Resultatforskjell mellom Jobbsjansen og introduksjonsprogrammet

En del av innholdet og virkemidlene i Jobbsjansen og introduksjonsprogrammet er like og IMDI ønsket mer kunnskap om hvilke faktorer som forklarer resultatforskjellene. Ideas2evidence har laget rapport på oppdrag fra IMDi.

Utgitt: 13. januar 2023

Jobbsjansen har over flere år kunnet vise til bedre resultater enn introduksjonsprogrammet i form av direkte overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet deltakelse. Selv om Jobbsjansen og introduksjonsprogrammet er forskjellige ordninger, er en del av innholdet og virkemidlene i
ordningene sammenfallende. På bakgrunn av dette ønsket IMDi en studie for å få mer kunnskap om hvilke faktorer som forklarer resultatforskjellene mellom de to ordningene, utover individuelle egenskaper ved deltakerne.


Ideas2evidence har på oppdrag fra IMDi sett resultatene fra Jobbsjansen og
introduksjonsprogrammet i systematisk sammenheng.

Hovedfunn og læringspunkter:
• Deltakelse i Jobbsjansen har en statistisk positiv betydning for en persons sannsynlighet for å gå over i jobb eller utdanning direkte etter fullført program. Dette gjelder selv når en kontrollerer for deltakersammensetning, tar hensyn til kommunal kontekst og ressursforskjeller mellom ordningene. Hvor stor betydningen av Jobbsjansen er, varierer med hvilke deltakere en snakker om, og hvilke statiske analysemetoder som benyttes. For
to personer som er helt like på observerbare egenskaper, så er sannsynligheten for å gå over i jobb eller utdanning etter fullført Jobbsjanseprogram 11 prosentpoeng høyere enn
etter fullført introduksjonsprogram.
Generelt finner man imidlertid at den viktigste kilden til variasjon i måloppnåelse er de enkelte individenes forutsetninger, ikke hvilken ordning man tilhører, kjennetegn ved prosjektene, eller den kommunale konteksten prosjektene befinner seg i. Samtidig viser det seg at det er et handlingsrom for den enkelte kommune og prosjekt til å påvirke resultatene. Dette gjelder både i introduksjonsprogrammet og i Jobbsjansen.
• Gjennom analyser på både individ-, kommune- og prosjektnivå, gir rapporten ytterligere innsikt i hva som påvirker måloppnåelsen i de to ordningene. På individnivå finner man at en deltaker med gode norskferdigheter, høyt utdanningsnivå, lite fravær etc., har klart
høyere sannsynlighet for å være i arbeid eller utdanning etter fullført program enn deltakere med mindre gode norskferdigheter, liten eller ingen utdanning fra før av eller høyt fravær.
• På individnivå har deltakerne i Jobbsjansen et gjennomsnittlig høyere norsknivå enn i introduksjonsprogrammet, bedre norskferdigheter og opprinnelsessteder som er assosiert med høyere sannsynlighet for måloppnåelse. Selv om man ikke finner en signifikant betydning av botid i analyser, er denne høyere i Jobbsjansen. Programrådgivere i de to
ordningene, trekker gjerne botid frem som en viktig forklaring på resultatforskjellene.
• Tiltaksbruk har også betydning. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet bidrar tydelig til økt sannsynlighet for måloppnåelse.
• På kommune- og prosjektnivå finner man blant annet at deltakere i kommuner med høyere andel innvandrere i befolkningen har høyere sannsynlighet for måloppnåelse. Det kan tyde på at mer erfaring med integrering og innvandring i kommunene har positiv betydning.
Videre finner man at deltakere i kommuner med høyere nettoinnflytting har høyere sannsynlighet for måloppnåelse. Det kan bety at kommuner med bedre arbeidsmarked har det enklere med å få deltakere over i jobb.
• Deltakere i prosjekter med høyere lønnsutgifter per deltaker har høyere sannsynlighet for overgang til arbeid eller utdanning. Færre deltakere per rådgiver gir de ansatte mer tid til å følge opp deltakere, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere.
• Et gjennomgående funn i denne rapporten er at mye ligger til rette for høyere måloppnåelse i Jobbsjansen. Kommunene som har Jobbsjanseprosjekt, har en gjennomsnittlig høyere andel innvandrere og høyere netto innflytting. I tillegg er lønnsutgiftene pr. deltaker jevnt over høyere i Jobbsjanseprosjekt enn i introduksjonsprogrammene.
• Jobbsjansen er et frivillig tilbud, som er veldig etterspurt av deltakerne. Prosjektene har dermed enklere tilgang på de mest motiverte deltakerne. Introduksjonsprogrammet er på sin side et tilbud som deltakerne har både rett og plikt til å delta i. Man kan derfor forvente seg et litt mer blandet nivå på motivasjonen for deltakerne.
• Kommunene peker på ledelsesforankring av samarbeidet, samlokalisering av enkelte tjenester, tidlig oppstart av samarbeid om konkrete deltakere og konkrete kontaktpersoner hos samarbeidspartnerne, som viktige suksessfaktorer. Det ser også ut til at ansatte som jobber med Jobbsjansen klarer å ha et mer aktivt forhold til både samarbeidspartnere og
potensielle arbeidsgivere for deltakerne, enn hva ansatte i introduksjonsprogrammet klarer.

 

Fant du det du lette etter?