Tolkeformer

Tolking som gjøres på plass kalles frammøtetolking. Når tolkingen foregår på telefon eller skjerm, kalles det telefontolking og skjermtolking. Fjerntolking er en samlebetegnelse for disse to tolkeformene. 

Frammøtetolking

Fremmøtetolking krever ingen teknisk tilrettelegging, og er ofte den foretrukne formen for tolking. 

Ved frammøtetolking er tolk og tolkebrukere tilstede i samme rom, og gjerne rundt samme bord. Dette gir tolken god anledning til å observere også ikke-verbale sider ved kommunikasjonen, og til å styre turtakingen.

 

Skjermtolking

Ved skjermtolking er ikke tolken fysisk til stede i rommet, men har lyd- og bildekommunikasjon med partene som skal snakke sammen.

Skjermtolking er et godt alternativ til frammøtetolking, men forutsetter at teknikken virker, og at alle parter, også tolken, har fått opplæring i og er komfortable med bruk av utstyret.

Det er den som bestiller tolken som har ansvar for at det tekniske er i orden, og at lydkvaliteten er god nok til at tolken kan utføre jobben på en forsvarlig måte.

Telefontolking

Telefontolking er et alternativ når de to andre formene for tolking ikke lar seg arrangere. Mange offentlige tolkebrukere foretrekker telefontolking fordi det sparer dem for reiseutgifter, og åpner opp for å bruke kvalifiserte tolker i hele landet. 

Telefontolking kan være et godt alternativ i mindre lokalsamfunn. 

UTFORDRINGER VED TELEFONTOLKING

Telefontolking har både tolketekniske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Ved telefontolking er det vanskelig å kontrollere at andre enn de som deltar i samtalen, hører det som blir sagt. Forsvarlig tolking via telefon forutsetter at tolken sitter skjermet, at det brukes gode telefoner og at det ikke er støy i bakgrunnen som forstyrrer tolkens konsentrasjons- og oppfattelsesevne.

Mangel på visuell kontakt fratar tolken mulighet til å styre turtakingen med blikk og håndbevegelser. Hvordan turtakingen skal foregå må derfor avtales på forhånd. Forberedelse og god informasjon om situasjonen er ekstra viktig ved telefontolking.

Les mer om å forberede og gjennomføre en tolket samtale.

Tolkens arbeidsmetoder

Tolkingen skjer enten konsekutivt (etterfølgende) eller simultant (samtidig). Noen ganger kan tolken veksle mellom disse metodene. 

Konsekutiv tolking

Ved konsekutiv tolking blir hver replikk eller sekvens tolket når den som snakker tar en pause. Hvor lenge det går mellom hver pause eller hvor lange sekvenser tolken oversetter, varierer. Dersom taleren snakker lenge, må tolken gjøre notater underveis. 

Konsekutiv tolking krever ikke teknisk tilrettelegging, og er den metoden som er mest brukt i offentlig sektor. Når fagperson skal planlegge en samtale med konsekutiv tolking må han beregne god tid ettersom alt skal sies to ganger.

Simultantolking

Ved simultantolking skjer tolkingen samtidig som taleren snakker. Denne metoden er vanlig på internasjonale konferanser og i rettssaker. Tolken har da sin arbeidsplass i en lydisolert kabin. Ved hjelp av mikrofoner og annet utstyr blir originaltalen overført til kabinen, og tolkens oversettelse til lytteren.

I noen situasjoner brukes simultantolking med lav stemme, uten teknisk utstyr. Dette kalles hvisketolking. Simultantolking er tidsbesparende, men metoden er anstrengende, krever gode lytteforhold, teknisk tilrettelegging, og svært gode ferdigheter hos tolken.