Kapittel 8 Prøver i norsk og samfunnskunnskap

Sist oppdatert: 19. februar 2021

§ 34. Innholdet i prøver i norsk og samfunnskunnskap

«Prøver i norsk på nivå A1 til B2 måler kandidatens ferdigheter i å lese, lytte, skrive, snakke og samtale og består av følgende fire delprøver:

a. delprøve i leseforståelse

b. delprøve i lytteforståelse

c. delprøve i skriftlig framstilling

d. delprøve i muntlig kommunikasjon.

Avlesningsprøve i norsk tegnspråk sidestilles med delprøve i lytteforståelse og prøve i tegnspråklig kommunikasjon sidestilles med delprøve i muntlig i kommunikasjon. Prøver i norsk på nivå C1 måler kandidatens ferdigheter i å lese, lytte, skrive og snakke og består av følgende to delprøver:

a. delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon

b. delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling.

Prøve i samfunnskunnskap prøver kandidatens grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet i forhold til målene for samfunnskunnskap slik de er beskrevet i læreplanen.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 34?

I hovedsak videreføres gjeldende regler om prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det vises derfor til rundskrivet til introduksjonsloven, G-01/2016 side 140 flg. for nærmere redegjørelse for reglene: Rundskriv til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) (regjeringen.no)

Dette innebærer at bestemmelsene om generelle regler, utvikling av prøver, informasjon om prøver og avvikling av disse, gjennomføring av prøver, hjelpemidler og tilrettelegging videreføres.

Det foretas språklige justeringer i alle reglene. Begrepet "avsluttende prøver" benyttes ikke lenger i forskriften. Denne begrepsbruken tilsier at man har gjennomgått et opplæringsløp og gjennomfører prøver som en avslutning på opplæringen. Dette omfatter ikke de prøvekandidatene som i dag er privatister, og det er ikke riktig begrepsbruk med den foreslåtte endringen om at deltagere skal oppnå et minimumsnivå i norsk.

Det besluttes å endre begrepene til "prøver i norsk" og "prøve i samfunnskunnskap", alternativt fellesbetegnelsen "prøver i norsk og samfunnskunnskap". I tillegg foretas det endringer i begrepsbruken som følge av innføring av en ny norskprøve. For å tydeliggjøre at det nå er flere norskprøver, benyttes gjennomgående flertallsformen "prøver" i flere bestemmelser. Dersom ikke delprøver i norsk er spesifikt nevnt, omfattes delprøve av begrepet "prøver i norsk". Disse endringene er av teknisk karakter.

Forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (læreplanen) ble endret i januar 2020 med en utvidelse som omfatter nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk (Rammeverket). Endringen fremgår av Del 2b i læreplanen. Dagens avsluttende prøve i norsk måler ferdigheter på språkferdighetsnivåene A1 – B2 i Rammeverket gjennom fire ulike delprøver. I løpet av 2020 vil Kompetanse Norge også tilby en avsluttende prøve i norsk på nivå C1. Denne prøven vil bestå av to delprøver, delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon og delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling.

Den nye delen av læreplanen, medfører at det er behov for noen endringer i bestemmelsene om prøver for å tydeliggjøre at reglene gjelder to ulike prøver.

I dagens forskrift er avsluttende prøve i norsk definert som «en prøve som prøver deltakerens ferdigheter i lytte, lese, skrive, snakke og samtale», C1-prøven måler ikke «samtale» slik de muntlige prøvene på A1–B2-nivå gjør. For å tydeliggjøre forskjellen og gi oversikt over hvilke delprøver som er aktuelle på de ulike nivåene, omtales prøvene på A1–B2-nivå og prøven på nivå C1 separat.

§ 35. Utvikling av prøver

«Kompetanse Norge har ansvar for å utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Kompetanse Norge kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø.

Kompetanse Norge skal varsle om endringer i prøvene senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. Kompetanse Norge skal også vurdere behov for og utarbeide reglement for gjennomføring av prøver.

Alt prøvemateriell skal foreligge på begge målformer. Prøve i samfunnskunnskap skal i tillegg foreligge på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig.

Eksempel- og forberedelsesmateriell skal gjøres tilgjengelig senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve.»

§ 36. Fritak fra plikt til å avlegge prøver

«Deltagere som omfattes av integreringsloven § 26 første ledd, kan søke om fritak fra plikten til å avlegge prøver, jf. integreringsloven § 37 tredje ledd. Vilkårene for fritak fra plikten til opplæring i forskriften § 23 og § 24 gjelder tilsvarende.

Søknad sendes til kommunen. Kommunen fatter vedtak om fritak fra plikt til å avlegge prøver.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 36?

Systematikken etter introduksjonsloven med forskrifter er at det må søkes om fritak fra opplæringen for å få fritak fra prøvene, med unntak av situasjoner der særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker gjør seg gjeldende. I integreringsloven er det åpnet for å søke om fritak fra kun prøvene. Det fremgår av integreringsloven § 37 tredje ledd at § 29 gjelder tilsvarende, noe som innebærer at det kan søkes om fritak både på grunn av dokumenterte kunnskaper i norsk eller om samfunnet og på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Se punkt 10 i høringsnotatet til integreringsforskriften for redegjørelse av fritaksgrunnene. Av forskriftens § 34 fremgår reglene om fritak fra prøver, som uttrykkelig henviser til forskriftsreglene om fritak fra opplæring.

§ 37. Informasjon om prøver og avvikling av disse

«Kompetanse Norge skal sørge for at relevant informasjon om prøver i norsk og samfunnskunnskap publiseres senest to måneder før avvikling av neste prøve. Informasjonen skal inneholde følgende opplysninger:

a. tidspunkt for avvikling av prøver i norsk

b. avvikling av prøve i samfunnskunnskap

c. hvordan søke fritak fra plikten til å gå opp til prøver i norsk, og samfunnskunnskap

d. hvordan melde seg opp til prøver

e. påmeldingsfrist

f. prøveavgift

e. avmelding

g. innholdet i prøvene

h. hva prøvene skal måle

i. tidsramme for hver av delprøvene i norsk og prøve i samfunnskunnskap

j. eventuell tilrettelegging

k. vurdering

l. klagerett, klagefrist, herunder muligheten for hurtigklage, og formkrav for klage

m. hvordan få tilgang til eksempelmateriale.»

§ 38. Oppmelding

«Oppmelding til prøver i norsk skjer når deltageren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål. Hvilken prøve deltageren meldes opp til skal gjenspeile den enkeltes norskmål. For deltagere i introduksjonsprogrammet avgjøres oppmeldingen i samråd med lærer og programrådgiver. Ved uenighet er det deltageren som beslutter når og til hvilken prøve eller delprøve vedkommende vil melde seg opp til. Kandidaten kan melde seg opp til og avlegge delprøvene hver for seg.

Oppmelding gjøres til Kompetanse Norge eller den Kompetanse Norge har gitt oppdraget med å avvikle prøvene.

Kandidater som har plikt til å gå opp til prøver etter integreringsloven § 37, har rett til én gratis prøve for hver av ferdighetene skrive, lese, lytte og snakke. Andre kandidater melder seg opp selv, men må betale en prøveavgift.

Kandidater som har deltatt i opplæring i en kommune, meldes opp til prøve av den kommunen hvor vedkommende sist har deltatt i opplæring. Dette gjelder også hvis kandidaten har fått opplæring i en annen kommune enn bosettingskommunen. Kandidater som har deltatt i opplæring hos en godkjent privat tilbyder har selv ansvar for å melde seg opp til prøver i norsk og samfunnskunnskap.

Kandidater plikter å melde fra på forhånd dersom de ikke kan møte til prøve. Ved dokumentert gyldig fravær, kan kandidaten meldes opp til prøve på nytt uten å betale prøveavgift. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær, skal få prøveavgiften refundert dersom de ber om det. Med gyldig fravær menes sykdom eller skade hos kandidaten selv, barn som vedkommende har ansvar for eller ektefelle eller samboer, som hindrer vedkommende fra å gå opp til en prøve, og som er dokumentert med sykemelding. Ved ugyldig fravær kan kandidaten melde seg opp på nytt, men må betale prøveavgift.

Kandidater som har benyttet seg av sin rett til gratis prøve og som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap, kan melde seg opp til ny prøve men må betale en prøveavgift.

Alle kandidater til prøver i norsk og samfunnskunnskap må være fysisk tilstede i prøvelokalet.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 38?

Det foreslås endringer i bestemmelsen om oppmelding og kontinuasjon som følge av innføring av kravet om at deltakere i opplæring i norsk skal oppnå et minimumsnivå i norsk og at dette minimumsnivået utgjør deltakerens norskmål, jf. integreringsloven § 31.

Det presiseres i forskriften § 38 at oppmelding til prøver i norsk skjer når deltakeren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål ved å meldes opp til prøve. Hvilket prøvenivå deltaker skal meldes opp til skal gjenspeile den enkeltes norskmål.

Det presiseres også at de som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap kan melde seg opp til ny prøve, kontinuasjon, men at deltakeren i slike tilfeller må betale en prøveavgift.

12.3.3 Frist for å gjennomføre prøver

Forskriftsbestemmelsene som regulerer frist for å gjennomføre prøver videreføres ikke. For det første er frist for å gjennomføre prøve i samfunnskunnskap i integreringsloven § 37 andre ledd. Departementet ser ikke behov for ytterligere presiseringer av fristen i forskrift, også fordi det ikke foreslås å regulere konsekvenser i situasjoner der fristen ikke overholdes.

Prøver i norsk skal etter introduksjonsloven med forskrifter avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring og som hovedregel senest innen seks måneder. Etter integreringsloven har deltagere i opplæring i norsk rett og plikt til opplæring til de har oppnådd et minimumsnivå i norsk. Retten og plikten gjelder likevel ikke lenger enn tre år eller 18 måneder, jf. integreringsloven § 32. For de fleste vil det være nødvendig å avlegge prøver for å avgjøre om opplæringen er avsluttet. På denne bakgrunn anser departementet det ikke som naturlig eller nødvendig å videreføre en frist for å gjennomføre prøver i norsk. Departementet presiserer at deltagere som avlegger prøven, men som ikke oppnår minimumsnivået har rett til ytterligere opplæring i tråd med integreringsloven § 32 fram til maksimal varighet.

Det videreføres at deltagerne har rett til én gratis prøve. Selv om noen flere vil ta prøvene flere ganger, mener departementet at ordningen bør legge til rette for at deltagerne er så godt forberedt som mulig når de avlegger prøven. Oppmelding til prøve skal fortsatt avgjøres i samråd med lærer, som har erfaring med å vurdere hvorvidt den enkelte er klar for å ta prøven, og til å vurdere hvilken norskprøve kandidaten skal melde seg opp til. Ettersom prøveavgiften for privatistene og de som velger å ta prøven flere ganger er basert på selvkostprinsippet, innebærer ordningen også at kommunen kan få dekket sine kostnader til prøvegjennomføringen.

Departementet vil vurdere utviklingen etter implementering av integreringsloven, og vurdere eventuelt behov for å kunne tilby mer enn én gratis prøve i sammenheng med store satsinger fremover. Vi er enige i at det er viktig med samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om de som skal ta prøve etter å ha deltatt i videregående opplæring etter opplæringsloven, og har tillit til at kommuner og fylkeskommuner vil samarbeide til det beste for deltagerne slik at de er tilstrekkelig forberedt til å avlegge prøver etter integreringsloven. Vi mener det ikke er behov for endringer i forskriften, men ser at vi bør følge situasjonen og vurdere behovet for bedre samordning fra nasjonalt hold mellom opplæringstilbudet deltagerne får og prøven de skal avlegge.

§ 39. Gjennomføring av prøver

«Kompetanse Norge skal legge til rette for avvikling av prøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap. Kompetanse Norge kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø.

Kommunen plikter å sørge for tilbud om å avlegge prøver til alle som ønsker å melde seg opp til prøver og som er folkeregistrert i kommunen, både deltagere i opplæring og privatister. Prøver skal som hovedregel avvikles i kommunen, men kan også gjennomføres i samarbeid med andre kommuner.

Prøver i norsk skal avvikles minimum to ganger i året.

Prøver i samfunnskunnskap avvikles som hovedregel digitalt. Tidspunktet avgjøres lokalt.

Ved prøver i norsk og samfunnskunnskap er det ikke tillatt med noen hjelpemidler.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 39?

Som det fremgår av Prop. 89 L (2019–2020) punkt 10.9.4 pågår det et arbeid med å gjennomgå ordningen med gjennomføring av prøver. I gjennomgangen vurderes det blant annet hvilke aktører som bør ha hvilke roller, hvor langt plikten til å sørge for tilbud om prøver strekker seg og spørsmål om prøveavgift. Eventuelle andre endringer i reguleringen om gjennomføring av prøvene vil bli sendt på høring på vanlig måte når gjennomgangen fullføres.

§ 40.Tilrettelegging

«Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging ved avvikling av prøver.

Kandidater kan søke kommunen om særskilt tilrettelegging av prøver. Søknaden skal være vedlagt dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller logoped. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tilrettelegging etter tredje ledd.

Prøve i samfunnskunnskap kan i særskilte tilfeller avlegges muntlig. Muntlig prøve skal avvikles med en prøveleder som sikrer forsvarlig gjennomføring av prøven og en ekstern eksaminator som snakker et språk kandidaten behersker godt. Hvis det ikke er praktisk mulig, skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. Tolkens rolle er å formidle budskapet mellom kandidaten og eksaminator, ikke å foreta noen kontroll av kandidatens svar.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 40?

Reglene for muntlig gjennomføring av prøve i samfunnskunnskap flyttes til bestemmelsen om tilrettelegging i forskriften § 40. Det presiseres også i forskriftsteksten at søknad om muntlig gjennomføring av prøve i samfunnskunnskap ikke krever dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pp-tjeneste eller logoped. Dette er derimot nødvendig ved søknad om tilrettelegging for eksempel ved dokumenterte lese- og skrivevansker, nedsatt syn og andre typer helsemessige utfordringer eller nedsatt funksjonsevne. Muligheten til å avlegge muntlig prøve i samfunnskunnskap gjelder tilfeller der det ikke er tilgjengelig prøve på et språk vedkommende behersker godt, eller der kommunen vurderer at deltakeren ikke vil kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve. Disse endringene er av teknisk karakter.

§ 41. Vurdering og prøvebevis

«Ved prøver på nivå A1 til B2 skal Kompetanse Norge sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av delprøven i skriftlig framstilling. To sentraliserte sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Ved delprøve i muntlig kommunikasjon på nivå A1–B2 benyttes en ekstern sensor og en eksaminator. Delprøve i leseforståelse og delprøve i lytteforståelse på nivå A1 til B2 er digital og vurderes digitalt.

Det gis et resultat for hver av delprøvene. Som vurderingsskala ved prøver i norsk på nivå A1 til B2 benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen.

Ved prøver i norsk på nivå C1 skal kommunen stille med eksaminator og Kompetanse Norge skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av begge delprøvene. To sentraliserte sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene.

På prøver i norsk på nivå C1 benyttes vurderingen «C1» eller «Ikke bestått».

Prøve i samfunnskunnskap er digital og vurderes digitalt. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «Bestått» eller «Ikke bestått».

Etter gjennomførte prøver skal kandidatene motta et prøvebevis hvor vurderingen i hver av de fire ferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig skal framgå, samt om prøve i samfunnskunnskap er bestått og på hvilket språk. Av prøvebeviset skal det framgå en omtale av hva oppnådd nivå innebærer. Prøvebeviset utvikles av Kompetanse Norge og utstedes av det enkelte lærested eller den enkelte kommune.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 41?

Det besluttes endringer i bestemmelsene om vurdering av prøvene, ettersom prøven på nivå C1 har færre og andre type delprøver enn prøven på nivå A1 – B2.

Dagens regler om sensur for prøvene på nivå A1-B2 videreføres. Ved prøver i norsk på nivå C1 skal kommunen stille med eksaminator og Kompetanse Norge skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av begge delprøvene. Sensuren vil være sentralisert på begge delprøvene. To sentraliserte sensorer skal benyttes til vurdering av besvarelsen, og en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Denne endringen om bruk av sentraliserte sensorer er begrunnet i hensynet til god kvalitet og kompetanse i vurderingen av delprøvene på nivå C1.

Dagens regler om vurdering og vurderingsskala på delprøvene i norsk på nivå A1-B2-nivå videreføres. For prøver i norsk på nivå C1 foreslås det at vurderingen «C1» eller «Ikke bestått» brukes.

Det besluttes ingen endringer i vurderingen av prøver i samfunnskunnskap. Denne prøven vil fortsatt være digital og blir vurdert digitalt. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «Bestått» eller «Ikke bestått».

Etter gjennomførte prøver skal alle motta et prøvebevis. Omtalen av hva som fremgår av dette prøvebeviset endres i integreringsforskriften. Av prøvebeviset fremgår vurderingen i hver av de fire ferdighetene norsk leseforståelse, norsk lytteforståelse, norsk skriftlig fremstilling og norsk muntlig. Dette endres fra dagens formulering om at vurdering av hver av de fire delprøvene skal fremgå. Kandidater til C1-prøven vil få et prøvebevis som viser resultat for de fire ferdighetene, også selv om C1-prøven består av færre delprøver enn norskprøven på nivå A1-B2. Av prøvebeviset vil det også fremgå om prøve i samfunnskunnskap er bestått, og på hvilket språk prøve i samfunnskunnskap er bestått. Prøvebeviset utvikles av Kompetanse Norge og utstedes av det enkelte lærested/den enkelte kommune.

§ 42. Klage på gjennomføring av eller resultat på prøver

«Ved prøver i norsk på nivå A1–B2 kan kandidaten klage på resultatet på og formelle feil ved gjennomføringen av delprøve i skriftlig framstilling. Ved delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap kan kandidaten kun klage på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatet.

Ved prøver i norsk på nivå C1 kan kandidaten klage på resultatet på delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling, og på delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. På begge delprøvene på nivå C1 kan det klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatet.

En klage kan framsettes muntlig og deretter skriftliggjøres av klager selv eller noen som handler som fullmektig for klager. Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøven rettes til kommunen. Klage på resultat rettes til Kompetanse Norge. Klagen skal begrunnes.

Fristen for å klage på formelle feil ved gjennomføringen er tre uker etter avviklingen av prøven. Fristen for å klage på resultatet på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1–B2 og delprøvene på nivå C1 er tre uker etter at kandidaten ble kjent med resultatet. Kandidater som kan dokumentere at de har søkt opptak til høyere utdanning, har krav på rask behandling av klagen slik at vedkommende rekker søknadsfristen.

Behandling av klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1–B2 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst eller ugunst for klageren. Behandling av klage på resultat på delprøvene på nivå C1 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst for klageren. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages.

Dersom klager får medhold i klage på formelle feil ved gjennomføringen av prøve eller delprøve, skal kommunen annullere vurderingen, og klageren har rett til å gå opp til ny prøve eller delprøve gratis.

Kommunen avgjør klager på formelle feil. Kompetanse Norge har ansvar for å organisere behandlingen av klage på resultat der sentraliserte sensorer benyttes til vurderingen. I klagebehandlingen benyttes tre sensorer som er pekt ut på forhånd. To sensorer benyttes til vurdering av en klage, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 42?

Det innføres endringer vedrørende adgangen til å klage. Det gjelder klageadgangen for kandidater til norskprøven på nivå C1. Det besluttes ingen endringer i klageadgangen for norskprøven eller delprøvene på nivå A1- B2 eller for samfunnskunnskapsprøven.

Departementet har i samråd med Kompetanse Norge vurdert to alternativer for hvilke klagemuligheter som skal gjelde ved gjennomføring av C1-prøven, begrenset klageadgang eller full klageadgang. Begrenset klageadgang tilsvarer omtrent det som gjelder prøvene på nivå A1-B2 i dag. For C1-prøven innebærer begrenset klageadgang at det gis klageadgang på resultatet og på formelle feil ved gjennomføringen av delprøven i lytteforståelse og skriftlig framstilling, mens det kun gis klageadgang på formelle feil ved gjennomføringen av delprøven i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. Ved full klageadgang, kan kandidatene klage både på resultatet og på formelle feil ved gjennomføringen på begge delprøvene.

Ved full klageadgang for C1-prøven kan det oppfattes som at regelverket gir flere rettigheter til C1-kandidatene enn til A1–B2-kandidatene, ettersom sistnevnte gruppe ikke har full klageadgang på resultatet på alle delprøver. Prøvene på A1–B2-nivå og C1- prøven, som er på høyere akademisk nivå, har imidlertid ulik oppbygning og innhold, og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Hovedforskjellen er at delprøvene på nivå A1-B2 blir rettet automatisk og objektivt, mens det ikke er noen automatisk rettede oppgaver på C1-prøven. Ved prøver på A1–B2-nivå gis det klageadgang på den ene av de to subjektivt vurderte delprøvene, delprøven i skriftlig framstilling, men ikke på delprøve i muntlig kommunikasjon. Dette skyldes flere ting. Dagens muntlige prøve er en pareksamen med både individuelle oppgaver og samtaleoppgaver, som gjennomføres og sensureres lokalt uten at det blir gjort opptak. Ettersom lydopptak vil ha gjort det vanskelig for sensor å skille mellom kandidatene i samtaleoppgaven, er det i så fall videoopptak som kunne vært aktuelt for å åpne for klageadgang på delprøve i muntlig kommunikasjon på A1–B2-nivå.

En slik løsning er derimot ikke realistisk å legge til rette for i dagens prøveordning. C1- prøven har ikke de samme begrensningene, ettersom kandidatene tar prøven alene. På grunn av ulikheter i prøvesteders vurderingskompetanse på nivå C1, har prøven blitt utviklet med lydopptak som verktøy og forutsetning for at sensuren kan gjennomføres av et sentralisert sensorkorps. Ettersom det derfor ikke er tilsvarende praktiske hindringer for å kunne gi klageadgang på muntlig prøve på nivå C1, er C1-prøven egnet for full klageadgang på begge delprøver.

Begrenset klageadgang for C1-prøven, innebærer at klageordningen ligger tettere opptil hvordan klageadgangen per i dag er på A1–B2-prøvene. Likhetsprinsippet i betydningen at det ikke gjøres forskjell mellom kandidater på de ulike språklige nivåene taler for denne løsningen. Samtidig er det forskjeller i prøvenes format, avvikling og sensur som legger til rette for at besvarelser på C1-prøven kan vurderes på nytt, via lydopptaket. En begrenset klageadgang på C1-prøven vil i praksis innebære behov for at kandidater må gå opp til ny prøve eller delprøve dersom mulighetene som ligger i prøvenes format ikke utnyttes. Dette vil kunne innebære uhensiktsmessig ressursbruk både for kandidaten, prøvestedet og de sentraliserte sensorene. På grunn av forskjellene mellom prøven på nivå A1-B2 og prøven på nivå C1, vil heller ikke klageordningene bli nøyaktig de samme.

Det innføres derfor full klageadgang på begge delprøver på C1-prøven.

§ 43. Bortvisning, annullering og karantene

«Kandidater som forstyrrer gjennomføring av prøver kan bortvises fra prøvelokalet. Kandidater som har med seg eller bruker ulovlige hjelpemidler, eller på annen måte forsøker å fuske, kan bortvises umiddelbart. Kommunen fatter vedtaket.

Dersom det etter prøveavviklingen oppdages at en kandidat har fusket eller forsøkt å fuske, kan prøver i norsk eller prøve i samfunnskunnskap annulleres. Kommunen fatter vedtaket. Dersom fusk eller forsøk på fusk først oppdages ved sensur fatter Kompetanse Norge vedtaket.

Kandidater som blir bortvist etter første ledd på grunn av fusk eller forsøk på fusk eller får prøven annullert etter andre ledd, kan ilegges en karantene på inntil ett år dersom dette etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtak fattes av den som fatter vedtak etter første eller andre ledd.

Dersom det er gjort formelle feil ved avviklingen av prøver eller prøver av andre årsaker ikke er avviklet i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, kan Kompetanse Norge annullere prøvene. Kompetanse Norge skal innhente uttalelse fra kommunen før det fattes vedtak om annullering. Klage fra en kandidat på formelle feil ved gjennomføringen behandles av kommunen, jf. § 42.

Kandidater som blir bortvist fra prøvelokalet etter første ledd eller får en prøve annullert etter andre ledd, kan gå opp til ny prøve som privatist, og må betale en prøveavgift. Kandidater som får medhold i klage på vedtak om bortvisning eller annullering, har rett til å gå opp til ny gratis prøve. Kandidater som får en prøve annullert etter fjerde ledd, har rett til å gå opp til ny gratis prøve.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 12.3, om § 43?

Det innføres endringer i bestemmelsen om bortvisning og annullering. Endringene er begrunnet i behovet for å klargjøre og gjøre bestemmelsen enklere å forstå og praktisere. Det er også behov for å tydeliggjøre hvilken reaksjon som er aktuell ved hvilken hendelse, og hvem som har vedtaksmyndigheten.