Mange flyktninger som kommer til Norge, har familie i utlandet som kan få opphold med familieinnvandring som grunnlag. De blir som regel ikke bosatt av IMDi, men har samme rettigheter som flyktninger. Kommunen får tilskudd også for disse personene.
I de aller fleste tilfeller kommer de som har fått familieinnvandringstillatelse direkte til kommunen familien deres allerede bor i. De bosettes dermed ikke av myndighetene, og telles heller ikke med i antallet IMDi anmoder kommunen om. Det betyr at dersom en kommune har vedtatt å ta imot ti flyktninger, vil eventuelle familiegjenforente til disse ti komme i tillegg.
Unntaket er hvis flyktningen de skal gjenforenes med fortsatt bor på mottak når de ankommer Norge. Da blir de bosatt sammen fra mottaket. I slike tilfeller vil også de telles som bosatt ved offentlig hjelp og inngå i kommunens totale vedtak om bosetting.
Når kommunen har sagt ja til å bosette en flyktning, får de opplysninger om eventuelle familiemedlemmer i utlandet. Det er imidlertid ikke mulig for IMDi å vite om disse familiemedlemmene har søkt eller fått innvilget familieinnvandringstillatelse.
IMDi anbefaler derfor at kommunen så raskt som mulig tar kontakt med mottaket og flyktningen det gjelder for mer informasjon. På den måten kan kommunen planlegge riktige boløsninger og øvrig tjenestetilbud.
Kommunen skal finne boløsninger som gjør det mulig å raskt bosette den enkelte flyktning, for eksempel en hybel, en liten leilighet eller et bofelleskap. Kommunen kan så se på andre boløsninger når det blir avklart om familiemedlemmene faktisk kommer til Norge eller ei. Da kan den opprinnelige løsningen også heller brukes til å bosette en annen flyktning.
Om kommunen vet at familiemedlemmer til en flyktning mest sannsynlig er på vei, vil det likevel være lurt å finne en boløsning for hele familien med én gang.
Kommunen får utbetalt disse tilskuddene for familiemedlemmer til flyktninger som bor i kommunen:
Familiegjenforente til flyktninger er blant gruppene som er omfattet av integreringsloven. Det betyr at de i de fleste tilfeller har rett og/eller plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram.
Å bli gjenforent etter mange års atskillelse kan vise seg å være utfordrende for mange flyktningfamilier. For å møte noen av disse utfordringene, er det utviklet et veiledningshefte for ansatte i helse- og sosialtjenesten som møter disse familiene.
Bestill eller last ned heftet Familiegjenforening i eksil: forebygging gjennom familiesamtaler på sidene til NTNU Samfunnsforskning.
Vilkår for familieinnvandring har de siste årene blitt strammet inn. Det har beskjedne positive effekter for integrering, men gir alvorlige konsekvenser for flere familier som blir splittet. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning.