NTNU Samfunnsforskning har gått gjennom norske publikasjoner fra 2007 frem til i dag, som direkte eller indirekte omhandler enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

I denne rapporten gir de en oppsummering av kunnskap om:

  • lovgivning og ansvarsfordeling
  • mottak og asylprosess
  • levekår og psykisk helse
  • bo- og omsorgsløsninger
  • skoletilbud etter bosetting
  • overgang til voksenlivet

IMDi har bestilt og finansiert prosjektet.

Hovedfunn:

  • En rekke publikasjoner har dokumentert høye forekomster av posttraumatisk stresslidelse blant enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.
  • Barnevernet (Bufetat) gir bo- og omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, mens Utlendingsdirektoratet har ansvaret for tilbudet til de mellom 15 og 18 år. Flere barnefaglige instanser mener at alle under 18 år bør få bo- og omsorgstilbud fra barnevernet. 
  • Enslige mindreårige som forsvinner fra mottak er sårbare for å bli involvert i menneskehandel, kriminalitet og prostitusjon. Etter 2015 er det registrert en økning i forsvinninger, noe som har blitt satt i sammenheng med at flere får vedtak om midlertidig oppholdstillatelse som kun varer frem til de fyller 18 år.
  • De fleste enslige mindreårige flyktninger er mellom 16 og 18 år når de bosettes i kommunene. De trenger som regel tid på å kvalifisere seg til videregående skole, og får gjerne et skoletilbud i regi av voksenopplæringen. I intervjuer med forskere gir de uttrykk for at de savner arenaer der de kan bli kjent med norske ungdommer.
  • Det er store variasjoner i tilbudet enslige mindreårige flyktninger får i norske kommuner, ikke minst når det gjelder ettervern og overgangen til voksenlivet. Få kommuner tilbyr ettervernstiltak lenger enn til 20-årsdagen.
  • Samtidig som enslige mindreårige beskrives som en spesielt sårbar gruppe, kjennetegnes de også av en betydelig motstandsdyktighet. 
  • Registerdata tyder på at enslige mindreårige flyktninger er i arbeid eller utdanning i nokså stor grad, etter noen års botid i Norge. Blant de som kom fra Afghanistan i 2009 og 2010, var så mange som 90 prosent i arbeid eller utdanning fire år etter. Samtidig viser registerdata at over halvparten av enslige mindreårige flyktninger har opplevd vedvarende lavinntekt i Norge.

Behov for mer kunnskap

Rapporten viser at de enslige mindreåriges egne stemmer og subjektive perspektiver er bare unntaksvis synlige i forskningen.

I tillegg er det lite kunnskap om:

  • beveggrunner for flukten og erfaringer fra reisen til Norge
  • enslige mindreårige som har blitt returnert til opprinnelseslandet eller som har forsvunnet fra mottak
  • overgang fra mottak til bosetting
  • overgang til voksenlivet
  • skoletilbudet til de som kommer til Norge etter skolepliktig alder
  • innhold i de ulike tiltakene i de kommunale i bo- og omsorgstilbudene
  • hvordan endringer i rammebetingelser (antall som søker asyl, internasjonale forpliktelser, nasjonal politikk, tilskuddsordninger m.m.) påvirker arbeidet med og tilbudet til enslige mindreårige

Se flere rapporter om

enslige mindreårige flyktninger.