Om undersøkelsen

I denne studien har forskningsinstituttet NOVA undersøkt hvordan ungdom med innvandrerbakgrunn har det i skolen, hvilket karakternivå de oppnår, og hvilke faktorer som kan forklare karakterforskjeller mellom de ulike gruppene. IMDi har finansiert prosjektet.

«Ungdom med innvandrerbakgrunn» er definert som alle med to foreldre født i utlandet. Studien inkluderer dermed både ungdommer født i Norge, og ungdommer som har flyttet til landet.

Karakterpoeng er beregnet som et gjennomsnitt av hva ungdommene oppgir å ha fått i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig ved siste karakteroppgjør.

Datamaterialet er basert på Ungdataundersøkelser gjennomført på rundt 250 videregående skoler over hele landet i perioden 2015-2017. Ungdataundersøkelsene kartlegger ulike sider ved ungdoms livssituasjon og levekår. Om lag 10 000 elever med innvandrerbakgrunn var med i undersøkelsen.

Hovedfunn

Gjennomsnittlige karakterpoeng

3,67 elever med innvandrerbakgrunn

4,00 elever uten innvandrerbakgrunn

Se mer statistikk for skole og utdanning og finn tall for din kommune.

Landbakgrunn

Det er betydelige forskjeller i karakterer elever med ulik landbakgrunn oppnår.

LandbakgrunnGjennomsnittlige karakterpoeng
Vietnam 4,05
Tyskland 3,99
Bosnia-Hercegovina  3,94
Norden utenom Norge 3,93
Russland 3,91
India 3,88
Iran 3,87
Sri Lanka 3,87
Litauen  3,83
Kosovo  3,74
Marokko  3,72
Pakistan  3,67
Filippinene  3,67
Polen  3,66
Tyrkia  3,51
Irak  3,50
Somalia 3,36
Afghanistan  3,36
Eritrea 3,36
Thailand  3,18

Sosioøkonomisk status

Når man sammenligner elever med ulik landbakgrunn som vokser opp med tilsvarende sosioøkonomisk status, reduseres karakterforskjellene betydelig for en del grupper.

Indikator på familiens sosioøkonomiske status brukt i studien er foreldrenes utdanningsnivå, hvor mange bøker som finnes hjemme, om eleven har tilgang til eget soverom, antall biler og datamaskiner/nettbrett i familien og om familien drar på feriereiser.

Elever fra hjem med flere sosioøkonomiske ressurser bruker mer tid på skolearbeid og har større orientering mot høyere utdanning enn elever fra hjem med mindre ressurser. 

Botid

Botid har en del å si for elevenes karakterer. Det er kun små karakterforskjeller mellom de med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, og de som kom hit før fylte seks år.

Elever som kom til Norge i løpet av barneskolen oppnår noe svakere resultater enn de som er født i Norge.

De som kom til Norge i tenårene skiller seg ut med svakest resultater. Samtidig presterer noen grupper godt i skolen til tross for relativt kort botid (som de med bakgrunn fra Tyskland, Norden og Russland).

Utdanningsdriv

Elever med innvandrerbakgrunn bruker i gjennomsnitt mer tid på lekser og har høyere ambisjoner for høyere utdanning enn de med norske foreldre. I mange tilfeller kompenserer dette utdanningsdrivet for lav sosioøkonomisk status og kort botid.

I studien konkluderes det med at karakterforskjellene mellom majoriteten og flere av innvandrergruppene trolig ville vært større dersom ikke dette utdanningsdrivet var til stede. Dette har aller størst betydning for ungdom med foreldre født i Pakistan, Sri Lanka eller Somalia.

Elever med bakgrunn fra Sri Lanka bruker spesielt mye tid på lekser, etterfulgt av ungdom med foreldre fra Marokko, Pakistan, Eritrea, Thailand og India.

Trivsel

De aller fleste elever med innvandrerbakgrunn syns skolen er et godt sted å være. De føler seg inkludert av både elever og lærere og de er fornøyd med skolen de går på.

Samtidig trives de noe dårligere på skolen enn majoritetselever, men dette bidrar ikke til å forklare karakterforskjeller.