Informasjon til innvandrere som del av kommunens beredskapsplan

Frogn kommune har laget en oversikt over innbyggernes språk og hvem som trenger særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å nå ut til alle innvandrere.

Oppsummering

  • Utfordring:

    Kommunens beredskapsinformasjon må nå ut til alle kommunens innbyggere. Også analfabeter med lave eller ingen norskkunnskaper. Minoritetsspråklige og analfabeter har rett på likeverdige tjenester også under en krise eller pandemi.

  • Tiltak:

    Faglige anbefalinger til kommunens beredskapsplan, tilpasset informasjonsarbeid og bruk av tospråklig helsepersonell i smitteoppfølging.

  • Resultat:

    Økt bevissthet om sårbare grupper. Tidlig, målrettet og skreddersydd innsats. Og god kvalitet i smitteoppfølging for innvandrere.

Sist oppdatert: 27. oktober 2021

Se flere eksempler tagget med

Eksempler fra kommuner, Koronainformasjon

Mål og målgruppe

Målet med tiltaket er at beredskapsarbeidet i kommunen er basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Med en oversikt over sårbare grupper kan informasjonsarbeidet planlegges og spisses mot målgruppene.

Målgruppen for tiltakene er innbyggere i kommunen med lite norskkunnskap, lave lese- og skriveferdigheter, lite kontakt med ordinære informasjonskanaler, og/eller liten tillit til råd fra offentlige myndigheter.

Om tiltaket

Flykningtjenesteni Frogn kommune begynte tidlig i pandemien å kartlegge informasjonsbehovet til innvandrere. Flyktningtjenesten laget en oversikt over innbyggernes språk. De fant også ut hvilke grupper som har behov for særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Dette ble kunnskapsgrunnlaget for mer systematisk beredskapsarbeid i kommunen. Det var også utgangspunktet for prioriteringer og målrettet informasjonsarbeid i begynnelsen av pandemien.

Tiltaket er tredelt:

  • Kunnskapsgrunnlag/beredskap
  • Informasjonsarbeid
  • Smittesporing/ smitteoppfølging

Gjennom god planlegging og systematisk målretting av informasjon mot sårbare grupper, når koronainformasjonen ut til alle i kommunen.

Organisering og samarbeidspartnere

Flyktningrådgiver Celine Randers i NAV Frogn forteller at de på etterspørsel fra kommuneoverlegen laget et godt kunnskapsgrunnlag. De hentet inn tall fra IMDi og kommunens egne saksbehandlingssystemer og lagde en oversikt over de minoritetsspråklige innbyggerne i kommunen. 

NAV Frogn fant ut hvilke grupper som ikke fikk med seg informasjonen spredt via ordinære informasjonskanaler lokalt og nasjonalt. De så hvilke språkgrupper som sannsynligvis har mange personer som ikke snakker norsk eller engelsk, som har et betydelig antall analfabeter og har lite kontakt med hjelpeapparatet eller flyktningtjenesten. De fikk også oversikt over hvilke språkgrupper som har mange nyankomne flyktninger. Basert på denne informasjonen laget de en anbefaling til kommunelegen om hvilke grupper som trenger særlig tilpasset informasjon og oppfølging.

Før smitten kom til kommunen hadde flyktningtjenesten en liste på omtrent 50 husholdninger som ville trenge tett oppfølging. Listen ble fordelt mellom flyktningtjenestens ansatte, og alle husholdninger ble oppringt og fulgt opp tett i første fase av pandemien.

Kommunen rekrutterte ressurspersoner i de største språkgruppene som hadde ekstra informasjonsbehov. De ble bedt om å videresende og distribuere informasjon gjennom sine kanaler, med oppfordring om å sende videre for å oppnå en snøballeffekt.

En lokal kunstner begynte å lage fargerike smittevernsplakater for visuell kommunikasjon tilgjengelig for alle innbyggere. Direkte kontakt ble opprettet med alle flyktninger bosatt i kommunen de siste 5 årene.

Frogn kommunes smittevernsplakat. Den er tegnet av den lokale kunstneren Ahmed Falah fra Irak.

Flyktningtjenesten hadde lite kontakt med arbeidsinnvandrere og sesongarbeidere fra f.eks. Litauen og Polen. De tok derfor kontakt med polsk radio, organisasjonen Caritas og kommuneoverlegen som hadde kontakt med arbeidsgivere, for å nå ut til disse.

De snakket med fastlegekontorene om tolkebruk og tilbød bistand med bestilling av tolk for personer med behov for legehjelp. Flerspråklige kommuneansatte undersøkte om informasjonen de fikk fra hjemlandet samsvarte med Norges retningslinjer.

Flyktningtjenesten oversatte smitteverninformasjon for barnehagene og skolene og tilbød muntlig formidling til foreldre via tolk. De har tilbudt bistand til alle enheter i kontakt med minoritetsspråklige. Skoler, barnehager, helsestasjon og andre kan melde ifra til flyktningtjenesten hvis de ser at det er behov for tilpasset informasjon.

Kommunen jobber stadig med å spisse informasjonen. Kunstneren, Ahmed Falah, planlegger nye morsomme visuelle påminnelser, plakater og klistremerker. De jobber også med å øke digital kompetanse blant minoritetsspråklige og arrangerer digitale allmøter.

En viktig del av tiltaket handler om smittesporing og oppfølging av smittede i de sårbare gruppene. Smittesporingsansvarlig benytter helsefagarbeidere eller andre kommunalt ansatte, med samme språk som den smittede, for god kommunikasjon og mulighet for oppfølgingssamtaler og spørsmål. Denne personen blir kontaktleddet mellom smittesporing/kommuneoverlege og den smittede.

Flyktningtjenesten bestiller tolk til karanteneoppfølging av nærkontakter. Nærkontakter i sårbare grupper følges opp av flyktningtjenesten som bistår med testing og karanteneoppfølging.

Kommunen erfarer at mange nyakomne flyktninger med lave norskkunnskaper har stor kontaktflate, de bor trangt, bruker kollektivtransport og har mye sosial kontakt gjennom deltakelse på skole/norskkurs. Det er derfor svært viktig med rask karantene og testing av denne gruppen ved et eventuelt smitteutbrudd.

Frogn kommune har vertskommunesamarbeid om voksenopplæring med Ås og Vestby kommune. Læringssenteret har derfor utarbeidet rutiner sammen med samarbeidskommunene som skal sørge for at flyktningtjenestene i de tre kommunene raskt får ringt alle som skal i karantene.

Slik kommer du i gang

  • Lag en oversikt over hvilke sårbare minoritetsspråklige grupper kommunen eller bydelen har. 
  • Inviter til samarbeid med de som er i kontakt med gruppene og lag en informasjonsstrategi. Se for dere hvordan informasjonsflyten blir best og få en oversikt over mulige smittesenarioer.
  • Kjenn det offentliges begrensinger og bruk ressurspersoner i miljøene man ikke har innpass i.
  • Still spørsmål til krisestab og kommunens beredskap - er det likeverdige tjenester til alle innbyggere? Gjelder dette også under en krise?
  • Det er også viktig at alle enheter må strekke seg litt utover sine ordinære ansvarsområder under en krise.

Kontaktinformasjon

case_Frogn_Flyktningrådgiver.jpg

Navn: Celine Randers

Stilling og arbeidssted: Flyktningrådgiver NAV Frogn

Telefon: 41 86 00 41

Epost: celine.randers@nav.no

Fant du det du lette etter?