Ukrainske flyktninger svært fornøyde med norsk mottakelse
Åtte av ti ukrainske flyktninger som deltok i introduksjonsprogrammet i fjor, mener det er nyttig. Deltagerne trekker særlig frem norskopplæringen og hvordan de blir tatt imot av lærerne i programmet.
– Norske kommuner gjorde – og gjør – en imponerende innsats for å ta imot det høye antallet ukrainske flyktninger som Norge så raskt måtte bosette og integrere, sier konstituert direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Lisbeth Fransplass Røren.
Gruppen ukrainske flyktninger som deltok i undersøkelsen sist høst skilte seg fra øvrige deltakere på tre områder; de hadde deltatt i introduksjonsprogrammet i kort tid, det var en stor overvekt av kvinner og dobbelt så mange hadde mer enn ti års utdannelse.
Møtes med respekt
I «Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap» som IMDi gjennomførte sist høst blant over 6.500 deltakere, er både ukrainske og andre flyktninger gjennomgående svært fornøyde med programmet.
Resultatene fra 2022 viser at de fleste deltakere opplever å ha en god relasjon med sin programrådgiver. En programrådgiver skal oppnevnes og følge opp hver enkelt deltager i introduksjonsprogrammet. Alle deltagere skal få oppnevnt sin egen rådgiver. 93 prosent svarer at denne alltid eller ofte møter dem med respekt, og 84 prosent opplever å få støtte når de trenger det.
Så godt som alle respondentene svarer at de blir møtt med respekt av læreren (98 prosent) og at de får hjelp fra lærer når de trenger det (95 prosent).
– At flyktninger som kommer opplever mottakelsen i kommunene som nyttig, lærerik og respektfull, er verdifullt for alle parter. Det motiverer også til videre utvikling av introduksjonsprogrammet, sier Lisbeth Fransplass Røren.
Ønsker flere i arbeid
Mange av dem som kommer fra Ukraina har høyere utdanning, men ofte står språket i veien for jobbmulighetene. Sju av ti ukrainske flyktninger opplever at introduksjonsprogrammet varer for kort til å lære seg norsk godt nok og kvalifisere seg til deltakelse i det norske arbeidsmarkedet.
IMDi ønsker å legge til rette for at enda flere får arbeidspraksis mens de deltar på introduksjonsprogrammet. Her er flere kommuner godt i gang, og IMDi arrangerer i disse dager regionale kompetansehevende samlinger hvor kommuner kan lære av hverandre.
– Det er behov for mer arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammet. Språk er viktig, men det er viktig at språkopplæring skjer i kombinasjon med arbeidsrettet innhold – slik at vi sammen bidrar til rask overgang til arbeid. Tiden i programmet må utnyttes så godt som mulig, understreker konstituert direktør Lisbeth Fransplass Røren.