En god nabo – skaper trivsel og aktivitet for nyankomne barn og deres familier

Redd Barna har rekruttert frivillige til å gjøre aktiviteter sammen med nylig bosatte flyktningfamilier. Sammen finner de frivillige og familiene på hyggelige aktiviteter som å gå på tur, dra til lekeplassen, lage mat, besøke biblioteket, bowle etc.

Oppsummering

  • Utfordring:

    For mange familier kan det være utfordrende å ta den første kontakten med idrettslag eller andre fritidsaktiviteter fordi de ikke kjenner til hva som finnes i deres kommune, og fordi språk er en stor barriere når man er ny i landet. Mange barn er derfor hjemme i stedet for å være med på aktiviteter med andre barn.  

  • Tiltak:

    IMDi gir tilskudd til Redd Barnas prosjekt En god nabo, for at barn som nylig er bosatt i en kommune skal komme i aktivitet og bli kjent med andre barn.

  • Resultat:

    Gjennom deltakelse i aktivitetene møter barna jevnaldrende, danner nettverk, får venner og tilhørighetsfølelse.

    Gjennom En god nabo og besøk av de frivillige opplever nylig bosatte familier at de kjenner noen, har noen å snakke med og noen som kan svare på de mange spørsmålene man har som ny i landet og lokalsamfunnet.

    Både foreldre og barn får utvidet sine nettverk.

Sist oppdatert: 27. oktober 2021

Foto: Lisbeth Michelsen

Mål og målgruppe

Målet er at barn som kommer til Norge skal delta i organiserte fritidsaktiviteter, bli kjent med andre barn, oppleve glede, vennskap og tilhørighet.

Målgruppen er nyankomne barn og deres familier.

Om tiltaket

Familiene som er med i En god nabo blir rekruttert via introduksjonsprogrammet. Både ansatte i Redd Barna og kommunen vektlegger verdien av dette samarbeidet for å nå ut med informasjon til de familiene som er aktuelle.

En god nabo, som har et særlig fokus på barna, er et viktig supplement til kommunens introduksjonsprogram, som primært retter seg mot voksne.

De frivillige jobber i team på 2-4 frivillige per familie, eventuelt bidrar man som en hel familie. De frivillige tilbringer 2-3 timer med familien annenhver uke, eller mer hvis de ønsker det.

De første ukene brukes gjerne til at de frivillige kommer hjem til familiene og blir kjent med dem og deres behov. Selv om fokuset i utgangspunktet er på barna, har de frivillige også mye kontakt med foreldrene. Det handler om å være tett på og å ha et romslig tidsperspektiv.

Gjennom hjemmebesøk og samvær med familiene bidrar de frivillige med hjelp til praktiske ting som er viktig for å følge opp barna, f.eks. hvordan man setter opp en e-postkonto, hvordan man sender inn påmelding til aktiviteter eller hvordan man kjøper billett til buss og bane. Denne støtten og hjelpen fra de frivillige kan utgjøre en viktig forskjell for familier som strever med ting man ofte tar for gitt at alle kan.

Tilnærmingen med å nå barna gjennom foreldrene og hele familien er et godt grep. De frivilliges innsats for å forklare og veilede om lokalsamfunnet gir foreldrene trygghet og en bedre forståelse av hvor viktig det er at barna deltar. Samvær med de frivillige har dessuten en egenverdi for de voksne, bl.a. ved at de blir kjent, utvikler vennskap, gjør seg kjent med sosiale koder og samfunnets forventninger.

Økonomi er en viktig faktor. Familier som får oppfølging av En god nabo og som melder barn på aktivitet får økonomisk støtte av kommunen til å betale kontingent til idrettslag e.l. Dette bidrar til at barn av foreldre som ellers ikke kunne tatt seg råd til å betale for barnas aktiviteter, likevel kan delta.

De frivillige trenger oppfølging og kunnskap. Redd Barnas sentralt støtter lokalforeningenes arbeid ved å organisere frokostmøter og andre samlinger. De frivillige som gjør en innsats i prosjektet En god nabo kan dermed utveksle erfaringer. Dette er viktig for at de frivillige skal lære av hverandre, og for at prosjektet gir så gode resultater.

Redd Barnas sentralt har utviklet et skjema hvor barn og foreldre kan gi tilbakemeldinger. Skjema er oversatt til flere språk, og familiene kan velge om de vil være anonyme. Målet er å fange opp innspill og kommentarer som kan bidra til å forbedre og utvikle Redd Barnas arbeid med En god nabo.

Deltagelse i fritidsaktiviteter gir glede. Foto: Lisbeth Michelsen

Organisering og økonomi

Redd Barna sentralt mottar tilskuddsmidler fra IMDi til arbeidet med En god nabo. Midlene går til å lønne personer i Redd Barna som jobber med En god nabo-prosjektet. Noen av midlene går også til seminar for frivillige som jobber med En god nabo lokalt.

Redd Barna rekrutterer de frivillige blant annet på sine nettsider. De trenger flere frivillige i Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim. 

IMDi støtter prosjektet gjennom tilskuddsordningen "Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner" som lyses ut årlig.

Resultat

En god nabo bidrar til å gjøre overgang til det norske samfunnet lettere for nylig bosatte flyktning¬familier.

Barna selv, deres foreldre, de frivillige og kommunene gir positive tilbakemeldinger om En god nabo.

Mange barn kommer seg ut på organisert aktivitet. De blir kjent med andre barn, får venner, styrker sine norskferdigheter og opplever tilhørighet.

Åpne møteplasser hvor familiene kan komme sammen, møte andre, praktisere norsk og få informasjon om tilbud i nærmiljøet bidrar til et positivt møte med Norge og deres nye lokalsamfunn. Slike møteplasser kan for eksempel være en julefest i et leid lokale eller en tur i marka.

Deltakerne gir uttrykk for at de setter stor pris på slike møteplasser. Flere av deltakere har selv tatt kontakt i ettertid for å få informasjon om neste tur eller aktivitet og for å melde seg på. Mange vil gjerne gi tilbake og har meldt seg som frivillig i En god nabo, eller de engasjerer seg på andre måter i organisasjonen. Også norske familier har gitt gode tilbakemeldinger om møteplassene og satt pris på at deres barn også ble inkludert og hadde muligheten til å delta.

De ansatte i kommunene legger vekt på at arbeidet som gjøres i regi av Redd Barna har stor betydning for integreringsarbeidet særlig fordi de frivillige kommer «tett på» familiene og derfor har muligheten til å utgjøre en forskjell. Det fokuseres på viktigheten av denne typen frivillig arbeid og videre at fokuset på barna er viktig.

IMDis vurdering

Frivillighet er en viktig del av norske lokalsamfunn. Sammen med skole og arbeidsplasser er frivillige aktiviteter de viktigste møteplassene i lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner, lag og foreninger har betydning for demokratiet, velferden og samfunnsutviklingen.

IMDi vurderer at «En god nabo» fungerer etter hensikten. I tråd med tilskuddsordningens målsetting bidrar tiltaket til å stimulere til fellesskap, tillit og tilhørighet i lokalsamfunn for innvandrere og øvrig befolkning.

En god nabo er også i tråd med regjeringens mål om at alle barn skal få mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet, jf. Regjeringens integreringsstrategi

De positive resultatene av En god nabo er godt dokumentert gjennom rapportering og forskning.

Fokus på nyankomne barn fra flyktningfamilier er viktig sett i lys av at de ikke omfattes av introduksjonsordningen og dermed har færre tilbud enn det voksne har. En god nabo er derfor et viktig supplement til kommunens tilbud, og bidrar til å hindre segregering, ved at flyktninger så tidlig som mulig blir kjent med grunnleggende normer og verdier i det norske samfunnet, forventninger til foreldrerollen, og hvilke tilbud som finnes for barn, unge, foreldre og familier.

Erfaringene med En god nabo bekrefter at samarbeid med kommunen og introduksjonsprogrammet er viktig for å lykkes.

Samarbeid med Den norske turistforening og andre frivillige organisasjoner, om turer og arrangementer, bidrar til synergier mellom organisasjoner som har delvis overlappende målgrupper og målsettinger.

Redd Barnas strategi 2019-2021 har fokus på familier med lavinntekt, og dermed på integreringsfeltet og nylig bosatte familier. En god nabo er dermed ikke et enkeltstående integreringstiltak, men del av en langsiktig strategi for mangfold og inkludering. IMDi vurderer at dette bidrar til de gode resultatene i En god nabo.

Om vurderingen

IMDis kvalitetssikring av god praksis er basert på systematiske vurderinger etter gitte kriterier. Kriteriene er:

  • Resultater – hvilke resultater gir praksisen?
  • Beskrivelser – er praksisen godt beskrevet?
  • Økonomi – hva kreves av ressurser for å gjennomføre praksisen?
  • Overførbarhet – er det mulig å gjennomføre praksisen andre steder?   

Perspektivet om kunnskapsbasert praksis ligger til grunn for IMDis arbeid med god praksis. Det innebærer at praksiser blir vurdert ut ifra: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.

IMDis arbeid med god praksis bygger på Rambølls rapport Modell for identifisering og formidling av god praksis.

Lenker

Kontaktinformasjon

phoung.jpg

Navn: Phuong Nguyen
Stilling og arbeidssted: Redd Barna / Save the Children Norway
Telefon: 47 29 27 17
E-post: phuong.nguyen@reddbarna.no

Fant du det du lette etter?