Kartlegging av anskaffelser av tolketjenester

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har IMDi kartlagt offentlige anskaffelser av tolketjenester.

Utgitt: 29. januar 2020

I tildelingsbrevet for 2019 har IMDi fått i oppdrag å kartlegge offentlige anskaffelser av tolketjenester, og vurdere om det vil være hensiktsmessig å utarbeide anbefalinger og/eller standardiserte anbudsdokumenter.Formålet er å sikre at grunnleggende krav til kvalitet ivaretas i prosesser med offentlige anskaffelser av tolketjenester. Oppdraget ble forutsatt utført i samarbeid med relevante aktører innenfor tolkefeltet og offentlige anskaffelser.

Innkjøp av tolketjenester har til nå vært et nokså ukjent terreng som IMDi har hatt begrenset innsikt i. For å bygge kompetanse har IMDi valgt å løse oppdraget i hovedsak med interne ressurser og oppsummere arbeidet i en rapport. Kunnskapsgrunnlaget i rapporten bygger på flere ulike kilder. IMDi har etablert en bredt sammensatt referansegruppe, innhentet innspill fra aktørene på flere problemstillinger, dybdeintervjuet innkjøpsansvarlige fra flere offentlige virksomheter, gjennomført en spørreundersøkelse blant kvalifiserte tolker og benyttet øvrige kilder til data og tall på tolkebruk.

Sektorene har et selvstendig ansvar for å organisere sine tolketjenester. Dersom en offentlig etat stadig har tolkebehov i situasjoner hvor det haster, bør man planlegge for behovet og kanskje ha en beredskapsordning på de største språkene.

Hovedfunn

  • Målet med offentlige anskaffelser er effektive tolketjenester av høy kvalitet. Denne ordlyden går igjen i de aller fleste anbudsdokumenter vi har lest på tolkefeltet. Med dagens praksis når vi ikke denne målsettingen. Tvert imot har dagens anbudspraksis bidratt til å etablere et marked som ingen aktører er tjent med, verken tolkene, virksomhetene eller formidlerne – og aller minst sluttbrukerne.
  • Tolkemarkedet er et lite, umodent marked med mange særtrekk som utgjør spesielle rammebetingelser for innkjøp av tolketjenester. Disse handler bl.a. om at tolkemarkedet er lite og komplekst, etterspørrerne av tolketjenester er svært ulike, det finnes ingen minstesats eller lønnsregulativ for tolker, det er mangel på kvalifiserte tolker og ikke full enighet om hva en kvalifisert tolk er. Disse kan ikke endres på kort sikt. Dersom bruk av kvalifisert tolk skal øke vesentlig og vedvare på sikt, er det behov for å se nærmere på rammebetingelsene. I en slik innsats må bedre arbeidsbetingelser for tolkene stå sentralt.
  • Kartleggingen viser at det er generelt lite kunnskap om tolkemarkedet blant innkjøpere, og mangelfull informasjon om offentlige anskaffelser av tolketjenester. Det er i hovedsak leverandørmarkedet som er innkjøpernes kilde til informasjon om både tolkemarkedet og anskaffelser av tolketjenester. Manglende kompetanse om tolkefeltet til tross, de fleste oppdragsgivere vet at kvalitet i tolkingen er viktig, men mangler de nødvendige virkemidlene, i hovedsak økonomi og fagkunnskap, til å sikre det.
  • IMDi mener det er mulig å forbedre anbudspraksisen og sikre bedre tolketjenester, og har identifisert to innsatsområder som på kort sikt vil kunne bidra til det. Disse er rettet spesielt mot innkjøp gjennom offentlige anskaffelser og handler om informasjon og kunnskap, og erfaringsdeling og dialog. Under hvert område gir vi konkrete anbefalinger. Vi har lagt vekt på at anbefalingene skal være generelle og kunne passe alle virksomheter og innkjøpere uavhengig av deres behov og tilgang på ressurser.
  • I tillegg til å påvise behovet for økt bestillerkompetanse hos brukerne av tolk; peker våre funn på at IMDi, som nasjonal fagmyndighet på feltet, har en jobb å gjøre. Vi vil utarbeide både en praktisk veileder om anskaffelser og samtidig styrke tilbudet om møteplasser for erfaringsdeling og ha gode nettsider på plass.

Se flere rapporter om

tolk.

Fant du det du lette etter?