Introduksjonslovens ordninger - veiledning til midlertidig lov som følge av korona-situasjonen

IMDi har i samarbeid med Kompetanse Norge oppdatert veiledningen til midlertidig lov.

Sist oppdatert: 7. oktober 2020

Kapittel 2 har trådt i kraft og vil oppheves 1. november. Kapittel 1 gjelder fra 1. august og frem til Kongen beslutter at det skal oppheves.

Kapittel 1

§ 1 Formål og virkeområde

Formålet med nytt kapittel 1 er å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19 for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Kapitlet gjelder kommuner, fylkeskommuner og deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven med tilhørende forskrifter.

§ 2 Utvidet og forsterket introduksjonsprogram

Bestemmelsen regulerer utvidet introduksjonsprogram for personer som startet i introduksjonsprogram før 1. januar 2019 og forsterket introduksjonsprogram for personer som startet opp etter 1. januar 2019. Begge målgruppene har også rett til å få vurdert om de har behov for karriereveiledning, og få gjennomført karriereveiledning dersom kommunen kommer frem til at deltakeren har behov for det.

Utvidet introduksjonsprogram

Målgruppen for utvidet introduksjonsprogram er deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet, som startet i introduksjonsprogrammet før 1. januar 2019, og som fortsatt deltar i programmet når endringen trer i kraft, 1. august 2020. Målgruppen inkluderer også de som allerede har fått forlenget sitt program med inntil ett år. Personer i målgruppen har rett til å få utvidet programmet med inntil seks måneder. Denne utvidelsen kommer i tillegg til tiden som deltakeren har rett til å få lagt til programmet som følge av utbruddet av covid-19, jf. § 7.

Det er kommunen som avgjør om den enkelte har behov for et utvidet program, og hvor lang utvidelse den enkelte skal få. Dette må vurderes konkret, og med utgangspunkt i om deltakeren har behov for utvidelsen for å komme i jobb eller utdanning. Kommunen bør vurdere tilbudet den enkelte har fått under utbruddet av covid-19. Det bør vurderes om kvaliteten i opplæringen og de tiltakene som er gjennomført har gitt deltakeren tilstrekkelig læringsutbytte. Et eksempel er at digital undervisning for en person med lave digitale ferdigheter kan ha gitt lite læringsutbytte for vedkommende.

Det bør videre vurderes hvor nær deltakeren er å komme i arbeid eller utdanning. Deltakere som har kommet inn på høyere utdanning fra høsten 2020 vil trolig ikke ha behov for utvidet programtid. Utvidelse kan være spesielt aktuelt for deltakere som har hatt et mål og tiltak opp mot en type arbeid eller bransje hvor det ikke lenger er realistisk å få jobb med det første.

Karriereveiledningen kan bidra i vurderingen av om målet bør endres og om den enkelte derfor har behov for utvidet programtid. Et annet aktuelt tilfelle er deltakere som uten utvidelse vil avslutte programmet uten konkrete planer om arbeid eller utdanning, slik at vedkommende må melde seg arbeidsledig. Dersom målet ikke kan nås innenfor rammene av programtiden bør kommunen samarbeide med andre aktører om videre kvalifiseringsløp, slik at deltakeren ikke får et avbrudd i kvalifiseringen.

I vurderingen av lengden på utvidelsen av programmet, vil de samme momentene som er nevnt over være relevante. Dersom den enkeltes mål endres vil det kunne tilsi en lengre utvidelse enn dersom målet forblir uendret.

Når det gjelder personer som ikke har fått forlenget programtiden med inntil ett år, jf. introduksjonsloven § 5, bør kommunen vurdere å benytte denne muligheten for forlenget programtid.

Forsterket introduksjonsprogram

Hensikten med et forsterket introduksjonsprogram er at flere deltagere skal få nytte av prinsippene i forslaget til ny integreringslov. Det viktigste i denne sammenhengen er integreringsplan med sluttmål, karriereveiledning samt ytterligere utvidelse av introduksjonsprogrammets varighet for de som har sluttmål om fullført videregående opplæring.

Deltakere som startet i introduksjonsprogrammet etter 1. januar 2019 og som fortsatt deltar 1. august 2020, eller som starter i programmet etter 1. august 2020, har rett til å få et forsterket introduksjonsprogram. Dette innebærer at de har rett til å få revidert sin individuelle plan og få fastsatt et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet.

Revideringen gjøres på samme måte som ved vurdering av den individuelle planen etter introduksjonsloven § 6 femte ledd. Det er imidlertid ikke nødvendig med en omfattende revidering av den individuelle planen dersom den allerede inneholder relevante mål for programmet.

Sluttmålet for deltakelsen skal angi hva deltakeren skal oppnå innenfor programtiden. Eksempler på sluttmål kan være oppnådd formell kompetanse eller å få jobb i en konkret bransje. For å fastsette sluttmålet, skal kommunen blant annet ta hensyn til deltakerens utdanningsbakgrunn, alder, interesser, motivasjon og det langsiktige målet.

Programmet kan vare inntil tre år for deltakere som får sluttmål om fullført videregående opplæring etter revisjon av den individuelle planen. Programmet kan videre forlenges med inntil ett år, slik at programmet kan vare i til sammen inntil fire år. Rammen på fire år inkluderer den tiden deltakeren allerede har deltatt i programmet. Denne adgangen til forlengelse gjelder kun dersom det er grunn til å forvente at deltakeren vil fullføre videregående opplæring med en forlengelse. Det er kommunen som vurderer varigheten av programmet og behovet for forlengelse.  

Karriereveiledning

Fylkeskommunen har ansvaret for å gjennomføre karriereveiledningen, jf. § 4.

Karriereveiledning er et nyttig og viktig tiltak for å kunne vurdere om det er behov for utvidet program, samt varigheten av og innholdet i programmet.

Kommunen vurderer om den enkelte deltaker har behov for karriereveiledning.

Forhold ved deltakeren og arbeidsmarkedet er relevante momenter i vurderingen av hvem som har behov for karriereveiledning. For eksempel vil deltakere som har et klart og realistisk karrieremål og som er bevisst på mulige utfordringer som følge av utbruddet av covid-19, trolig ikke ha behov for karriereveiledning. Deltakere som er usikre på hva de ønsker å arbeide med, eller ønsker arbeid i en usikker bransje, kan ha behov. Behovet vil også kunne være ulikt avhengig av hvor langt i programmet deltakeren har kommet, men dette må vurderes konkret av kommunen.

Kapasitetshensyn tilsier at ikke alle får gjennomført karriereveiledning i løpet av høsten 2020, og noen av deltakerne må derfor vente med dette til 2021. Personer i sluttfasen bør prioriteres, men også noen personer som er tidlig i løpet, og da særlig deltakere som har usikre mål, eller som bør endre målet sitt på grunn av utbruddet av covid-19. Ut over dette vurderer kommunen hvem som skal prioriteres.

Fylkeskommunen skal sørge for at deltakere som har behov for tolketjenester for å gjennomføre karriereveiledning, får tilgang til dette. Fylkeskommunen skal dekke utgifter til bruk av tolk i forbindelse med karriereveiledning. Utgiftene til tolk er beregnet som del av tilskuddet fylkeskommunen får tildelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fylkeskommunene skal registrere antall veiledninger som gis til deltakere i introduksjonsprogrammet. Kompetanse Norge vil gi retningslinjer om hvordan registreringen skal gjennomføres.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)

Utvidet programtid skal som utgangspunkt registreres i NIR. For deltakere som har deltatt i program i tre år, vil det ikke være mulig å registrere utvidet programtid. Det samme gjelder for deltakere som får fullført videregående opplæring som sluttmål, og dermed kan få program i inntil fire år. Det siste året vil da ikke være mulig å registrere i NIR. Det innføres et unntak fra plikten til å registrere deltakelse i NIR for de deltakerne hvor registrering ikke er tilgjengelig.

§ 3 Utvidet norskopplæring

Målgruppen for utvidet norskopplæring er deltakere som har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd og som avslutter opplæringen etter at endringen har trådt i kraft, 1. august 2020, og før 31. desember 2020. Denne målgruppen har rett til utvidet opplæring i norsk i inntil seks måneder.

Det er kommunen som vurderer hvor lang utvidelse som skal gis. Et relevant moment i denne vurderingen er situasjonen på arbeidsmarkedet, og at opplæring opp til et høyere nivå vil kunne bidra til å gjøre det enklere å få innpass på arbeidsmarkedet. Det er ikke en forutsetning at det maksimale timeantallet på 3 000 timer, jf. introduksjonsloven § 17 og § 18, er brukt opp.

Bestemmelsen gir alle i målgruppen rett til utvidet opplæring og dermed mulighet til å få opplæring opp til nivå B2 også utover rammen av de pliktfestede 600 timene. I Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere står det at deltakerne kan få opplæring opp til nivå B2 innenfor rammen av 600 timer. Med denne lovendringen kan deltakerne få opplæring opp til nivå B2 også innenfor de behovsprøvde 2 400 timene.

For de som også er deltakere i introduksjonsprogram må varigheten av utvidet opplæring også ses opp mot utvidet programtid. Det kan være hensiktsmessig at programmet og opplæringen avsluttes samtidig. Vurderingen gjøres på samme måte som ved vurderingen av ytterligere opplæring etter introduksjonsloven § 18. Kommunen vurderer deltakers behov og fatter vedtak om tildeling av et visst antall timer videre opplæring.

Retten til utvidet opplæring gjelder for deltakere som avslutter opplæringen i tidsrommet 1.8.20-31.12.20, og dette gjelder uavhengig av om personen er innenfor fristene på henholdsvis 3 eller 5 år eller allerede har gjennomført 3000 timer.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)

Ettersom målgruppen for denne endringen er personer som har rett og plikt til opplæring, vil det fortsatt være mulig å registrere deltakelsen i utvidet norskopplæring. Når det er registrert 550 timer norskopplæring (i tillegg til 50 timer samfunnskunnskap), vil kategorien plikt til opplæring lukkes og kategorien for rett til opplæring vil endres til rett til opplæring ved behov. Personer med kategori rett til opplæring ved behov vil være omfattet av endringen og har rett til å få utvidet opplæring. Noen personer vil også kunne få utløpt frist for rett til opplæring i tiden etter at endringen har trådt i kraft, og de vil få lukket kategori for rett til opplæring, men vil fortsatt være i målgruppen for endringen. Det skal for disse personene være mulig å registrere den utvidede opplæringen ved å registrere vedtak om behovsprøvd om opplæring, og deretter registrere timer på vanlig måte.

§ 4 Kommunens og fylkeskommunens ansvar

Det er kommunen som skal sørge for utvidet og forsterket introduksjonsprogram, og for å vurdere behovet for karriereveiledning. Kommunen eller andre som kommunen godkjenner, skal gi utvidet opplæring i norsk.

Kommunens plikt til å registrere personopplysninger i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) om tiltakene etter kapittel 1, gjelder bare så langt det er mulig å registrere opplysningene. Se mer om registrering i NIR i veiledningen til § 2 og § 3.

Fylkeskommunen har ansvar for å sørge for karriereveiledning etter § 2 tredje ledd. Ansvaret for karriereveiledningen er dermed delt ved at kommunen vurderer deltakerens behov og fylkeskommunen sørger for selve karriereveiledningen. Kommunen skal gjøre fylkeskommunen kjent med hvilke deltakere som skal få karriereveiledning. Fylkeskommunen og kommunen må sammen legge til rette for den praktiske gjennomføringen av karriereveiledningen.

Avgjørelser om utvidet og forsterket introduksjonsprogram etter § 2 og utvidet norskopplæring etter § 3, regnes som enkeltvedtak.

Kapittel 2

§ 5 Formål og virkeområde

Formålet med kapittel 2 er at deltakere i ordningene etter introduksjonsloven i størst mulig grad skal kunne få et tilbud etter loven når utbrudd av covid-19 påvirker gjennomføringen.

Det er presisert at kapittelet gjelder for både kommuner og deltakere i de ulike ordningene i introduksjonsloven, altså opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

§ 6 Opplæring i mottak

Utgangspunktet er at kommunen skal tilrettelegge for opplæring i mottak for målgruppen. Dette gjelder uavhengig av om undervisningsstedet er stengt eller driver med begrensninger, etter vedtak og forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Det er kun mulig å gjøre unntak fra dette dersom det ikke er mulig å tilby opplæringen via digitale hjelpemidler eller på andre måter. I så tilfelle har ikke asylsøkere i mottak plikt til å delta i opplæring i perioden loven gjelder. Årsakene til at det ikke er mulig å tilby, eller å delta i, opplæring kan være mange. Det kan eksempelvis skyldes at den enkelte ikke kan delta på grunn av påbud om karantene, er i risikogruppen eller har omsorg for barn i risikogruppen, at den enkelte ikke har digitale hjelpemidler/tilstrekkelige digitale ferdigheter for å kunne delta i digital opplæring, eller at kommunen ikke kan tilby digitale læringsverktøy.

Deltakerne skal få de resterende timene med opplæring når opplæringsstedet åpner igjen, så lenge de fortsatt er i målgruppen for opplæring for asylsøkere i mottak.

Dersom det tilbys opplæring i perioden, skal dette registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I motsatt fall skal det ikke registreres noe i NIR.

§ 7 Introduksjonsprogram

Det er kommunen som avgjør om det er hensiktsmessig i det enkelte tilfellet å starte opp program for personer som har kommet inn i målgruppen, men som ikke har fått vedtak om program. Dersom kommunen kommer til at det er hensiktsmessig, eksempelvis fordi det er et digitalt opplæringstilbud tilgjengelig og deltakeren har anledning til å delta, skal nødvendig kartlegging gjennomføres og programmet må individuelt tilpasses gjennom vedtak om individuell plan, jf. kravene i introduksjonsloven § 6.

Dersom det lar seg gjøre, skal kommunen tilrettelegge for deltakelse i program for målgruppen. Dersom dette ikke er mulig, bortfaller plikten til å delta i program i denne perioden. Årsakene til at det ikke er mulig å tilby, eller å delta i, program i denne perioden kan være mange. Det kan eksempelvis skyldes at den enkelte ikke kan delta på grunn av påbud om karantene, er i risikogruppen eller har omsorg for barn i risikogruppen, at den enkelte ikke har digitale hjelpemidler/tilstrekkelige digitale ferdigheter for å kunne delta i digital opplæring, eller at kommunen ikke kan tilby digitale læringsverktøy. Det kan videre skyldes at praksisplassen er stengt.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)

Kommunen skal registrere de tiltakene som gjennomføres i perioden i NIR. Dersom en deltaker ikke har anledning til å delta i programmet i løpet av perioden, registreres dette under kategorien «permisjon grunnet egen sykdom». Grunnen til at fraværet fra program skal registreres på denne måten, er for å utvide fristen for gjennomføring samt at det ikke finnes en mer egnet kategori i NIR. Dersom det gis et tilbud på deltid i perioden, skal det registreres «permisjon grunnet egen sykdom» for den delen av perioden hvor det ikke tilbys program. Eksempelvis dersom det tilbys et program tilsvarende ca. 40 prosent av fulltid, registreres tre dager per uke som «permisjon grunnet egen sykdom». Ettersom fraværsregistreringen gjøres i etterkant, er det mulig å registrere en sammenhengende permisjon. Dersom personen har deltatt i ca. 40 prosent av fulltid den siste måneden, må det registreres «permisjon grunnet egen sykdom» tilsvarende tre dager i uken i samme periode. Når det skal registreres fravær for deltakere som deltar på deltid, vil det i mange tilfeller være utfordrende å beregne dette nøyaktig. Kommunen må derfor gjøre et overslag, hvor hensynet til at deltakeren skal få et fullverdig introduksjonsprogram er førende for andelen av tiden som registreres under kategorien «permisjon grunnet egen sykdom».

Ordinært sykdomsfravær skal fortsatt registreres på vanlig måte med kategorien «permisjon grunnet egen sykdom».

§ 8 Introduksjonsstønad

Kommunen skal utbetale full stønad i perioden det ikke kan tilbys introduksjonsprogram på fulltid som følge av covid-19. Det skal utbetales uavhengig av fravær som skyldes covid-19, og kommunen kan ikke kreve tilbake introduksjonsstønad for den tiden hvor det ikke har vært tilbudt introduksjonsprogram eller hvor tilbudet har vært redusert som følge av Covid-19 utbruddet.

§ 9 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Utgangspunktet er at kommunen skal tilrettelegge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for målgruppen. Dette gjelder uavhengig av om undervisningsstedet er stengt eller driver med begrensninger, etter vedtak og forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Det er kun mulig å gjøre unntak fra dette dersom det ikke er mulig å tilby opplæringen via digitale hjelpemidler eller på andre måter. I så tilfelle har ikke personen plikt til å delta i opplæring i perioden loven gjelder. Årsakene til at det ikke er mulig å tilby, eller å delta i, opplæring kan være mange. Det kan eksempelvis skyldes at den enkelte ikke kan delta på grunn av påbud om karantene, er i risikogruppen eller har omsorg for barn i risikogruppen, at den enkelte ikke har digitale hjelpemidler/tilstrekkelige digitale ferdigheter for å kunne delta i digital opplæring, eller at kommunen ikke kan tilby digitale læringsverktøy.

Registrering i NIR

Dersom det tilbys opplæring i perioden, skal deltakelse i opplæringen registreres i NIR. I motsatt fall skal det ikke registreres noe i NIR. Kommunen kan avgjøre at hjemmearbeid skal regnes som gjennomførte timer, og dermed om det skal registreres i NIR. Bakgrunnen for at også hjemmearbeid kan registreres som gjennomførte timer med opplæring i denne perioden er å motivere til deltakelse og fordi det har betydning for å oppfylle kravene til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Det vil ikke være mulig for kommunene å vite nøyaktig hvor mye tid som er benyttet til hjemmearbeid, men her bør kommunikasjon med deltakeren, oversendelse av arbeidet til læreren, og andre liknende tiltak, være et grunnlag for beregning av tid.

Fristen for opplæring utvides tilsvarende den tiden det ikke tilbys opplæring. Det er imidlertid ikke mulig å registrere dette på noen måte i NIR, slik at fristen for rett til opplæring fremkommer i NIR. Dette innebærer at det må tilbys opplæring utover fristen som fremgår av NIR, og uten at denne opplæringen kan registreres. IMDi er klar over de ulempene dette medfører, men har ikke mulighet til å gjøre nødvendige tilpasninger i NIR som følge av utbruddet av Covid-19. Når opplæringsstedene åpner igjen anbefaler IMDi at kommunene er oppmerksomme på de deltakerne som bør ha mer intensiv opplæring for å kunne fullføre pliktige timer innen den opprinnelige fristen utløper. Dette muliggjør at timene kan registreres i NIR innen fristen.

Kapittel 3

§ 10 Ikrafttredelse og opphevelse. Overgangsregler

Nytt kapittel 1 skal tre i kraft 1. august 2020, og oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

Kapittel 2 trådte i kraft 26. mai 2020, oppheves 1. november 2020.

Det er presisert hvem som er i målgruppen for bestemmelsene som reguleres i nytt kapittel 1. § 2 gjelder for dem som fortsatt deltar i introduksjonsprogram når kapittel 1 trer i kraft, altså fra 1. august 2020. § 2 andre og tredje ledd gjelder også for dem som starter i program 1. august eller senere. Videre gjelder § 3 for dem som avslutter opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter 1. august 2020.

Avsluttende prøver

Se Kompetanse Norge sine nettsider for informasjon om tidspunkt for prøveavvikling.

Fant du det du lette etter?