Sekundærflytting mellom bydeler i Oslo
Sekundærflyttingene mellom bydeler i Oslo vært størst den første tiden etter bosetting, samtidig som flytteaktiviteten har vært betydelig lavere for de senest bosatte flyktningene enn for de som ble bosatt for noen år siden.
Skiftet kom med 2002-kohorten, og fortsatte med kohortene etter, som har flyttet mye mindre enn kohortene før.
For kohortene 1998-2006 under ett, er det Stovner, Bjerke, Grorud og Alna som har hatt størst nettoinnflytting internt i Oslo i perioden 1998-2006. Nettoinnflyttingen til Gamle Oslo har vært heller beskjeden, mens Søndre Nordstrand, bydelen der det bor flest innvandrere, faktisk har hatt noen flere utflyttere enn innflyttere. St. Hanshaugen, Ullern, Grünerløkka, Frogner og Nordre Aker er bydelene som har hatt størst netto utflytting.
Samtlige bydeler har imidlertid hatt netto innflytting fra resten av landet. Her ligger Søndre Nordstrand, Grünerløkka, Gamle Oslo og Alna på topp. Det er et interessant trekk at mange av de som først ble bosatt på Grünerløkka har flyttet derfra senere, mens mange av de som har kommet til Oslo fra andre fylker har bosatt seg nettopp på Grünerløkka. Da kan det tenkes at Grünerløkka derfor til stadighet har forholdsvis mange flyktninger som ikke har gjennomført intro.
Hva vil dette i så fall bety? Er innflytterne på Grünerløkka flyktninger som er dårligere rustet enn andre til å komme i arbeid og integreres i samfunnet? Eller er det, som vist i en tidligere studie (Høydahl, 2007), mer selvhjulpne flyktninger som flytter til Oslo, som klarer seg bedre enn de bofaste flyktningene i Oslo?
Det har i stor grad vært enslige som har flyttet fra andre kommuner og bosatt seg i bydelene St. Hanshaugen, Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka og Frogner. Par med barn har heller foretrukket Alna, Søndre Nordstrand, Bjerke og Grorud. Mange enslige mødre (og deres barn) har kommet fra andre kommuner og slått seg ned i Stovner.