Hvilke ferdigheter må en tolk ha?

Tolkens oppgave er å lytte og oppfatte det som kommer til uttrykk, huske og reformulere det og gjengi samme innhold på et annet språk. Dette er en krevende oppgave som forutsetter spesifikke ferdigheter og egenskaper.

En tolk må:

  • kunne snakke to språk svært godt
  • ha god forståelse for offentlig sektor
  • ha spesifikk kontekstkunnskap
  • ha evne til å sette seg inn i nye fagområder
  • ha god hukommelse, konsentrasjonsevne og notatteknikk

Det er kun kvalifiserte tolker som skal ta oppdrag i offentlig sektor. Les mer om hvordan du kan kvalifisere deg til tolkeyrket. 

Tolkens yrkesetikk 

Tolkeyrket har som mange andre yrker, sin egen yrkesetikk. Retningslinjer for god tolkeskikk definerer tolkens rolle og grensene for denne.

Kjernen i yrkesetikken handler om:

  • Nøytralitet: Tolken skal opptre upartisk, og skal ikke bidra med egne meninger.
  • Nøyaktighet: Tolken skal tolke alt som sies, akkurat slik det sies.

Yrkesetikken omhandler også regler for taushetsplikt, som er veldig streng for tolker. Den sier også at tolken ikke må være inhabil. Hovedhensynet bak kravet om inhabilitet er at tolken skal være upartisk og ikke tolke i en sak hvor tolken kan ha interesse av utfallet i saken. Slektskap eller nære bånd mellom tolken og en av partene vil gjøre det vanskelig for tolken å opptre upartisk.

Slik kan du få oppdrag

De fleste som jobber som tolk er frilansere. Det vil si at de ikke er fast ansatt, men jobber på oppdrag etter behov.

Tolker får tilbud om tolkeoppdrag:

  • direkte fra offentlige etater som har behov for tolk
  • gjennom kommunale leverandører av tolketjenester
  • gjennom private leverandører av tolketjenester

Mange høyt kvalifiserte tolker påtar seg ikke oppdrag gjennom leverandører, men tar utelukkende oppdrag for kunder som henvender seg direkte til dem.

Enkelte tolker er selvstendig næringsdrivende. På Skatteetaten sine nettsider kan du lese mer om hva det innebærer.  

Kun noen kommunale tolkeformidlere har fast ansatte tolker i deltids- eller fulltidsstillinger.  

Oppdrag direkte fra offentlig etat

For å få oppdrag direkte fra en offentlig etat, må du være registrert i deres systemer. Under finner du en oversikt over offentlige etater som bestiller tolketjenester direkte hos tolken. Klikk på lenkene og les mer om hvilke krav de stiller til tolker, og hvordan du tar kontakt.

Oppdrag gjennom leverandører av tolketjenester

Det finnes både kommunale og private leverandører av tolketjenester. For å øke sjansen for oppdrag er de fleste tolker registrert hos flere leverandører.

Det finnes kommunale leverandører av tolketjenester i disse kommunene:

Det finnes mange private leverandører. Nedenfor har vi listet opp noen av de største. Du vil finne flere ved å søke på Gule Sider.

Når du får tilbud om et oppdrag, må du først vurdere om du er kvalifisert til å påta deg oppdraget  (§ 1 i retningslinjer for god tolkeskikk). Du bestemmer selv om du påtar deg oppdraget eller ikke. 

Et vellykket tolkeoppdrag krever forberedelser. Les mer om hvordan du kan forberede og gjennomføre en tolket samtale. 

Lønn

Det finnes ikke et lønnsregulativ for tolker. Timesatsen for et oppdrag kan derfor variere mye, og ofte etter:

  • hvilken sektor oppdraget er i
  • lengden på oppdraget 
  • tolkens formelle kvalifikasjoner
  • om tolken bestilles direkte eller gjennom en leverandør

Reisetid, kilometergodtgjørelse og eventuelle utlegg kommer i tillegg.

Noen offentlige etater gir timelønn etter tolkens kategori i Nasjonalt tolkeregister. Jo høyere kategori, jo høyere lønn. Dette gjelder blant annet Utlendingsdirektoratet og politiet. I domstolene er tolkens timelønn regulert i tråd med salærsatsen for advokater. For å dra full nytte av dette forutsettes det at tolken får tolkeoppdraget direkte, og ikke gjennom en leverandør.   

Tolkeform og tolkemetoder

Tolking kan gjøres på plass, på telefon eller på skjerm. En tolk kan tolke en samtale simultant (samtidig), konsekutivt (etterfølgende) eller veksle mellom disse metodene. 

Les mer om tolkens arbeidsmetoder og ulike tolkeformer.

Fagorganisering

Hvis du ønsker kontakt med andre tolker eller engasjere deg i arbeidet med å forbedre tolkenes arbeidsvilkår, ta kontakt med Norsk Tolkeforening og Fagforbundet.

Norsk tolkeforening (NTF) er en fag- og interesseforening for kvalifiserte tolker. NTF jobber for at tolk skal bli en beskyttet tittel og for mer regulerte arbeidsvilkår for yrket.

Fagforbundet ønsker en profesjonalisering av tolkeyrket, og vil at langt flere tolker skal få fast ansettelse. 

Hvilke språk trengs det tolk i?

En tolks oppdragsmengde vil blant annet avhenge av hvor etterspurt tolkespråket er, og hvor mange kvalifiserte tolker som finnes.

I 2017 ble det levert tolketjenester i 128 språk. Samtidig foregikk det meste av tolkingen, over 80 prosent, på bare ti språk. Dette er arabisk, tigrinja, somali, polsk, dari, persisk, sorani, nordkurdisk (badini og kurmanji), pashto og urdu/punjabi. Disse ti språkene har vært stabilt høyt etterspurt i flere år.

Det er vanskelig å si akkurat hvor stort eller lite tolkebehovet er innenfor de enkelte språkene eller hvordan behovene vil endre seg. Dette gjør at tolkeyrket er ustabilt og uforutsigbart. 

For mer om etterspørsel etter ulike språk se rapporten Behovet for tolk i 2016 eller ta kontakt med Jovana Todorovic på jto@imdi.no.  

Erfaringer fra tolker

Se filmen "Tolkenes stemmer" hvor åtte tolker deler sine erfaringer om å være tolk i Norge.