Hvorfor faller flyktninger ut av arbeidslivet?
Lav kompetanse, svake norskkunnskaper, helseproblemer og store omsorgsoppgaver er noen av årsakene til at flyktninger faller ut av arbeidslivet, viser en ny rapport.
Rapporten er skrevet av Proba samfunnsanalyse, på oppdrag fra IMDi og AVDir. Oppdraget gikk ut på å belyse problematikken med fallende og stagnerende sysselsetting blant flyktninger over tid, med hjelp av kvalitative metoder. Gjennom å studere individuelle karriereløp sett fra flyktningenes perspektiv, har forskerne undersøkt hvilke mekanismer som typisk gjør seg gjeldende når flyktninger faller ut av arbeidsmarkedet. Studien belyser også problematikken fra et arbeidsgiverperspektiv og et myndighetsperspektiv.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby ser Probas funn i lys av dagens kontekst og politiske initiativ:
– Regjeringen la tidligere denne uken frem den nye integreringsloven, som skal sikre at innvandrere kommer raskere i jobb og utdanning. Dette er den største endringen i integreringspolitikken på nesten 20 år. Dagens introduksjonsprogram er ikke godt nok for å dekke gapet mellom den kompetansen flyktningene har og hva som kreves i det norske arbeidslivet. Den nye loven skal bidra til at flere flyktninger får formell utdanning og bedre norskkunnskaper og i større grad enn i dag blir kvalifisert for de kompetansekravene som er i det norske arbeidsmarkedet. Jeg er opptatt av at vi skal få så mange som mulig arbeid så raskt som mulig, og det skal vi klare med denne loven, sier Guri Melby.
Proba har intervjuet 41 flyktninger, 23 arbeidsgivere og 20 NAV-veiledere om flyktningers frafall fra arbeidslivet. Flyktningene har vært inn og ut av arbeidslivet, med hovedsakelig løse arbeidsavtaler i bransjer med høy andel ufaglært arbeidskraft. Årsakene til frafall knyttes til lav kompetanse, svake norskkunnskaper, helseproblemer og store omsorgsoppgaver. Flyktningene har vært særlig utsatt i nedbemanningsprosesser, og i noen tilfeller også tatt egne valg som har redusert sjansene for arbeidstilknytning. Negative erfaringer tærer på motivasjonen over tid. Videre har ikke regelverk og hjelpeapparat alltid fungert slik at det bidrar til å styrke sjansene for arbeidsdeltakelse.
– I kjølvannet av covid-19, er kunnskap om barrierer og utfordringer på arbeidsmarkedet for flyktninger, ikke mindre aktuelt. IMDi vil sammen med kommunene trappe opp innsatsen og jobbe med både kvalitet og innretning av introduksjonsprogrammene framover, sier Libe Rieber-Mohn.
Arbeidsgiverne som Proba har intervjuet ansetter ofte innvandrere og flyktninger. De formidler at de i hovedsak bare har positive erfaringer med disse arbeidstakerne. Den største potensielle utfordringen knytter arbeidsgiverne til språk. Kommunikasjon er viktig både for å kunne utføre jobben riktig, og for det sosiale på arbeidsplassen. Noen av arbeidsgiverne har formelle krav til norsknivå. Manglende kunnskap om det norske arbeidslivet, med sine normer, regler og sosiale koder, er en utfordring som både arbeidsgiverne og NAV-veilederne trekker fram. Det kan handle om arbeidstider, ferie, regler for sykefravær, og det å forholde seg til at norske arbeidsplasser har en relativt flat struktur.