Indikatorer for integrering. Status og utviklingstrekk i 2022

Rapporten oppsummerer tilgjengelig kunnskap om tilstand og utviklingstrekk ved integreringen i Norge. Kunnskapen tar utgangspunkt i utvalgte indikatorer, og viser hvordan forskjellen mellom innvandrere og resten av befolkningen utvikler seg over tid.

Utgitt: August 2022

Rapporten ble lansert under et seminar i Oslo 30. august 2022.

Antallet innvandrere i Norge har mer enn tredoblet seg de siste tjue årene. Ved inngangen til 2022 hadde over en million personer i Norge innvandrerbakgrunn. Til sammen representerer de bakgrunner fra over 200 land. Dette tilsier at innvandrere er en sammensatt gruppe, ikke bare når det gjelder landbakgrunn, men også med hensyn til alder, kompetanse, helse- og livssituasjon, botid i Norge med mer. Innvandrere kommer også til Norge av ulike grunner: for å arbeide, studere, gjenforenes med familien eller fordi de har blitt tvunget på flukt.

Det at innvandrere ikke er en homogen gruppe gjenspeiles også i variasjoner i indikatorene i denne rapporten. På mange av indikatorene observerer vi betydelige forskjeller, ikke bare mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, men også mellom ulike innvandrergrupper. For eksempel står innvandrere med fluktbakgrunn og kort botid lenger unna den øvrige befolkningen enn det arbeidsinnvandrere gjør på flere av indikatormålene.

Hvordan går det med integreringen av innvandrere …

Denne rapporten legger til grunn en definisjon av integrering som «en prosess der urimelige og ikke selvvalgte forskjeller mellom innvandrere og majoriteten minker over tid og over generasjoner». Med en slik forståelse av integrering, vil det være sentralt å se på hvordan forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen utvikler seg med botid i Norge. I tillegg vil det være viktig å følge med på hvordan norskfødte barn av innvandrere plasserer seg på indikatormålene sammenliknet med den øvrige befolkningen.

Funnene i årets rapport tyder på at gjennomsnittsforskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen enten har holdt seg stabile eller sunket på de fleste områdene. Dette gjelder blant annet for fullført videregående opplæring, deltakelse i høyere utdanning, sysselsetting, inntekt og boforhold.

På noen av områdene er forskjellene imidlertid økende. For eksempel er barn med innvandrerbakgrunn stadig sterkere overrepresentert i statistikken over barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2010 hadde 44 prosent av barn som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier innvandrerbakgrunn. Siden 2013 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort over halvparten av alle barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. I 2020 utgjorde denne andelen 59 prosent. 

Innvandrere er også stadig mer underrepresenterte i politiske verv. Denne negative utviklingen er observert siden 2007. Også valgdeltakelsen er betydelig lavere blant innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkningen. Forskjellene økte i 2021 sammenliknet med tidligere valg.  

Som tidligere viser også årets rapport at lenger botid i Norge gir bedre integreringsresultater på de fleste indikatorer. Dette gjelder blant annet fullføringsgrad i videregående opplæring, deltakelse i arbeid, inntekt og boforhold. Innvandrere med lengre botid opplever også mer tilhørighet til Norge, og deltar i større grad i sivilsamfunnet.

… og deres norskfødte barn?

Norskfødte med innvandrerforeldre har fremdeles dårligere utfall på flere indikatorer enn jevnaldrende i den øvrige befolkningen. Samtidig kommer de på mange områder bedre ut enn jevnaldrende innvandrere, for eksempel når vi ser på deltakelse i arbeidslivet. De tar i større grad høyere utdanning etter videregående skole sammenliknet med den øvrige befolkningen, og flere har mer utdanning enn sine foreldre. Studier av norskfødte med innvandrerforeldre viser at det er høy sosial mobilitet i denne gruppen.

Det er samtidig stor variasjon i integreringsresultatene blant norskfødte med innvandrerforeldre. For eksempel er de både overrepresentert i andelen som tar høyere utdanning og i andelen som ikke har fullført videregående opplæring.

Utdanning og norskkunnskap er nøklene til vellykket integrering

Det finnes ingen entydige svar på hva som gjør at det går bra med integreringen generelt. Integreringsprosessen er ulik for hver enkelt innvandrer, fordi den bygger på en rekke personlige og samfunnsmessige forhold. På et overordnet nivå kan man likevel trekke frem utdanning og norskkunnskaper som nøkkelfaktorer for økt deltakelse og integrering i samfunnet. Utdanningsnivå og språkkunnskap er ofte avgjørende for yrkesdeltakelse, siden det er økende behov for kvalifisert arbeidskraft i Norge. Et tilleggspoeng er at innvandrere med gode norskkunnskaper føler seg relativt mer integrert og akseptert i samfunnet.

På en annen side er det flere faktorer som kan værer bremseklosser for deltakelse i samfunnet, som på sikt vil kunne ha negativ effekt på integreringen av den enkelte. Et eksempel er helseutfordringer. Vi vet at særlig flyktninger har dårligere fysisk og psykisk helse sammenliknet med den øvrige befolkningen. De har også lavere selvopplevd livskvalitet. Kunnskap om hvordan slike utfordringer henger sammen med deltakelse i arbeid, utdanning og deltakelse på andre samfunnsarenaer er samtidig mangelfull, og det trengs mer forskning på disse områdene.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et annet eksempel på barrierer som kan stå i veien for integreringen. Slik kontroll forekommer i mange ulike former, for eksempel gjennom foreldrerestriksjoner eller innflytelse på valg av ektefelle. Negativ sosial kontroll kan ha negative konsekvenser for helse, og i tillegg hemme deltakelse i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Unge med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for negativ sosial kontroll enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn, spesielt knyttet til deres aktiviteter og relasjoner på fritiden, som parforhold og seksualitet. De siste årene har IMDis ordning med minoritetsrådgivere blitt styrket på skolene over hele landet, og tallrapporter viser at flere unge får hjelp.

Lavere grad av deltakelse i samfunnsliv

Stadig flere i befolkningen er positive til innvandring. Covid-19 pandemien ser heller ikke ut til å ha påvirket holdningene negativt. På en annen side opplever innvandrere i langt større grad enn den øvrige befolkningen ulike former for diskriminering og hatytringer, noe som det er økende bevissthet om i samfunnet.

I takt med et økende antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det stadig mer kontakt og samhandling mellom innvandrere og norskfødte og resten av befolkningen. Dette gjelder både på ulike formelle og uformelle møteplasser.

Innvandrere deltar imidlertid i mindre grad i politiske verv og i frivilligheten enn den øvrige befolkningen. Forskning peker på lavere norskkunnskaper og dårligere økonomi som noe av forklaringen på dette. Barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar også sjeldnere i fritidsaktiviteter enn unge i majoritetsbefolkningen, og deltakelsen er lavest blant innvandrerjenter.

Covid-19 pandemien og integrering

Covid-19 pandemien rammet innvandrere hardere enn majoritetsbefolkningen på mange måter. Personer med innvandrerbakgrunn var blant annet sterkt overrepresentert i statistikken over smitte og innleggelser med viruset. Smitteverntiltakene i 2020 og 2021 hadde også store negative konsekvenser på innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Mange innvandrere arbeidet i bransjer som ble hardt rammet av nedstengingene.

Påvirkningen pandemien hadde på integreringen synes å ha stabilisert seg så langt og på mange indikatorer ser vi nå de samme utviklingstrendene som også ble observert før pandemien. I 2021 var forskjellene i sysselsettingsandel mellom innvandrere og den øvrige befolkningen ikke bare tilbake, men på sitt laveste siden 2015. Dette gjelder både for menn og for kvinner. Pandemien virker heller ikke å ha ført til høyere frafall i videregående opplæring, og inntektsulikheten mellom innvandrere og resten av befolkningen har holdt seg stabil – også under pandemien. Dette er et viktig funn som kan tyde på at kompensasjonsordningene under pandemien hadde tiltenkt effekt. Det blir interessant å følge nærmere med på utviklingen i inntektsulikheten når statistikk for 2021 blir tilgjengelig.

Verdt å understreke er at mange av indikatorene i rapporten beskriver utvikling på et overordnet nivå. Vi vet samtidig at enkelte innvandrergrupper på ulike måter ble mer rammet under pandemien enn andre. Således kan det ha hatt større negative konsekvenser for integreringen av disse gruppene enn det øyeblikkelig fremstår når vi kun ser på gjennomsnittet for personer med innvandrerbakgrunn. Eksempelvis oppgir lærere og IMDis minoritetsrådgivere at det har vært krevende å følge opp barn med innvandrerbakgrunn under nedstengingen av skolene. I årene som kommer vil det derfor være behov for å følge nøye med på potensielle langvarige konsekvenser av pandemien i de ulike innvandrergruppene, og særlig i de mest sårbare gruppene.

Se flere rapporter om

integrering.

Fant du det du lette etter?