Bosetting av flyktninger med særskilte behov

Til enhver tid oppholder det seg personer i mottakssystemet som har utfordringer knyttet til helse, funksjonsnivå eller atferd.

Sist oppdatert: 7. desember 2021

IMDi ønsker med dette å gi kommunene informasjon om de ulike botilbudene flyktningene oppholder seg i før bosetting, rutiner og rammer for kartlegging og informasjonsflyt, og en beskrivelse av aktuelle tilskuddsordninger ved bosetting. Målet er at kommunene og staten i fellesskap kan sikre gode bosettingsløsninger for disse flyktningene.

Noen av disse personene vil ha behov for tilrettelegging i bosettingskommunen i form av tilpasninger eller hjelpemidler i boligen, eller helse- og omsorgstjenester som personlig assistanse, støttekontakt, helsehjelp i hjemmet o.l.

For enkelte kan institusjonsplass eller omsorgsbolig med fast tilknyttet personale eller andre hjemmetjenester være nødvendig.

Når det gjelder overføringsflyktninger, som ankommer kommunen direkte fra utlandet, vil det også være enkelte med helsemessige utfordringer og/eller funksjonsnedsettelser som kan kreve ekstra tilrettelegging.

Opplysninger om flyktningers helsetilstand og tilretteleggingsbehov

Beboere i asylmottak

Personer som søker om beskyttelse i Norge tilbys innkvartering i et asylmottak av Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette er et frivillig botilbud. UDI skal, for å ivareta utsatte grupper, gi et tilpasset botilbud og nødvendig bistand for å sikre beboers tilgang til tjenester de har krav på fra kommunale og statlige myndigheter.

Mottaket skal bidra til å identifisere personer med behov for tilrettelegging, og gi forsvarlig oppfølging og tilrettelegging.

Det er helse- og omsorgstjenesten i kommunen der mottaket ligger som har ansvaret for helsetjenester til beboerne, på lik linje som overfor andre innbyggere i kommunen. Mottakene gjør ingen kartlegging av beboernes helse, det er det helse- og omsorgstjenesten i kommunen som eventuelt gjør. I forbindelse med bosetting kan opplysninger i pasientjournaler overføres fra helsetjenesten i vertskommunen for mottaket, til helsetjenesten i bosettingskommunen. En slik overføring av informasjon forutsetter i utgangspunktet et initiativ fra helsetjenesten eller pasienten.

UDI og asylmottak har bare tilgang til opplysninger som er nødvendig for å kunne tilby og tilrettelegge mottakstilbudet og som er relevante for dette formålet. Dette kan være opplysninger om behov for fysisk tilrettelegging i bolig, behov for skjerming, behov for assistanse e.l.  

Enkelte beboere kan ha særskilte behov for tilrettelegging som ikke kan dekkes ved ordinære mottak, selv ved igangsettting av ekstra tiltak. UDI kan da tilby plass ved særskilte botiltak med tettere bemannningsgrad og egne kompetansekrav, se eget avsnitt under om dette.

Overføringsflyktninger

Overføringsflyktninger ankommer direkte fra utlandet til sin norske bosettingskommune, og har ikke vært i kontakt med norsk helsevesen før ankomst. De gjennomgår heller ingen generell helseundersøkelse i uttakslandet i forbindelse med uttak. Som en del av kartleggingsintervjuet med IMDi i forbindelse med uttak får voksne flyktninger spørsmål om de eller deres barn har noen særskilte helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser. Det som eventuelt framkommer blir registrert i IMDinett og synlig for kommunen, dersom IMDi kan behandle opplysningene i tråd med gjeldende regelverk.

Dette betyr at kjennskapen til eventuelle helsemessige utfordringer eller funksjonsnedsettelser i forkant av bosetting er begrenset til det personen selv har opplyst om under et kort intervju, og det som ellers er åpenbart og synlig.

I noen få tilfeller finnes det medisinsk dokumentasjon fra uttakslandet i form av epikriser, legeerklæringer eller lignende. Dette gjelder særlig personer som tas ut på den medisinske kvoten. Slik dokumentasjon oversendes fra IMDi til kommunehelsetjenesten når kommunen har akseptert bosetting.

Anbefalt helseundersøkelse for nyankomne

Helsedirektoratet har siden 2003 hatt en veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. I veilederen som ble oppdatert og digitalisert i 2015/2016 anbefales det at kommunene tilbyr alle nyankomne en generell helseundersøkelse ved tre måneder etter ankomst, for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for oppfølging. Helseundersøkelsen kan gjøres av sykepleier eller helsesykepleier, evt. lege.

En slik undersøkelse er frivillig for den enkelte.

Når det gjelder beboere i mottak vil en slik undersøkelse noen ganger være gjennomført før bosetting, i andre tilfeller ikke. IMDi er ikke kjent med hvorvidt den enkelte som skal bosettes har gjennomført helseundersøkelse, eller resultatet av en slik undersøkelse. Dette er opplysninger som utveksles mellom helsetjenesten i kommunene.

Helsedirektoratet anbefaler også i veilederen en tidligere helsekartlegging i ankomstfasen, i tillegg til den anbefalte helseundersøkelsen ved tre måneder. Tidlig identifisering av personer med oppfølgingsbehov er viktig og kan gjøres på ankomstsenteret på Råde, i forbindelse med den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen. Det kan for eksempel omfatte identifisering av torturofre eller andre sårbare personer som gravide eller kronisk syke som trenger særlig oppfølging fra starten.

Om UDIs tilrettelagte botilbud

UDI stiller krav om at alle asylmottak skal ha et differensiert botilbud som også omfatter tiltak for tilrettelegging og oppfølgning av beboere med særlige behov. For enkelte beboere vil det likevel være aktuelt å tilby plass ved et av UDIs særskilte botilbud for å dekke beboers behov for oppfølging.

Nødvendig helseoppfølging skal alltid utføres av aktuell sektormyndighet. 

For beboere i slike botilbud vil det som regel foreligge noe mer informasjon om hvilke utfordringer og behov beboeren har. Denne informasjonen vil IMDi som hovedregel ha eller kunne få tilgang til. Informasjonen kan formidles til kommunen dersom den er relevant for bosetting. 

For alle typer av UDIs innkvarteringstilbud er det en målsetting om raskest mulig gjennomstrømming, fortrinnsvis bosetting i kommune eller retur til hjemlandet, men også retur fra særskilte botilbud til ordinære mottak i påvente av bosetting eller retur.

Tilrettelagt avdeling i mottak

Dette er avdelinger tilknyttet ordinært mottak, hvor beboerne får et individuelt tilrettelagt botilbud. Avdelingene har døgnbemanning og det er egne krav til ansattes kompetanse. Målgruppen er personer med særlige oppfølgingsbehov, primært med psykiske og/eller fysiske lidelser, og som trenger hjelp og oppfølging når det gjelder hverdagsmestring og botrening. Tiltaket skal bistå beboerne med å få tilgang til nødvendig helsehjelp.

Særskilt bo- og omsorgsløsning

Dette er et botilbud for voksne mottaksbeboere som har hatt episoder med utfordrende atferd, og som av den grunn kan utgjøre en risiko for seg selv og sine omgivelser. Beboerne kan ha somatiske og/eller psykiske lidelser, og utfordringer knyttet til atferd. Målgruppen vil i all hovedsak være voksne, men enslige mindreårige kan i enkelte særskilte tilfeller innvilges plass. Tilbudet er døgnbemannet og det er egne krav til ansattes kompetanse. Beboerne har tett oppfølgning av personale. Det skal under oppholdet arbeides med stabilisering og forbedring av atferden til den enkelte beboer, og tiltaket skal bistå beboerne med å få tilgang til nødvendig helsehjelp.  

Særskilte pleie- og omsorgsløsninger

Tiltaket er for beboere som på grunn av omfattende pleie- og omsorgsbehov ikke kan ivaretas i et ordinært asylmottak, mottak med tilrettelagt avdeling, mottak for enslige mindreårige asylsøkere eller særskilt bo- og omsorgsløsning. Målgruppen vil i all hovedsak være voksne, men enslige mindreårige kan i enkelte særskilte tilfeller innvilges plass. Tiltaket skal ha nødvendig bemanning med relevant kompetanse og erfaring for å dekke beboernes behov. Tiltaket skal gi beboerne nødvendige omsorgstjenester og bistå beboerne med å få tilgang til nødvendig helsehjelp. 

Tilskuddsordninger ved bosetting

IMDi: Tilskudd for bosetting av personer med kjente funksjonshemminger eller atferdsvansker.

Kommuner kan søke dette tilskuddet hvis de bosetter personer med alvorlig nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne eller alvorlige atferds- eller rusproblemer. Barn som er født i kommunen inntil seks måneder etter at mor ble bosatt er også omfattet av ordningen. Familiegjenforente omfattes ikke av ordningen.

Tilskuddet skal dekke ekstraordinære utgifter som følger av personens hjelpebehov. Midlene utbetales i tillegg til ordinært integreringstilskudd og eventuelt tilskudd til norskopplæring.

Ordningen er to-delt; tilskudd 1 og tilskudd 2.

Fullstendig oversikt og informasjon om søknadsprosedyrer, rundskriv og veileder med mer finnes her: Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker.

Helsedirektoratet: Tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Innslagspunktet for denne ordningen endres fra år til år. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke delvis refusjon av direkte lønnsutgifter som overstiger innslagspunktet.

Beregningsgrunnlaget er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd. Det må foreligge et gyldig enkeltvedtak for at tjenestemottaker kan tas med i søknaden fra kommunen.

Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen.

Fullstendig oversikt og informasjon om søknadsprosedyrer med mer finnes her: Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - Helsedirektoratet

Fant du det du lette etter?