Norskundervisning med rask progresjon
Arendal kommune har gitt norskundervisning med rask progresjon til innvandrere med høyere utdanning slik at de raskt kan komme ut i jobb. Tiltak som kombinerer språkopplæring, språkpraksis og nettverksbygging har gitt gode resultater.
Oppsummering
-
Utfordring:
Innvandrere med høyere utdanning opplever hindringer i møte med norsk arbeidsliv. Slike hindringer kan bestå i overkvalifisering, svake norskferdigheter og vansker med å «omsette» egne kvalifikasjoner til det norske arbeidsmarkedet. Mange innvandrere mangler nettverk og kulturforståelse med tanke på innpass i arbeidslivet. Usikkerhet og skepsis kan gjøre det vanskelig for arbeidsgivere å ansette innvandrere.
-
Tiltak:
Norskundervisning med rask progresjon for innvandrere som har påbegynt eller avsluttet høyskole- eller universitetsutdannelse. Dette besto av skole- og nettbasert undervisning over tre semester eller kortere, avhengig av deltakers ferdigheter. Det var underving 14 timer fire dager i uka og språkpraksis en dag i uka. I tillegg fikk deltakerne kompetansekartlegging og karriereveiledning.
-
Resultat:
Resultater i form av norskferdigheter etter tre semestre ble målt og dokumentert gjennom norskprøvene i 2015. Sammenlignet med landsgjennomsnittene gjorde deltakerne det bra. Elevene oppnådde resultater over gjennomsnittet, men målet om at halvparten av deltakerne skal være på nivå B2 i minst tre av ferighetene, ble bare delvis innfridd, 23 prosent greide det.
Om tiltaket
Voksenopplæringen i Arendal tilbyr i dag MOT - ressursmobilisering for høyt utdannede. På siden her gis en omtale av prosjektet som var oppstarten til hvordan Arendal voksenopplæring tilbyr norskundervisning med rask progresjon i dag.
Mål og målgruppe
Hovedhensikten med tiltaket var at innvandrere så raskt som mulig skulle få kjennskap til og fotfeste i norsk arbeidsliv.
Målgruppen for tiltaket var innvandrere med påbegynt eller avsluttet høgskole- eller universitetsutdannelse, en gruppe som gjerne plasseres i spor 3 i norskopplæringen. Disse har ofte gode forutsetninger og motivasjon for intensivert norskopplæring slik at de kan komme raskt ut i jobb.
Det var to grupper. Den ene gruppen hadde deltakere som startet på A1+ og gikk over tre semestre. Den andre gruppen hadde deltakere som startet på A2+ og gikk over to semestre. Målgruppen var både innvandrere som omfattes av introduksjonsloven (rett og plikt til norskopplæring) og de som ikke gjør det. Målet om at deltakerne skal være på B2-nivå ved kursavslutning forutsetter motivasjon og læringskompetanse.
Om tiltaket
Tiltaket gikk under navnet «Norskkurs med rask progresjon og arbeidslivsfokus» - eller det kalles «MOT - Ressursmobilisering for innvandrere med høyere utdanning». Et viktig prinsipp for Arendal voksenopplæring ved tilbud om norskundervisning med rask progresjon er at tiltaket skal mobilisere deltakernes ressurser og kulturelle kompetanse med sikte på deltakelse i norsk arbeidsliv.
Tiltaket omfattet intensivert norskundervisning på nett og i klasserom, og gikk over to eller tre semestre. I dag er nettundervisningen tatt bort. Erfaringene viste at deltakerne sin motivasjon for å benytte seg av denne formen for opplæring var høy i begynnelsen av semesteret, men falt etter hvert. Tiltaket omfattet dessuten en rekke andre elementer, som samlet sett gav et høyt nok læringstrykk.
Kompetansekartlegging, karriereveiledning med rådgiver, språkpraksis og nettverksbygging inngikk i tiltaket. Videre bestod tiltaket av workshops, kommunikasjonskurs, yoga og forelesninger om kultur i arbeidslivet og det norske samfunnet. Det ble også arrangert et jobbseminar – «Min vei til jobb» - der tidligere MOT-studenter ble invitert for å dele sine erfaringer.
- Benyttet læreverk er «Mer norsk» (Nilsen, Gølin Kaurin. Fagbokforlaget) med tradisjonell tekstbok og arbeidsbok, samt tilhørende nettoppgaver. Dette dekker A2-B1. I tillegg: «Klart det!» og «På nivå», også fra Fagbokforlaget.
Organisering og økonomi
Arendal voksenopplæring i Arendal kommune hadde ansvar for tiltaket, hvor hvert kurs hadde ca. 15 deltakere.
Tre personer var ansatt i prosjektperioden. Deres arbeidsmengde tilsvarte 2,1 årsverk.
Prosjektlederansvaret var delt mellom to personer der én hadde ansvar for den pedagogiske delen av kurstilbudet og den andre hadde ansvar for å skaffe språkpraksisplasser, arrangere seminar og ha kontakt med relevante samarbeidspartnere.
Viktige samarbeidspartnere var NAV Arendal (karriereveiledning og flyktningetjeneste), Arendal næringsforening, NHO Global Future/NHO Agder, Universitetet i Agder, frivillige organisasjoner, bedrifter og institusjoner i regionen. Samarbeidet med lokale ressurser og aktører gjorde det mulig å tilby kursdeltakerne et bredt spekter av aktiviteter, slik som workshops, forelesninger og opplevelser knyttet til deres utviklings- og læringsbehov - under mottoet om å «styrke hele mennesket».
Arendal voksenopplæring har brukt erfaringene fra arbeidet til å videreutvikle og justere MOT - ressursmobilisering for høyt utdannede utgangspunkt i dagens behov. Tiltaket er i dag en del av ordinær drift.
Resultater
- Gjennom praksisopphold fikk deltakerne knyttet nye kontakter og utfordret seg selv.
- Deltakerne ble eksponert for norsk språk og arbeidsliv på flere måter enn bare ordinær undervisning, og dette ble høyt verdsatt av deltakerne. For eksempel fikk «Min vei til jobb» høy skår i deltakerevalueringen.
- Elevene oppnådde resultater over gjennomsnittet, men målet om at halvparten av deltakerne skal være på nivå B2 i minst tre av ferdighetene ble bare delvis innfridd.
IMDis vurdering
- Tiltaket svarte godt på behov og mål for kvalifisering av innvandrere med høyere utdanning.
- Tiltakets mål for norskopplæringen knyttet til progresjon og sluttresultat er tydelige.
- Tiltaket ga resultater i form av norskferdigheter – dokumentert gjennom norskprøvene og med resultater langt over landsgjennomsnittene.
Om vurderingen
IMDis kvalitetssikring av god praksis er basert på systematiske vurderinger etter gitte kriterier. Kriteriene er:
- Resultater – hvilke resultater gir praksisen?
- Beskrivelser – er praksisen godt beskrevet?
- Økonomi – hva kreves av ressurser for å gjennomføre praksisen?
- Overførbarhet – er det mulig å gjennomføre praksisen andre steder?
Perspektivet om kunnskapsbasert praksis ligger til grunn for IMDis arbeid med god praksis. Det innebærer at praksiser blir vurdert ut ifra: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.
IMDis arbeid med god praksis bygger på Rambølls rapport Modell for identifisering og formidling av god praksis.
Kontaktinformasjon
Navn: Helga Tørå Karsrud
Stilling og arbeidssted: Leder ved norskavdelingen ved Arendal voksenopplæringen /Arendal kommune
Telefon: 37 00 65 00