Innvandrerbefolkningen under koronapandemien

Det er sammensatte årsaker til at enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert i statistikken for smitte og innleggelser under pandemien.

Utgitt: Juni 2021

Både sosioøkonomiske forhold, bostedskommune, reising og forsinkelser i arbeidet med i tiltakskjeden for testing, isolasjon, smittesporing og karantene spiller inn. Det kommer frem i rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som har sett på innvandrerbefolkningen under koronapandemien. 

–  Arbeidet har bidratt med kunnskap om hva som ligger bak overrepresentasjonen i smitte og innleggelser i enkelte innvandrergrupper. Selv om mye ennå er ukjent, er det et viktig grunnlag for å kunne bedre beredskapen og innvandreres livssituasjon i møte med eventuelle nye smittebølger og nye kriser, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn, som har ledet ekspertgruppen.

I rapporten kommer det frem at innvandrere har en viss underrepresentasjon i vaksinestatistikken.

–  For at pandemien ikke lengre skal representere en alvorlig trussel for liv og helse i Norge, er vi avhengige av å nå bredt ut med vaksinasjonsprogrammet. Det er derfor viktig at myndighetenes tiltak favner bredt for å kunne svare på et sammensatt utfordringsbilde. Dette gjenspeiles i ekspertgruppens anbefalinger, sier Rieber-Mohn.

I tillegg til å se på smittesituasjonen, har ekspertgruppen vurdert hvordan myndighetene kan nå frem til flest mulig av innvandrerbefolkningen med vaksinasjonsprogrammet. Ekspertgruppen har også vurdert allerede igangsatte tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen, og sett på ulike sider av integreringen i kjølvannet av pandemien.

På integreringssiden løfter rapporten frem innvandreres bidrag, blant annet gjennom kritiske jobber i helsevesenet, renhold og varehandel, og i frivillige organisasjoner. Det kommer også fram at underliggende utfordringer, som svake språkferdigheter og sosial og økonomisk segregering, har bidratt til å øke sårbarheten i enkelte deler av innvandrerbefolkningen.

–  Dårlige språkferdigheter og lav sysselsetting er faktorer som bidrar til en viss sårbarhet i en krisesituasjon. Samtidig er det viktig å ha med seg at bedre kunnskap om innvandreres liv og helsesituasjon kan være med på å styrke beredskapen i fremtiden, avslutter Rieber-Mohn.

På kort sikt har ekspertgruppen prioritert tiltak der mye tyder på at innvandrerbefolkningen er ekstra sårbare, som følge av pandemien. Det gjelder blant annet tiltak økt sysselsetting, umiddelbare tiltak for å styrke språkopplæring og språktrening, og forsterkede tiltak mot negativ sosial kontroll.

På beredskapssiden foreslår ekspertgruppen i stor grad tiltak som skal styrke kunnskapen om en sammensatt befolking hos offentlige myndigheter. I tillegg er språktiltak også viktig her. Når det gjelder anbefalinger på lengre sikt, anbefaler ekspertgruppen et løft for både språk og arbeid for å forebygge utenforskap, i tillegg til å angi retning for fremtidige kunnskapsbehov på integreringssiden.

Se flere rapporter om

innvandrerbefolkningentolk og integrering.

Fant du det du lette etter?