Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 2

Forskningsrapporten «Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19» er del 2 av et prosjekt NIBR gjør på oppdrag fra IMDi. Bakgrunnen for prosjektet er den økte andelen smittetilfeller i innvandrerbefolkningen.

Utgitt: 3. februar 2021

Hensikten med oppdraget er å kartlegge og beskrive informasjons- og veiledningstiltak om koronapandemien og covid-19 fra offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner til innvandrerbefolkningen.

I delrapport 2 har forskerne særlig sett på hvordan bydelene Gamle Oslo og Bjerke i Oslo har jobbet med målrettet informasjon til hele innvandrerbefolkningen lokalt og noen spesifikke innvandrergrupper spesielt.

Mens informasjonen på nasjonalt og kommunalt nivå er rettet bredt ut mot hele befolkningen, forsøker bydelene og organisasjoner å nå spesifikke målgrupper som ikke tar til seg offentlig informasjon på en slik måte at det bidrar til ønsket endring i adferd for å følge smittevernrådene.

Lokale tiltak virker, men er situasjonsavhengig

Rapporten viser at det er flere tiltak som når fram til målgruppene. For eksempel gikk, smitten blant somaliere ned etter ambassadørprosjektet i Bydel Gamle Oslo; et tiltak der ressurspersoner fra innvandrergruppene samarbeidet med bydelen som formidlere av informasjon inn i eget miljø. I tillegg har andre lokale organisasjoner jobbet parallelt med samme målsetning, noe som antakelig også bidro til at smitten ble redusert.

Toveis-kommunikasjon

Organisasjonene forskerne har snakket med, legger alle vekt på fordelen med toveiskommunikasjon til én eller få deltakere. Det bidrar til å likestille informasjonsformidler og mottaker ved at dialogen åpner for at mottaker kan spørre om det de lurer på, og det åpner mer for en samtale til forskjell fra en-veis informasjon. Gjennom slik samtale får organisasjonene ny kunnskap om nye informasjons- og tiltaksbehov, om hvorfor informasjonen fra myndighetene om koronasituasjonen ikke når fram til alle, og hva som skal til for at det skal kunne skje.

Brukervennlige nettsider

Organisasjonene anbefaler å ha brukervennlige nettsider. Det bør være kort vei til informasjon på eget språk, altså hvor det er nødvendig med færrest mulig klikk for å nå fram til relevant info. Tegn som flagg eller språket skrevet med det respektive alfabetet er nyttig.

Formidling på eget språk

Alle organisasjonene oversetter og formidler informasjon på mottakernes morsmål av personer som selv snakker dette språket. Det betyr at det samtidig foregår en kulturoversettelse og kontekstualisering til mottakernes livssituasjon. Det pekes på at selv godt integrerte innvandrere setter pris på å få informasjon på eget språk fordi det bidrar til å øke forståelsen av innholdet.

Spredning av informasjon i kanaler som brukes av målgruppene

Kontakten som organisasjonene og bydelene har med utsatte grupper, viser at de bruker forskjellige kanaler for å skaffe seg informasjon. Tett kontakt med miljøene er derfor helt sentralt for å treffe rett. For eksempel bruker somaliere WhatsApp, ungdom Instagram, noen kommuniserer på SMS og Viber, mange hører på innvandrerradioen når det er sendinger på eget språk, og noen må ha/eller foretrekker informasjon direkte på telefon eller ved fysiske møter. Andre igjen kan informere via Zoom for å nå ut.

Både tilpasning av eksisterende og utvikling av nye tiltak

Flere av tiltakene som er rettet mot målgruppene og som viser seg å ha en positiv virkning, er de som bygger på allerede robuste tilbud og tiltak. Dette dreier seg om etablerte nettverk i nærmiljøene rettet mot sårbare innvandrergrupper, og som er organisert i eksisterende strukturer som for eksempel nærmiljøsatsingene i Groruddalen. Det samme gjelder Primærmedisinsk verksted som har jobbet med integrering av innvandrergrupper i Gamle Oslo i 25 år.

Samtidig har pandemien vist at det har vært et stort engasjement i små og store innvandrerorganisasjoner for å bidra og finne fram til nye måter å nå utsatte grupper i innvandrerbefolkningen på. Kjennskap til målgruppen, engasjement og kreativitet har sammen bidratt til et bredt spekter av tiltak som supplerer eller spiller sammen med mer etablerte tiltak.

Styrking av livskvalitet og normalisering

Flere av tiltakene som bydelene og organisasjonene gjennomfører kan bidra til å styrke livskvalitet og gjøre hverdagslivet bedre hos målgruppene under pandemien. Dette gjelder spesielt nærmiljøtiltakene som skaper arenaer der sårbare innvandrergrupper får møte andre i samme situasjon, enten det dreier seg om turgåing eller samtalegrupper, og der tiltakene er tilpasset målgruppenes utfordringer i hverdagen. På den måten bidrar også de lokale tiltakene til å fremme fellesskap og normalisering i en ellers utfordrende hverdag. Turgrupper fungerer også som informasjonsarenaer.

Funnene viser at informasjonstiltakene høsten 2020 er blitt mer målrettet mot de utsatte gruppene, og det brukes mer direkte kommunikasjon og dialog.

Rapporten viser at informasjonen når bedre fram når:

  • Informasjonstiltakene er relevante for målgruppenes egen livssituasjon og hverdagsliv.
  • Tiltakene viser muligheter for hvordan man kan opprettholde livskvalitet selv om restriksjonene gir begrensninger i hverdagen.
  • Informasjonsformidler og informasjonskanal har troverdighet og tillit i målgruppen.
  • Informasjonstiltakene bruker målgruppenes språk, der både enkelt og klart språk og kulturforståelse er ivaretatt.
  • Informasjonstiltakene har et tydelig budskap som ikke kan misoppfattes, og legger vekt på kulturforståelse ved bruk av begreper.

Se flere rapporter om

innvandrerbefolkningen og integrering.