Flere positive til bosetting av flyktninger i egen kommune
Flere ønsker at hjemkommunen deres skal bosette flere flyktninger, enn før krigen i Ukraina brøt ut, viser en ny undersøkelse. I november 2021 var det 44 prosent som ønsket dette. I mars 2023 hadde denne andelen økt til 58 prosent.
Undersøkelsen er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Spørsmålene i undersøkelsen ble stilt i mars i år som en av tilleggsundersøkelsene til Integreringsbarometeret. Integreringsbarometeret er den største undersøkelsen i Norge om holdninger til innvandring, integrering og mangfold, og har vært gjennomført regelmessig siden 2005.
Litt over halvparten av de spurte er enige i at innvandring i hovedsak er bra for Norge. I november 2021, tre måneder før krigen brøt ut, var denne andelen på 44.
En lignende utvikling tegner seg når det kommer til befolkningens syn på hvordan det går med integreringen i Norge. I mars i år svarte tre av ti at det går meget eller ganske bra med integreringen. Før krigen mente bare to av ti det samme.
– Det er særlig viktig å følge utviklingen i befolkningens holdninger til innvandring og integrering nå, for å se hvordan krigen i Ukraina og det store antallet ukrainske flyktninger påvirker oss, sier konstituert direktør i IMDi Lisbeth Fransplass Røren.
– Utviklingen er gledelig og funnene er nyttig i IMDis arbeid for å bidra til god integrering, sier Fransplass Røren.
Den 26. mai i år sendte IMDi ut en justert anmodning til alle norske kommuner og ba om bosetting av 38 000 flyktninger i løpet av 2023. Kommunene skal svare på IMDis anmodning senest 31. august.
– Aldri har det blitt bosatt så mange flyktninger så raskt. Det er historisk. Og nå ser vi også at kommunene evner å stå i det over tid, sier konstituert direktør Lisbeth Fransplass Røren.