Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge
Ifølge en ny rapport har mange personer som identifiserer seg som muslimer, opplevd diskriminering og fordommer på bakgrunn av sin religiøse tro.
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.
Bakgrunn
Rapporten svarer ut tiltak fra regjeringens «Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer», og er et oppdrag som ble gitt til IMDi gjennom tildelingsbrevet for 2021.
Oppsummering av sentrale funn
- Undersøkelsen viser at ulike former for diskrimineringserfaringer skaper en grunnleggende opplevelse av å bli ekskludert fra et norsk «vi». Det er variasjoner i erfaringene når det kommer til omfang og alvorlighetsgrad av diskriminering. Noen dreier seg om direkte diskriminering og hets, andre om sosial ekskludering eller møter med stereotypiske forestillinger.
- Spørreundersøkelsen fra 2022 viser at møter med negative holdninger er en utbredt erfaring blant muslimer i Norge. 43 prosent av respondentene har opplevd en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste 12 månedene, og 33 prosent svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger. Utdypende analyser av respondentenes egne beskrivelser i åpne svaralternativ, der respondentene kunne skrive fritt, viser at ekskludering fra det norske fellesskapet utgjør et grunnmotiv i negative erfaringer blant muslimer.
- Det kvalitative materiale gir innsikt i ulike typer diskrimineringserfaringer og hvor de har funnet sted, hvordan de oppleves og hvilke konsekvenser disse erfaringene har fått. Arbeidslivet trekkes frem gjennomgående som en arena der mange har opplevd diskriminering. Beskrivelsene spenner fra ansettelsesprosesser, opplevelser av å bli forbigått i interne opprykk, møter med fordommer, hets fra kunder og klienter, til fordomsfulle kommentarer fra kolleger. Rapporten viser at dette kan indikerer mangelfulle rutiner både for å håndtere diskrimineringserfaringer internt på arbeidsplassen, og for å støtte opp om arbeidstakere som utsettes for negative holdninger i møte med publikum eller klienter.
- Det offentlige rom (kollektivtransport, butikklokaler, gatebilde og lignende) trekkes også frem som en sentral arena hvor diskriminering forekommer. I den kvantitative undersøkelsen oppgir 25 prosent av de spurte at de har opplevd trakassering de siste 12 månedene.
- Et tredje område er skole og utdanning hvor det rapporteres om et bredt spekter av negative erfaringer, fra trakassering fra medelever til opplevelser av læreres ignoranse eller direkte antagonisme overfor islam. I forbindelse med utdanningssektoren som arena vises det samtidig også til positive opplevelser av å bli møtt som en ressurs.
- I spørreundersøkelsen i 2022 oppga 21 prosent at de hadde erfaringer med diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017. Yngre opplever dette i sterkere grad enn eldre.
- Undersøkelsen finner også at mediene oppleves som en kilde til negative forestillinger om muslimer. Det kvantitative materialet fra 2022 viser at 83 prosent svarer at de mener islam «ofte» eller «noen ganger» fremstilles fordomsfullt i mediene. I de åpne svaralternativene om årsak til negative holdninger, pekes det ofte på mediene som hovedårsak.
- De erfaringsbaserte fortellingene beskriver en utsatthet for diskriminering knyttet til synlighet, og særlig gjelder dette bruk av hijab og det å ha et muslimsk navn i forbindelse med jobbsøknader. Det å ha mørk hud eller skjegg ble også nevnt som former for synlighet som gjorde muslimer utsatt.
- Informanter beskriver at det er en psykisk belastning å oppleve diskriminering. Et grunnmotiv i erfaringsfortellingene er situasjoner som «forbigås i stillhet», med referanse til informantenes egne manglende motsvar og til eventuelle vitners. Hvordan en erfaring håndteres, påvirker hvordan den internaliseres, og dermed hva slags konsekvenser den har.
- Flere informanter oppga også at de «jobber hardere og smiler mer» som en strategi for å unngå mulig ekskludering. Beskrivelser av å yte ekstra er tydelig i materialet og indikerer at bevisstheten om at fordommer mot muslimer er utbredt, i seg selv kan virke inn på opplevelser av egen muslimsk identitet. For noen av informantene, var sosial tilbaketrekking en konsekvens av diskrimineringserfaringer, for eksempel ved å slutte å gå på fester, unngikk visse diskusjoner på jobb eller holdt seg til egne miljøer.
- Det er eksempler i materialet på mistillit til norske institusjoner, men dette er ikke et fremtredende trekk. I større grad er det flere som sier de har mistet tillit til sjefer eller mellomledere, eller er skeptiske til medienes troverdighet, på bakgrunn av sine opplevelser.