Aktuelt:

Fagmøte om overføringsflyktninger fra Kongo (ekstern lenke)

Av de 2120 overføringsflyktningene norske kommuner skal ta imot i år, vil 1000 være fra Kongo. Vil du vite mer om landet, arbeidet med bosetting i Norge og erfaringer med kongolesiske flyktninger? Se opptak fra vårt fagmøte 30. mai.

Hvem er en overføringsflyktning?

Overføringsflyktninger omtales ofte som kvoteflyktninger eller FN-flyktninger. De er registrert som flyktninger av UNHCR, og kan ikke tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg i. Derfor overfører FN dem til andre land.

Statistisk sentralbyrås tall ved inngangen til 2017 viser at mer enn 33 000 personer har kommet til Norge som overføringsflyktningerDe har kommet fra 126 land, de fleste fra Iran, Syria, Irak og Vietnam. Hos SSB kan du lese mer om deres landbakgrunn, utdanning og sysselsetting.

Slik får en overføringsflyktning sin kommune

Stortinget bestemmer antallet

Det er Stortinget som avgjør hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot hvert år. Justisdepartementet bestemmer hvilke land flyktningene skal hentes fra, og hvilke grupper som skal prioriteres ved uttak.

Du finner de siste årenes kvotestørrelser på UDIregelverk. Bruk fritekstsøket «overføringsflyktninger».

UDI innvilger opphold

Overføringsflyktninger har allerede blitt definert som mennesker med beskyttelsesbehov av UNHCR, og det er UNHCR som fremmer søknadene for overføringsflyktningene. Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer dermed ikke hvorvidt de trenger beskyttelse, men det er like fullt UDI som bestemmer hvilke av disse flyktningene som får komme til Norge.

Dette skjer ved at en uttakskommisjon bestående av UDI og IMDi reiser til landene flyktningene befinner seg i for å intervjue dem. Hvis UDI innvilger søknaden, får søkeren en innreise- og oppholdstillatelse. Uttaket kan også foregå ved at UDI vurderer flyktningene enkeltvis på bakgrunn av en skriftlig henvendelse fra UNHCR.

Erfarne kommuner får forespørsel om bosetting

IMDi tildeler overføringsflyktningene bosettingskommune før de kommer til landet. De skal bare unntaksvis innkvarteres på asylmottak i påvente av bosetting. 

Som regel bosetter IMDi overføringsflyktningene i kommuner som har en viss erfaring med bosetting av denne gruppen. Dette fordi overføringsflyktninger vanligvis vil har større behov for oppfølging enn flyktninger som kommer fra mottak i Norge. I tillegg må kommunen være i stand til å raskt finne bolig.

IOM arrangerer reise til Norge

Når en kommune har sagt ja til å ta imot den enkelte flyktning, arrangerer IOM (International Organization for Migration) reisen til Norge for dem.

Opplæring til kommunene og flyktningene

Landsinformasjon til kommunene

IOM tilbyr landinformasjonsseminar for de kommunene som skal ta imot overføringsflyktninger. På disse seminarene vil kommuneansatte lære mer om situasjonen i flyktningenes hjemland og transittlandet, og om kulturelle forskjeller.

Kommunene som ønsker å få slike seminarer kan kontakte IOM for nærmere avtale.

Kulturorienteringsprogram til flyktningene

Overføringsflyktningene på sin side får kulturorienteringsprogram før de ankommer til Norge. Programmet skal gjøre den kulturelle overgangen lettere ved å gi flyktningene grunnleggende innsikt i norsk kultur og dagligliv.

Det er IOM gjennomfører programmet. Lærerne i programmet har samme bakgrunn som flyktningene og har erfaring med å bo i Norge.

Oppfølging i kommunen

Når overføringsflyktninger kommer til sin kommune, skal de motta samme tilbud som flyktninger som bosettes fra mottak i Norge.

I starten vil de imidlertid ha behov for tettere oppfølging av bosettingsansvarlige i kommunen:

  • Overføringsflyktningene skal melde seg til politiet innen syv dager etter ankomst til Norge. Først etter at politiet har effektuert UDIs innreisetillatelse, vil de få en gyldig oppholdstillatelse og tildelt personnummer.
  • Overføringsflyktningene skal få helsesjekk og obligatorisk tuberkuloseprøve.
  • Bruk av tolk vil i mange tilfeller være nødvendig.
  • Det kan ta tid før de får opprette bankkonto da ID-papirer kan være hos politiet en stund. Noen kommuner løser dette med for eksempel et kommunalt utbetalingskort som fylles med et bestemt beløp.