Om undersøkelsen

Hva mener befolkningen i Norge om innvandring, integrering og de nye fellesskapene? Hva med befolkningens toleranse overfor ulike innvandrergrupper, folkets stereotypier og fordommer? Hva kan bidra til å forklare disse holdningene, og hvordan endrer de seg over tid? Integreringsbarometeret svarer på disse spørsmålene.

Integreringsbarometeret 2018 kartlegger befolkningens holdninger til innvandring og integrering, og er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på vegne av IMDi. 

Se opptak av lanseringsseminaret.

Hva mener folket om innvandring og integrering?

40 % mener innvandring er bra for Norge

27 % mener innvandring er dårlig for Norge

18 % mener det går bra med integrering

48 % mener det går dårlig med integrering

Se hele oppsummeringen (pdf)

Utvalgte funn

  • Befolkningen er delt i holdninger til innvandring. Tre av ti svarer at de ønsker flere innvandrere, tre av ti sier at de ønsker «verken flere eller færre», mens fire av ti svarer færre.
  • Det er likevel rekordlav oppslutningen om påstanden «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge».
  • Seks av ti er enige i påstanden om at «Norge bør ta imot flere flyktninger med behov for beskyttelse». Det er flere enn noen gang tidligere. Folk er også mer positive til at det etableres asylmottak i området der de bor.
  • Bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Nesten fem av ti mener det går dårlig med integreringen av innvandrere. Svarene er litt mer negative enn ved forrige måling.
  • Det er bred enighet i befolkningen om at språkkunnskaper og arbeid er nøkkelfaktorer for integrering.
  • Et klart flertall i befolkningen (to av tre) mener at barn som er født i Norge, automatisk skal få norsk statsborgerskap.
  • Befolkningen er delt i synet på om norske og islamske verdier er forenlige. Omtrent halvparten av dem som svarer, oppfatter verdisettene som uforenlige, og litt under 40 prosent mener de er forenlige (flest av disse svarer «delvis forenlige»).
  • Befolkningen legger ansvaret for at integreringen går dårlig, først og fremst på innvandrerne selv, men nesten i like stor grad på myndighetene.
  • Seks av ti tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre.
  • De som har kontakt med personer med innvandrerbakgrunn, er mer positive til innvandring og mer optimistiske når det gjelder utviklingen på sikt. De som har hyppigere kontakt, er også mindre negative til å bo i områder med mange innvandrere og synes i større grad at det er positivt for barn å gå på skoler med elever med innvandrerbakgrunn.
  • Tre av fire i befolkningen mener at «innvandrere helt og fullt må tilpasse seg det norske samfunnets kultur og verdier». Men like mange mener at «både innvandrere og nordmenn må tilpasse seg mangfoldet i det norske samfunnet».
  • Nær halvparten av utvalget svarer at de er skeptiske til personer med muslimsk tro, mens en femdel sier de er skeptiske til personer med kristen tro. Skepsisen til personer med muslimsk bakgrunn var den samme som ved den siste målingen i 2013.
  • Befolkningen er klart mest negativ til niqab (dekker hår og ansikt), enten det er brukt på arbeid, studiested (ni av ti er meget eller ganske negative) eller på gaten (åtte av ti negative). Det er langt større aksept for hijab (dekker håret). Blant de under 30 er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten. Flere stiller seg ellers nøytrale til bruk av hijab enn ved tidligere målinger.

Tidligere målinger

Integreringsbarometeret 2018 er den åttende målingen siden 2005. Grunntanken er å måle utvikling og eventuelle endringer i holdninger over tid. Du kan søke etter tidligere barometere på vår rapportside. Husk å huke av for arkiverte rapporter for å få en oversikt over alle tilbake i tid. 

Se flere rapporter om

holdninger og mangfold.