Overføringsflyktninger omtales ofte som kvoteflyktninger eller FN-flyktninger. De er registrert som flyktninger av UNHCR, og kan ikke tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg i. Derfor overfører FN dem til andre land.

Slik får en overføringsflyktning sin hjemkommune

Det er Stortinget som avgjør hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot hvert år. Justisdepartementet bestemmer hvilke land flyktningene skal hentes fra, og hvilke grupper som skal prioriteres ved uttak.

UDI innvilger opphold

Overføringsflyktninger har allerede blitt definert som mennesker med beskyttelsesbehov av UNHCR, og det er UNHCR som fremmer søknadene for overføringsflyktningene. Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer dermed ikke hvorvidt de trenger beskyttelse, men det er like fullt UDI som bestemmer hvilke av disse flyktningene som får komme til Norge.

Dette skjer ved at en uttakskommisjon bestående av UDI og IMDi reiser til landene flyktningene befinner seg i for å intervjue dem. Hvis UDI innvilger søknaden, får søkeren en innreise- og oppholdstillatelse.

Uttaket kan også foregå ved at UDI vurderer flyktningene enkeltvis på bakgrunn av en skriftlig henvendelse fra UNHCR.

Erfarne kommuner får forespørsel om bosetting

Overføringsflyktninger skal tildeles en kommune før de kommer til landet, og skal bare unntaksvis innkvarteres på asylmottak i påvente av bosetting. 

Som regel fordeler IMDi overføringsflyktningene mellom kommuner som har en viss erfaring med bosetting av denne gruppen. Dette fordi overføringsflyktninger vanligvis vil har større behov for oppfølging enn flyktninger som kommer fra mottak i Norge. I tillegg må kommunen være i stand til å raskt finne bolig.

Når en kommune har sagt ja til å ta imot den enkelte flyktning, arrangerer IOM (International Organization for Migration) reisen til Norge for dem.

Les mer om hele prosessen på UDIs nettsted.

Opplæring til kommunene og til flyktningene

IOM tilbyr landinformasjonsseminar for de kommunene som skal ta imot overføringsflyktninger. På disse seminarene vil kommuneansatte lære mer om situasjonen i flyktningenes hjemland og transittlandet, og om kulturelle forskjeller. Kommunene som ønsker å få slike seminarer kan lese mer her og kontakte IOM for nærmere avtale. 

Overføringsflyktningene på sin side får kulturorienteringsprogram som gjennomføres av IOM før de ankommer til Norge. Programmet skal gjøre den kulturelle overgangen lettere ved å gi flyktningene grunnleggende innsikt i norsk kultur og dagligliv. Lærerne i programmet har samme bakgrunn som flyktningene og har erfaring med å bo i Norge.

Direkte ankomst til kommunen krever tettere oppfølging

 

Når overføringsflyktninger kommer til sin kommune, skal de motta samme tilbud som flyktninger som bosettes fra mottak i Norge.  

I starten vil de imidlertid ha behov for tettere oppfølging av bosettingsansvarlige i kommunen:

  • De skal melde seg til politiet innen syv dager etter ankomst til Norge. Først etter at politiet har effektuert UDIs innreisetillatelse, vil de få en gyldig oppholdstillatelse og tildelt personnummer.
  • De skal få helsesjekk og obligatorisk tuberkuloseprøve
  • Bruk av tolk vil i mange tilfeller være nødvendig
  • Det kan ta tid før de får opprette bankkonto da ID-papirer kan være hos politiet en stund. Noen kommuner løser dette ved for eksempel et kommunalt utbetalingskort som fylles med et bestemt beløp. 
Nytt fra SSB:

Overføringsflyktninger – demografi, sysselsetting og utdanning (ekstern lenke)

Ved inngangen til 2015 bodde det overføringsflyktninger fra 116 land i Norge. De fleste av disse kom fra Iran, Vietnam, Irak og Myanmar. 65 prosent var i arbeid eller utdanning. I denne artikkelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kan du lese mer om sysselsetting og utdanning for overføringsflyktninger som ble bosatt i perioden 2003 til 2013.