Nasjonalt tolkeregister er et innsynsregister over kvalifiserte tolker i Norge. Med kvalifisert tolk menes en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jamfør §7 i Tolkeloven (lovdata.no).

Som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet eier og forvalter av Nasjonalt tolkeregister. Det er over 1700 tolker oppført i registeret, som til sammen tolker til og fra over 70 språk.  De ti største språkene med flest oppførte tolker er arabisk, russisk, polsk, engelsk, somalisk, persisk, dari, sorani, spansk og tyrkisk. Disse språkene stemmer godt overens med de mest etterspurte tolkespråkene i offentlig sektor. IMDi publiserer årlig statistikk på dette.

Kategoriene i Nasjonalt tolkeregister

Tolkene i registeret har formelle tolkefaglige kvalifikasjoner fra godkjente utdanningsinstitusjoner.

Tolken må selv søke om å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. I registeret er tolkene inndelt i fem kategorier avhengig av hvilke formelle tolkefaglige kvalifikasjoner de har. De høyeste kvalifikasjonene er bachelor og statsautorisasjon i tolking.

Et vanlig virkemiddel innkjøpere bruker for å sikre tilgang på høyt kvalifiserte tolker, er å differensiere timelønnen. Jo høyere kvalifikasjoner tolken har, jo høyere timelønn til tolk. Les mer om dette under temaet prisstrategi og prismodeller. Innkjøper bør derfor kjenne godt til de fem kategoriene i Nasjonalt tolkeregister (tolkeregisteret.no).

Illustrasjon
Det er viktig å kjenne godt til de fem kategoriene i Nasjonalt tolkeregister. Disse illustrasjonene viser kategori A og B.
På Tolkeregisteret.no finner du forklaringer og illustrasjoner til alle kategoriene.

Kun kvalifiserte tolker er oppført i Nasjonalt tolkeregister

Oppføring i Nasjonalt tolkeregister er et offisielt bevis på at tolker er kvalifiserte. Selv om det er frivillig å være oppført i registeret, velger de aller fleste kvalifiserte tolker å registrere seg. Et fåtall kvalifiserte tolker velger likevel ikke å registrere seg, eller å være usynlige i registeret. I noen tilfeller skyldes dette at disse tolkene jobber med svært sensitive saker knyttet til for eksempel barnevern eller domstolene. En tolk som velger å være usynlig i registeret, har likevel gyldig tolkebevis.

Mange leverandører tilbyr egne kursopplegg til tolker. Disse kursene er ikke godkjente for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Enkelte leverandører vil likevel hevde at deres tolker er kvalifiserte, selv om de ikke står oppført i registeret.

Tolkebevis til alle kvalifiserte tolker

Samtlige tolker i Nasjonalt tolkeregister har rett til å bestille et tolkebevis. Tolkebeviset er digitalt og inneholder bilde, navn, tolk-ID, tolkespråk, kvalifikasjon (A-E), kortnummer, gyldighet og dagens dato. Tolken har også et fysisk tolkebevis med QR-kode på baksiden samt innebygget chip. Avlesing av QR-koden fører til tolkens bevis. Tolker med statsautorisasjon har riksløven på sitt fysiske tolkebevis.

All informasjon på kortet og i registeret er på norsk.

anonym tolkebevis digitalt.pngTolkebevis for tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Tolkebevis er fysisk og har en qr-kode som tolkebruker kan skanne med kameraet på mobiltelefon.

Film: Brukerveiledning til Nasjonalt tolkeregister og tolkebeviset

Denne videoen er en kort brukerveiledning for bestilling av tolk i Nasjonalt tolkeregister og bruk av tolkebeviset.

På Tolkeregisteret.no finner du mer informasjon og svar på spørsmål om Nasjonalt Tolkeregister.

Fant du det du lette etter?