i forskriften at forsøket ikke kan innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet, og departementet ikke finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den framgangsmåten det søkes om samtykke til. Dette er tilsvarende kriterium som gjelder for forsøk etter forsøksloven. At det ikke kan gjøres inngrep i den enkeltes rettssikkerhet følger også av gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven.

Ettersom det i forsøkene etter integreringsloven § 38 kan gjøres unntak fra deltagernes individuelle rettigheter og plikter, er det ekstra viktig at rettssikkerheten til deltagerne ivaretas. Saksbehandlingsregler som skal ivareta deltagernes rettssikkerhet vil typisk være regler om fremgangsmåten med avgjørelser som gjelder den enkelte deltager. Hensikten med slike regler er å beskytte den enkelte mot forskjellsbehandling, urettferdighet og urimelige avgjørelser. Departementet anser det ikke som aktuelt med regelendringer som fratar deltagere slike sentrale rettssikkerhetsgarantier. Det er derfor heller ikke aktuelt å

gjennomføre forsøk med slike unntak uten at det samtidig innføres krav om annen framgangsmåte som ivaretar deltagernes rettssikkerhet minst like godt.

Selv om det ikke kan gjennomføres forsøk som fratar deltagerne rettssikkerhet, kan det juridiske grunnlaget for avgjørelsen endres ved at forsøkene kan innebære innskrenkinger av rettighetene og utvidelser av pliktene til deltagerne.

13.3.2.6 Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre

Det fastsettes i forskriften at forsøket ikke kan innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) eller andre personregistre med hjemmel i integreringsloven. Dette følger også av gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven. Registreringen av opplysninger er nødvendig for at offentlige organer kan ivareta sine oppgaver på integreringsfeltet, noe som har stor betydning for den enkelte som har rettigheter og plikter etter integreringsloven. Videre er slik registrering et viktig grunnlag for videreutvikling av ordningene og utarbeidelse av statistikk. Det åpnes derfor ikke for unntak fra krav til registrering i personregistre.

Departementet vil for øvrig understreke at kommuner ikke kan påregne endringer i NIR eller andre personregistre tilpasset deres konkrete forsøk. I tilfeller hvor eksisterende personregistre ikke åpner for registrering av nødvendige personopplysninger i forsøket, må kommunen selv sørge for registrering og behandling av personopplysninger som er nødvendige for gjennomføring, monitorering og evaluering av forsøket.

13.3.2.7 Forsøket må evalueres og evalueringen må rapporteres til departementet

Hensikten med forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til at flere deltagere går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For at forsøkene skal kunne gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovet for fornyelser og forbedringer i regelverket på integreringsområdet, bør forsøkene evalueres.

Det fastsettes derfor i forskriften at forsøket må evalueres og at evalueringen rapporteres til departementet. Kravet fastsettes som et kriterium for godkjenning. Dette betyr at det på søknadstidspunktet må være en plan for evalueringen. Det stilles ikke krav om at evalueringen må gjennomføres av et uavhengig forskningsmiljø, men understreker at det må være en evaluering som gir et godt grunnlag for departementet til å vurdere effekten av forsøket.

13.3.2.8 Andre kriterier

Departementet har også vurdert om det bør stilles krav om at kommunen fastsetter forskrift om hvilke regler som fravikes og hvilke regler som eventuelt erstatter disse i forsøksperioden. Det vises til at det i forsøksloven § 5 er et slikt krav. En fordel med at kommunen fastsetter en slik forskrift, vil være at forskriften blir kunngjort og at det dermed vil være tilgjengelig hvilke regler som gjelder og ikke i forsøksperioden. På den annen side vil deltagere etter integreringsloven antagelig i liten grad forholde seg direkte til forskriftene og kommunen må uansett sørge for informasjon om forsøket til dem det berører.

Departementet mener dessuten at det er lite hensiktsmessig at kommunen skal vedta en slik forskrift da det er departementet gjennom godkjenningen av forsøket som bestemmer hvilke regler som kan fravikes og hva disse eventuelt skal erstattes med. Det er heller ikke krav om dette etter gjeldende rundskriv om forsøk etter integreringsloven.

Det besluttes på denne bakgrunn at det ikke stilles krav om at kommunen fastsetter forskrift om hvilke regler som gjelder i forsøksperioden.

13.3.3 Tidsrammer for forsøk etter integreringsloven

I samsvar med det som følger av gjeldende rundskriv om forsøk, fastsettes det i forskriften at godkjenning kan gis for en periode på inntil fire år. Perioden kan forlenges med inntil to år dersom forsøket har de ønskede resultater.

Tidsrammen skal bidra til at det ikke gjøres unntak fra kravene i integreringsloven med forskrifter lenger enn nødvendig, samtidig som at forsøkene skal gi grunnlag for å vurdere nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger. Det er departementet som vurderer om resultatene etter fire år tilsier at forsøket kan forlenges.

Vurderingen gjøres med utgangspunkt i evalueringer fra forsøket og eventuell annen informasjon fra kommunen som har gjennomført forsøket.

§ 67. Kompetansekrav for personer som skal undervise i norsk etter integreringsloven

«Den som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven, må oppfylle følgende krav:

a. kravene for tilsetting i undervisningsstilling i kapittel 14 i forskrift til opplæringslova

b. 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.

Første ledd gjelder ikke den som er tilsatt midlertidig eller på vilkår etter § 68.

Fram til 2029 er det dispensasjon fra kravet i første ledd bokstav b for den som var tilsatt i undervisningsstilling før 2021»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 14.3, om § 67?

14.3.1 Innledning

Det følger av integreringsloven § 39 at den som skal undervise i norsk etter integreringsloven, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. I dette punktet redegjøres det for forskriftsregler om det nærmere innholdet i kompetansekravene, unntak fra kompetansekravene og overgangsordninger.

Kravet i integreringsloven gjelder dem som skal undervise i kommunen. Kravet gjelder ikke ansatte i fylkeskommuner som har ansvar for norskopplæring for deltagere som tar videregående opplæring gjennom introduksjonsprogrammet. Det vises for øvrig til at det i opplæringsloven med forskrifter er fastsatt kompetansekrav for lærere i videregående opplæring.

Departementet understreker at kravet til den som skal undervise «i kommunen» gjelder uavhengig av om den som skal undervise, er ansatt i kommunen eller ikke. Dersom kommunen benytter private tilbydere til å utføre oppgaven med å gi norskopplæring, gjelder kompetansekravet også for den private tilbyderen. På oppdrag fra departementet kan Kompetanse Norge gi godkjenning for å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere. Informasjon om ordningen, herunder hvilke krav som stilles for å få slik godkjenning og hvilke opplæringstilbydere som har fått slik godkjenning, finnes på deres nettside. Det er kommunen som velger om og eventuelt hvilke private tilbydere som skal gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap på vegne av kommunen. Det er ikke krav om at kommunen må bruke godkjente private tilbydere.

Som omtalt i Prop. 89 L (2019–2020) punkt 11.2.4, vil departementet presisere at kompetansekravet er et minimumskrav, og det er henholdsvis kommunen og fylkeskommunen som vurderer hvilken kompetanse de mener er nødvendig for å kunne gi et tilbud i henhold til kravene i integreringsloven og opplæringsloven til sine deltakere.

14.3.2 Krav om faglig og pedagogisk kompetanse

I forarbeidene til integreringsloven er det lagt til grunn at det i forskrift vil innføres krav om godkjent lærerkompetanse tilsvarende det som gjelder ved tilsetting etter opplæringsloven, og i tillegg krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. I vurderingen av hva som ligger i kompetansekravene etter integreringsloven, må det derfor ses hen til kompetansekravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling etter opplæringsloven § 10-1 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14. I forskrift til opplæringsloven kapittel 14 er det ulike kompetansekrav for å kunne undervise på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole. I tillegg er det i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 fastsatt kompetansekrav for å kunne undervise i enkelte fag på enkelte trinn.

Departementet har vurdert hvilke av kompetansekravene etter forskrift til opplæringsloven som bør gi mulighet for å undervise i norsk etter integreringsloven. Det er varierende hvor relevante de alternative kravene i forskrift til opplæringsloven er for den som skal undervise i norsk etter integreringsloven. For eksempel vil førskolelærerutdanning eller barnehagelærerutdanning, som er ett av alternativene for å kunne undervise på barnetrinnet, være mindre relevant for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven. På den andre siden er det da i tillegg krav om 60 studiepoeng med for eksempel videreutdanning innrettet mot barnetrinnet. Alle alternativene etter forskrift til opplæringsloven inneholder krav om både faglig og pedagogisk kompetanse som anses tilstrekkelig til å kunne bli tilsatt som lærer i grunnopplæringen. Da flere av lærerne som underviser i norsk etter integreringsloven, også underviser i grunnopplæring etter opplæringsloven, kan det etter departementets vurdering være mest hensiktsmessig med like krav. Den særlige kompetansen som trengs for å undervise i norsk etter integreringsloven, vil også bli ivaretatt av at det også skal stilles krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Det differensieres derfor ikke mellom de ulike lærerutdanningene. Den som oppfyller kravene for tilsetting etter forskrift til opplæringsloven kapittel 14, uavhengig av trinn, oppfyller derfor kravet om relevant faglig og pedagogisk kompetanse etter integreringsloven.

Det forskriftsfestes et krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i samsvar med det som er lagt til grunn i Prop. 89 L (2019–2020) punkt 11.2.4. Departementet understreker at dersom en lærer har hatt 30 studiepoeng i norsk som andrespråk som en del av lærerutdanningen, er det tilstrekkelig. Det er da ikke nødvendig med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i tillegg til lærerutdanningen.

I forskrift til opplæringsloven § 14-9 er det regler om tilsetting av personer med tidligere godkjent lærerutdanning. Hensikten med bestemmelsen er at de som har vært kvalifisert for tilsetting i en undervisningsstilling etter tidligere kompetansekrav, fortsatt skal regnes for å ha gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Det besluttes at tilsvarende regel skal gjelde for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven.

For personer som har utdanning og praksis fra andre land, er det i forskrift til opplæringsloven §§ 14-6 og 14-7 krav om godkjenning fra NOKUT for å kunne bli tilsatt som lærer. De som har rettigheter etter yrkeskvalifikasjonsloven, blir godkjent etter yrkeskvalifikasjonsloven og etter forskrift til opplæringsloven § 14-6. Andre kan godkjennes etter §§ 14-6 og 14-7 i forskrift til opplæringsloven. Det besluttes at tilsvarende godkjenningsordninger skal gjelde for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven.

I integreringsforskriften vises det til kravene for tilsetting i forskrift til opplæringsloven, framfor at kravene gjentas i forskrift til integreringsloven. Med «kravene for tilsetting» siktes det både til kompetansekravene som følger direkte av forskrift til opplæringsloven og reglene om tidligere godkjent utdanning og godkjenning av lærer med utdanning og praksis fra andre land. Kravet i forskrift til opplæringsloven § 14-5 er ikke relevant for undervisning i norsk etter integreringsloven da denne gjelder for morsmålslærere. Ved å henvise til kravene i forskrift til opplæringsloven framfor å gjenta dem, vil endringer i kompetansekravene for å bli tilsatt som lærer i grunnopplæringen automatisk bli gjeldende for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven. Det vil dermed være mindre risiko for at det oppstår feil ved endringer i kompetansekravene. Departementet antar at det heller ikke vil være for krevende for kommunene at de konkrete kravene framkommer av forskrift til opplæringsloven ettersom kommunen, som ansvarlig for grunnskoleopplæringen, er godt kjent med kompetansekravene for lærere.

14.3.3 Unntak og overgangsordninger

Kompetansekravene som omtalt i punkt 14.3.2 skal i utgangspunktet gjelde for alle som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven. Kompetansekravene består av to krav: kravene for tilsetting som følger av forskrift til opplæringsloven kapittel 14 og krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Tilsettingskravene i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 omtales i det følgende som krav om godkjent lærerutdanning. Det besluttes ulike unntak og overgangsordninger for de to kravene.

14.3.3.1 Unntak fra kravet om godkjent lærerutdanning

Det besluttes ikke overgangsordning for kravet om godkjent lærerutdanning. Departementet antar det vil være lite hensiktsmessig å gjennomføre hele lærerutdanningen mens man er tilsatt i undervisningsstilling i kommunen. Departementet har dessuten lagt vekt på at disse kravene er konkretisering av kravet som tidligere fulgte av introduksjonsloven § 19 tredje ledd.

Se også gjengivelse fra forarbeidene nedenfor, under § 68.

14.3.3.2 Unntak fra og overgangsordninger for kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk

For dem som er allerede er tilsatt for å undervise i norsk før integreringsloven trer i kraft, besluttes det en overgangsperiode for kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk fram til 2029. Det er kommunens ansvar å oppfylle kompetansekravene.

Overgangsordningen vil gi kommunene tid til å sørge for nødvendig videreutdanning uten at dette i for stor grad går ut over kommunens mulighet til å gi opplæring i norsk etter integreringsloven. Innføringen av kompetansekravet kan være krevende for de lærerne som da må ta videreutdanning. Overgangsordningen vil gi en tidsramme som gjør at videreutdanningen kan tilpasses lærerens arbeidssituasjon og livssituasjon for øvrig, slik at oppfyllelsen ikke blir urimelig krevende for den enkelte lærer. Departementet understreker at forslaget til overgangsordning ikke er begrenset til den stillingen man er i før integreringsloven trer i kraft. Så lenge man var ansatt for å undervise i norsk før ny lov trer i kraft, vil man være omfattet av overgangsordning.

Når kommunen skal tilsette personer til å undervise i norsk etter integreringsloven, skal kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i utgangspunktet gjelde. Det besluttes likevel at kommunen kan tilsette lærere på vilkår om at de påbegynner videreutdanning med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk innen ett år og er ferdig innen tre år. Dersom vilkårene er oppfylt innen utløpet av tilsettingen på vilkår, går læreren automatisk (hvis ikke annet er avtalt) over i en fast tilsetting. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, tar arbeidsforholdet slutt når det avtalte tidsrommet løper ut. Arbeidsgiver må i slike tilfeller følge reglene i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av midlertidige stillinger. Hvis læreren har vært ansatt i mer enn ett år, skal han motta skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før den midlertidige stillingen løper ut. Dersom varslet mottas for sent, kan arbeidsgiver ikke kreve at læreren slutter før det har gått en måned etter at varslet ble mottatt.

Reglene om overgangsordning er i samsvar med det som ble lagt til grunn Prop. 89 L (2019–2020).

Dersom kommunen tilsetter en søker som ikke har godkjent lærerutdanning, midlertidig i samsvar med det som er nevnt over, foreslår departementet at kravet om 30 studiepoeng heller ikke gjelder. Dermed trenger ikke kommunen å sørge for videreutdanning i norsk som andrespråk for personer som uansett bare skal undervise midlertidig. Departementet viser for øvrig til at det uansett vil være relevant om en søker oppfyller kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk da kommunen etter kvalifikasjonsprinsippet skal tilsette den best kvalifiserte søkeren.

§ 68. Midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår

«Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, kan andre tilsettes midlertidig i inntil ett år. Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, kan også andre søkere som er i gang med relevant utdanning, tilsettes på vilkår om at utdanningen blir fullført. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler lengden på tilsettingen på vilkår, med hensyn til omfanget av stillingen, lengden på utdanningen og hvor tilgjengelig utdanningstilbudet er. Søkere som tilsettes midlertidig eller på vilkår etter første og andre punktum, trenger ikke oppfylle kravet i § 67 første ledd bokstav b.

Søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, men som ikke oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav b, kan tilsettes på vilkår om at de påbegynner videreutdanning med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk innen ett år og har fullført slik utdanning innen tre år.

Dersom vilkårene for tilsetting etter første og andre ledd ikke blir oppfylte, gjelder reglene i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved midlertidig tilsetting.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 14.3.3.1, om § 68?

Departementet ser at det enkelte steder kan være vanskelig å få rekruttert lærere. Det inntas derfor unntak fra kravet om godkjent lærerutdanning, som vil gjelde i tilfeller hvor kommunen ikke får rekruttert lærere. Dette innebærer at kommunen kan tilsette personer som ikke oppfyller kravene om godkjent lærerutdanning dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kompetansekravene. For å unngå at det åpnes for unntak lenger enn nødvendig, kan kommunen i slike tilfeller bare tilsette søkeren som ikke oppfyller kravet om godkjent lærerutdanning midlertidig i inntil ett år.

Det åpnes for at kommunen kan tilsette søkere som er i gang med lærerutdanningen på vilkår om at utdanningen fullføres dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravet om godkjent lærerutdanning. Det besluttes ikke regler om hvor lenge et slikt arbeidsforhold skal gjelde, men dette kan avtales mellom kommunen som arbeidsgiver og den som skal tilsettes på vilkår.

Dersom vilkårene er oppfylt innen utløpet av tilsettingen på vilkår, går læreren automatisk (hvis ikke annet er avtalt) over i en fast tilsetting. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, tar arbeidsforholdet slutt når det avtalte tidsrommet løper ut. Arbeidsgiver må i slike tilfeller følge reglene i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av midlertidige stillinger. Hvis læreren har vært ansatt i mer enn ett år, skal han motta skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før den midlertidige stillingen løper ut. Dersom varslet mottas for sent, kan arbeidsgiver ikke kreve at læreren slutter før det har gått en måned etter at varslet ble mottatt. Femte ledd andre punktum i arbeidsmiljøloven § 14-9 sier at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig tilsatt enn mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal regnes som fast tilsatt, slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold vil gjelde. Etter ordlyden og forarbeidene til arbeidsmiljøloven, Ot.prp. nr. 54 (2008–2009), gjelder denne bestemmelsen bare for midlertidig tilsetting etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a og b. Den vil derfor ikke gjelde ved tilsetting på vilkår etter integreringsforskriften.

Reglene om midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår tilsvarer reglene som gjelder for tilsetting av lærere i grunnopplæringen etter opplæringsloven §§ 10-6 og 10-6a, med enkelte tilpasninger da det ikke er behov for å knytte perioden for midlertidige tilsettinger av lærere etter integreringsloven til skoleåret.