Norske verdier er til for å deles
Klart det finnes norske verdier. Vi som jobber med integrering har et stort ansvar for å dele på friheten vi har kjempet fram i Norge, skriver IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn i en kronikk i VG.
Retten til å velge egen partner, leve ut en seksuell legning, velge utdanning, ha egne penger eller ta ut skilsmisse er grunnleggende rettigheter, men aldri noe vi skal ta for gitt. Det er ikke friheter som har kommet av seg selv. Tvert imot er disse rettighetene konkrete resultater av en frihetskamp som har kommet langt i Norge. På den andre siden har det ikke vært mangel på krefter som har jobbet for å begrense både frihet og rettigheter til kvinner her hjemme heller.
I min jobb møter jeg ukentlig fantastiske mennesker som jobber på integreringsfeltet. Folk som brenner for å ta imot mennesker på flukt, jobber for å inkludere dem i samfunnet og som bruker store deler av sin fritid på å bygge nye fellesskap.
Å ta imot flyktninger krever mange egenskaper. Blant annet er det viktig med en viss ydmykhet for andres opplevelser og for at en selv kanskje ikke forstår hele bildet.
Vi som jobber med integrering er likevel alltid avhengig av å finne den rette balansen. Måten vi tar imot mennesker på sier mye om hvordan vi ser på de som kommer og hvilken villighet vi har til å inkludere dem i det norske fellesskapet. Om vi skal klare å unngå ulike virkeligheter og rettigheter blant innbyggere i Norge er vi avhengige av å kommunisere tydelig fra første stund om hva som forventes.
Selv om også vi har utfordringer på likestillingsfeltet, skal vi aldri late som de er sammenlignbare med problemene i land folk flykter fra. Derfor bør ydmykheten aldri gjelde for verdier vi burde være stolte av. Når det kommer til kvinnesyn, homofiles rettigheter og ytringsfrihet er det norske samfunnet noe å løfte fram, ikke noe å unnskylde.
Derfor skal vi heller ikke trekke oss unna når vi tar imot nye mennesker til landet eller møter ukultur blant de som er her, men være tydelige på hvilke lover, regler og forventinger om å delta og bidra som gjelder i Norge. Å være tydelig på våre frihetsverdier er slett ikke noe tegn på at vi nedvurderer andre. Tvert imot handler det om en anerkjennelse av den frigjøringsprosessen vi har brukt flere generasjoner på å gå gjennom.
Samtidig handler det om å ta de som kommer på alvor, anerkjenne ufriheten som råder i veldig mange land og hevde deres rett til den samme friheten som alle oss andre som bor i Norge. Det handler om å dele og utvikle det beste med samfunnet vårt.
Derfor var det svært gledelig å være med da kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande lanserte nyheten om en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er en viktig innsats som gir oss muligheten til å fortsette arbeidet for friheten til sårbare mennesker som flykter til Norge og til frihet.
En viktig del av det arbeidet gjøres blant annet av våre minoritetsrådgivere, kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, flyktningkonsulenter og andre som står i integreringens førstelinje hver eneste dag.
Jobben de gjør er ikke selvsagt. Det krever kompetanse og opplæring å se det som er ubehagelig. Man må vite hva man skal se etter, hvordan det viser seg og ikke minst krever det mye å opparbeide den tilliten som trengs for at sårbare mennesker skal dele sine opplevelser.
Denne kunnskapen er det heldigvis en del som sitter på i dag, men vi har fortsatt langt igjen. Grunnleggende kompetanse knyttet til negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og æresvold må spres til flere deler av offentlig sektor. Spesielt alle som jobber med barn og unge bør ha en høy grad av bevissthet knyttet til disse problemstillingene. Derfor trengs både offentlig sektor og frivillige organisasjoner i det brede kompetansehevingsarbeidet som trengs for å lykkes i arbeidet.
En ny handlingsplan gir nye virkemidler, men den gir også trygghet. Trygghet på at friheten i Norge er til for å deles og trygghet for at vi kan møte de som kommer med et mål om at de skal få ta del i fellesskapene våre.
På dagen i dag går tankene mine til mennesker i alle land som står opp for kvinners rettigheter. For retten til å velge partner og retten til skilsmisse. For frihet fra vold og frihet til å tjene egne penger. Det er selvsagt ikke bare i Norge folk lengter etter disse rettighetene, men vi har kommet lengst og vi kan inspirere andre.
Derfor må vi bruke både kvinnedagen og hverdagen til å dele på det vi har oppnådd.
Publisert i VG 8. mars 2020.