Forsøksordning med per capita-basert finansiering av Jobbsjansen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) prøver ut en alternativ innretning på tilskuddsordningen «Jobbsjansen». Ni forsøkskommuner har takket ja til å delta i piloteringen.
IMDi skal i perioden 2022 – 2025 prøve ut per capita- basert Jobbsjansen. Dette innebærer å prøve ut en annen finansieringsmodell i tilskuddsordningen, en modell som er basert på faktiske antall deltakere i programmet.
Et begrenset antall kommuner er invitert til å delta i piloteringen, nemlig Drammen, Færder, Grimstad, Hadsel, Modum, Namsos, Nittedal, Sandefjord og Ullensaker. I statsbudsjettet for 2022 er det bevilget kr 9,7 millioner kroner til utprøvingen av en per capita-basert finansieringsramme.
Hvorfor per capita-finansieringsramme og hva er målet med pilotering?
Tilskudd er blant IMDis viktigste virkemidler for å styrke sysselsetting og integrering av innvandrere, og Jobbsjansen er en av tilskuddsordningene som IMDi har forvaltet siden 2005. Måloppnåelsen i 2019 var 76 prosent overgang til arbeid og utdanning, og i 2020 var tilsvarende resultat 73,5 prosent. Man kan spørre seg: selv om ordningen har god måloppnåelse, kunne målene vært nådd på andre og mer effektive måter?
Evaluering av Jobbsjansen har blant annet påpekt at det er et begrenset antall kommuner og bydeler som har mottatt midler over lengre tid, og reiser spørsmål ved om ordningen treffer bredt nok. I tillegg etterspør de etablerte prosjektene en finansieringsramme som gir mer forutsigbarhet enn dagens modell. Dette er bakgrunnen for IMDis oppdrag fra departementet om å prøve ut en alternativ innretning på dagens Jobbsjansen.
En per capita-basert finansieringsramme på Jobbsjansen er blitt vurdert som et alternativ og skal i piloteringen utforskes nærmere. Det er viktig å finne ut om en ny finansieringsmodell vil øke forutsigbarheten for kommunene, og med dette redusere bruken av ressurser på administrasjon av ordningen. I og med at det i dag er relativt få kommuner som tilbyr Jobbsjansen, er det også et mål at flere kommuner skal omfavne ordningen. Kunnskap og erfaringer fra piloteringen av per capita-basert Jobbsjansen vil også bidra til en mer effektiv og treffsikker tilskuddsforvaltning og videreutvikling av ordningen nasjonalt.
Hva er per capita-basert Jobbsjansen? Likhet og ulikhet med dagens prosjektsbasert Jobbsjansen
I likhet med prosjektbasert Jobbsjansen (ordinær Jobbsjansen-ordning) skal tilbudet til deltakerne i per capita-basert Jobbsjansen fortsatt bygge på prinsippene fra introduksjonsprogrammet, i den forstand at programmet er helårig og på fulltid. Kvalifiseringen skal ta utgangspunkt i en individuell plan tilpasset deltakerens behov. Deltaker skal få utbetaling av stønad minimum 1 ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G) og skal få tett oppfølging av en programrådgiver/veileder. Innholdselementene skal være tiltak som forbereder til videre opplæring eller arbeid. Med andre ord skal målsetting, målgrupper, innhold og arbeidsmetoder være like i de to ulike innretningene av ordningen.
Forskjellen ligger i hvordan tilskuddet beregnes og fastsettes, samt når og hvordan midlene til kommunen utbetales. Kommunene vil med per capita-basert Jobbsjansen få en finansieringsramme som er individbasert. Dette innebærer at tilskudd beregnes på bakgrunn av faktiske antall deltakere i programmet lokalt, ved en fast sats per deltaker som kommunen får utbetalt når deltakeren starter i programmet.
Følgeevaluering og utvelgelse av pilotkommunene
Det skal samtidig gjennomføres en følgeevaluering av den planlagte piloteringen for å belyse fordeler og ulemper med per capita-basert Jobbsjansen opp mot prosjektbasert Jobbsjansen, samt en kost-nytte-vurdering av de to innretningene. For å sikre god kvalitet og framdrift i både følgeevalueringen og piloteringen er det viktig å ta hensyn til forhold som kommunenes ulike størrelse, organisering, geografisk spredning, tiltaksapparat og erfaringer med dagens Jobbsjansen i utvelgelsen av pilotkommuner.