Integrering som samskaping i distriktskommuner

Utgangspunktet for prosjektet var at Oppland fylke hadde altfor lav overgang til arbeid eller utdanning for deltagere i introduksjonsprogrammet. Samtidig var det viktig for kommunene å finne ut hvordan man kunne få flest mulig av flyktningene til å bli boende etter endt introduksjonsprogram. 

Det ble gjennomført tre delstudier, hvor henholdsvis flyktningene, arbeidsgiverne og de ansatte i hjelpeapparatet ble intervjuet om hvordan integreringsarbeidet kunne forbedres. Studien bygger på totalt 55 intervjuer, gjennomført i Sel, Vågan og Nordre Land kommune. Erfaringene fra delstudiene er samlet i en sluttrapport, samtidig som det er utarbeidet en modell for integrering av flyktninger i norske distriktskommuner.  

Hovedfunn

• Flyktningene opplever i all hovedsak at de er godt integrert. Samtidig etterlyser de flere møteplasser og muligheter for å delta i fritidsaktiviteter. De fremhever viktigheten av å ha én fast person i hjelpeapparatet å forholde seg til. De fleste oppgir at de ønsker å bli boende i kommunene, men sier at muligheten for å få arbeid er det viktigste for å avgjøre bosted.
• Arbeidsgiverne oppgir at de er positive til å ta imot flyktninger og ønsker å bidra i integreringsarbeidet. Flere oppgir at flyktninger kan bidra positivt til bedriften, men at lønnsomheten til virksomheten er det viktigste som styrer hvem som rekrutteres. Arbeidsgiverne mener det ligger et større potensial for  samarbeid med kommunen om å tilrettelegge for at flyktninger kan arbeide i deres virksomheter.
• De ansatte i hjelpeapparatet fortalte i intervjuene at de opplevde utfordringer knyttet til omorganiseringer og nedskjæringer i kommunen. Prosjektet avdekket også at manglende samordning av hjelpeapparatet i den enkelte kommune er en vesentlig hindring for å lykkes med integreringsarbeidet. Individuell plan var heller ikke brukt som et fleksibelt og viktig redskap for å samordne innsatsene for flyktningene. Bruk av flerkulturelle i integreringsarbeidet skjer også i liten grad, og kan antagelig brukes langt mer både for språkopplæring og sosial integrering. 

Basert på disse funnene har Rolf Rønning, en av forskerne bak rapporten utviklet et forslag til en helhetlig integreringsmodell. Modellen anbefaler en bedre samordnet organisering mellom de ulike instansene i hjelpeapparatet og et mer aktivt samarbeid med arbeidsgivere og frivillig sektor i kommunene.