Slik får flyktninger i mottak sin hjemkommune

Først må søknaden om beskyttelse (asyl) behandles av Utlendingsdirektoratet. Dersom behovet for beskyttelse er reelt og søknaden innvilges, skal IMDi finne en kommune de skal bosettes i.

Noen flyktninger velger å bo privat mens de venter på at UDI skal behandle søknaden deres. Etter at opphold er innvilget kan de få hjelp til å bli bosatt i en kommune på linje med de som bor på mottak, men da må de kontakte IMDis regionkontor innen tre måneder etter at de fikk innvilget oppholdstillatelse.

Enslige mindreårige flyktninger og barnefamilier prioriteres for rask bosetting, og venter kortest tid på å få tildelt en kommune. Enslige voksne er de som venter lengst.

Kartlegging av behov og valg av bosettingskommune

Ansatte på asylmottak i Norge kartlegger den enkelte flyktningens behov, kvalifikasjoner og andre opplysninger som er relevant for flyktningens framtid i Norge. Denne kartleggingen gir viktig bakgrunnsinformasjon for både IMDi og kommunene i bosettingsarbeidet.

Ved valg av bosettingskommune tar IMDi hensyn til om flyktningen har nær slekt som allerede er i Norge. 

I den grad det er mulig forsøker IMDi å bosette personer fra samme nasjonale/etniske gruppe i samme område. På den måten blir det enklere for kommunen å gi alle et likeverdig tjenestetilbud.

Tilbud om bosettingskommune kan ikke påklages

Når kommunen har fattet vedtak om bosetting, sender IMDi forespørsel om å ta imot konkrete personer. Hvis kommunen har mulighet til å bosette den enkelte flyktning, fatter IMDi vedtak om bosetting som sendes både til flyktningen og til kommunen.

Kommunen får også kartleggingsskjema fra mottaket og begynner å forberede for bosettingen. Flyktningen vil i sitt vedtaksbrev få oppgitt planlagt dato for bosetting.

IMDi gir flyktningen kun ett tilbud om bosettingskommune. Flyktningen kan ikke klage på vedtaket, men står fritt til å takke nei til tilbudet og bosette seg andre steder på egen hånd. I så fall mister vedkommende rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må da klare seg på egenhånd uten økonomisk støtte fra det offentlige.

Norskopplæring

Det finnes to ordninger for beboere i asylmottak: en for personer som venter på behandling av asylsøknaden (asylnorsk), og en for de som har fått opphold (norskopplæring etter introduksjonsloven). Det er kommunen der mottaket ligger som gir tilbud om opplæring.

Asylnorsk

Denne ordningen gjelder for asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått endelig vedtak. For kommunen er det frivillig å tilby norskopplæring for denne gruppen, men dersom kommunen mottar tilskudd, må kommunen sørge for at alle i målgruppen får tilbud om norskopplæring.

Norskopplæring etter introduksjonsloven

De som har fått innvilget opphold, trer inn i målgruppa for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. De har da krav på samme tilbud som alle andre innbyggere i kommunen som faller inn under introduksjonsloven. Kommunen der mottaket ligger i skal ta initiativ til å sørge for opplæring så snart som mulig etter at personen har folkeregistrert seg.

Selvbosetting

Ikke alle flyktninger blir bosatt ved at IMDi finner en bosettingskommune til dem. Noen bosetter seg selv etter avtale mellom IMDi og kommunen, det vil si at de finner bolig selv og søker til IMDi om å bli bosatt der, mens andre bosetter seg på eget initiativ uten medvirkning fra det offentlige. 

Les mer om selvbosetting.