Informasjon til fylkeskommunene

På denne siden har vi samlet informasjon som kan være relevant for fylkeskommunene. Her finner du korte tekster om ulike fagområder på integreringsfeltet der fylkeskommunene har oppgaver eller juridisk ansvar.

Sist oppdatert: 7. september 2021

Fylkeskommunens ansvar etter integreringsloven  

I introduksjonsloven hadde kommunene eneansvaret for å tilby opplæring i asylmottak, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram.

Med integreringsloven, som trådte i kraft 01.01.2021, har fylkeskommunene fått ansvaret for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere som får opplæring i disse fagene som en del av videregående opplæring på fulltid. Det er fortsatt kommunene som har ansvaret for både opplæring i asylmottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den resterende gruppen som ikke får opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en del av videregående opplæring på fulltid.

Fylkeskommunene har også fått ansvar for å tilby karriereveiledning for innvandrere som skal begynne i introduksjonsprogrammet.

Det nye integreringsregelverket gir også fylkeskommunene ansvaret for det regionale integreringsarbeidet. Dette innebærer blant annet å utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Fylkeskommunene skal legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter, samt at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet. Ansvaret for det regionale integreringsarbeidet underbygger den regionale samfunnsutviklerrollen fylkeskommunen allerede har.

Etter det nye regelverket skal også fylkeskommunen anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i de enkelte kommunene i fylket.

Fylkeskommunene skal følge opp arbeidet mot negativ sosial kontroll og legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor.

Les mer om integreringsloven

Bosetting av flyktninger i kommunene

Fylkeskommunen skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. Dette skal skjer innenfor rammene av anmodningskriteriene som Kunnskapsdepartementet fastsetter hvert år i forbindelse med anmodningsprosessen. Anbefalingene bør være basert på fylkeskommunenes lokal- og regionalkunnskap om sitt fylke.

Nyankomne flyktninger skal bosettes i kommuner med relevant tilbud om kvalifisering, utdanning og arbeid. Fylkeskommunens kunnskap skal supplere relevant statistikk om introduksjonsprogram og arbeidsmarked og skal bidra til å øke treffsikkerheten i IMDis bosettingsarbeid. Som særlig interessant i denne sammenheng regnes blant annet kunnskap om:

  • Relevante kommunale opplærings- og kvalifiseringstilbud for flyktninger som kan vise til gode resultater
  • Relevante videregående opplæringstilbud, og tilpassede fag- og yrkesopplæringstilbud
  • Interkommunalt samarbeid om kvalifisering og integrering
  • Behov for arbeidskraft i kommunen som kan være relevant for bosatte flyktninger (f.eks. type kompetanse og yrkesgrupper som kommunen har særskilt behov for)
  • Kommunens kapasitet og ønske om bosetting av flyktninger
  • Fylkeskommunale planer for kvalifisering av innvandrere

Les mer om bosetting

Planer for kvalifisering av innvandrere

Som en del av ansvaret for det regionale integreringsarbeidet, skal fylkeskommunene utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere.

Dette er et virkemiddel for å bidra til at flere innvandrere får delta i arbeidslivet. Planene skal omfatte tiltak for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidskraftbehov. Det er særlig aktuelt å fremheve hvilken opplæring innvandrere trenger for å møte slike behov. Planen bør også bidra til å se fylkeskommunens tiltak og virkemidler i sammenheng med regionale samarbeidspartneres virkemidler.

Planene kan inngå i fylkeskommunens regionale strategiske kompetanseplaner, som beskrevet i Meld. St. 6 (2018-2019).

Fylkeskommunene bør samarbeide med kommunene i fylket i utarbeidelsen av planene.

Karriereveiledning

Fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledningstilbudet for nyankomne flyktninger som er i målgruppen for introduksjonsprogrammet og dermed har rett og plikt til å delta i karriereveiledning. Karriereveiledningen bør være gjennomført før kommunen fatter vedtak om introduksjonsprogram slik at karriereveiledningen kan bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Karriereveiledningen bør derfor være gjennomført senest tre måneder etter bosetting. Kommunen og fylkeskommunen er tjent med å sammen planlegge og organisere den praktiske gjennomføringen av karriereveiledningen, og ellers samarbeide tett slik at deltakeren får en helhetlig tjeneste.

Alle innvandrere som er i målgruppen for introduksjonsprogrammet skal kartlegge sin kompetanse før oppstart i programmet. Karriereveiledningen skal bygge på kompetansekartleggingen. Kartleggingen vil ligge lagret i IMDinett, og vil være synlig for karriereveiledere under kompetansemenyen.

Målet med karriereveiledningen er at den enkelte blir bedre i stand til å ta reflekterte valg om kvalifisering, utdanning og arbeid. Veiledningen kan bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkelte, blir mer målrettet og gjennom det bidrar til mer varig tilknytning til arbeidslivet. Karriereveiledningen bør ta utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn, situasjon, alder, motivasjon og ønsker, og ta med i betraktningen muligheter og begrensninger i det regionale og lokale arbeidsmarkedet.

Karriereveiledningen kan også bidra til at kommunene får et bedre grunnlag for å planlegge introduksjonsprogrammet sammen med den enkelte deltaker.

Karriereveilederen skal bruke «karriereveileders notat» i IMDinett for å synliggjøre deltakerens ønsker for videre utdanning og arbeid. I notatet kan veilederen gi en anbefaling om arbeid eller utdanning, og om hvordan deltakeren kan komme så langt som mulig på veien mot dette målet innenfor introduksjonsprogrammet. Les mer.

Her finner du nyttig informasjon og veiledning om karriereveiledning

Videregående opplæring

Det er kommunen som fastsetter sluttmål og bestemmer om deltakeren skal ha videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet. Fastsettelse av sluttmål skjer på bakgrunn av kompetansekartlegging og karriereveiledningen som fylkeskommunene har ansvar for.

Fylkeskommunen behandler søknaden om opptak til videregående opplæring og vurderer søkerens rettigheter etter opplæringsloven. For disse gruppene er det viktig at realkompetansevurdering er en del av inntaksrutinene.

Det er kun personer over 18 år som omfattes av integreringsloven.

Det bør opprettes samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og den aktuelle videregående skolen for å starte forberedelsene og oppfølgingen av deltaker så lenge hun/han er elev og samtidig deltaker i introduksjonsprogrammet.

Når en deltaker i introduksjonsprogrammet skal gå fulltid i videregående opplæring har fylkeskommunen ansvar for å tilby personen norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap etter integreringsloven. Det samme gjelder for personer som faller utenfor målgruppen for introduksjonsprogrammet, men som har rett og plikt til norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap, og som tar opplæringen som en del av videregående opplæring på fulltid. Med fulltid menes det minimum 30 timer med undervisning i uken.

Fylkeskommunene har også ansvaret for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere som går i en kombinasjon av grunnskoleopplæring og videregående opplæring (kombinasjonsklasse), dersom fylkeskommunene har hovedansvaret for kombinasjonsopplæringsopplegget.

Når en person som er omfattet av integreringsloven går full tid i videregående opplæring og fylkeskommunen har ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal opplæringen gis i læreplaner på videregående skoles nivå, etter opplæringsloven.

Der ansvarsfordelingen mellom grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen er tilnærmet lik, er det opp til den enkelte fylkeskommune og den aktuelle kommune etter eget skjønn å avgjøre hvem som er nærmest til å ha ansvaret for opplæringstilbudet i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.

Kravet i integreringsloven om å utarbeide en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for kommunene gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæringen.

Det er fylkeskommunes ansvar å gi tilrettelagt opplæring for voksne innvandrere som omfattes av integreringslovens bestemmelser på samme måte som andre henhold til opplæringslovens § 4A.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister

Kommunen skal registrere videregående opplæring som et tiltak i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) for deltakere i introduksjonsprogram som skal gå fulltid i videregående opplæring. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for introduksjonsprogrammet selv når deltakeren går fulltid i videregående opplæring. Fylkeskommunen skal derfor informere kommunen om fravær slik at dette også kan registreres i NIR.

Kommunen skal også registrere norskopplæring i NIR. Det gjelder både når personen deltar i introduksjonsprogrammet og når personen kun har rett og plikt til norskopplæring og ikke deltar i introduksjonsprogrammet.

Resultatet fra avlagte prøver i norsk og samfunnskunnskap registreres også av kommunen basert på opplysninger fra fylkeskommunen.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Fylkeskommunene har ansvaret for å gi norskopplæring og undervisning i samfunnskunnskap til to målgrupper under integreringsloven.

Den ene målgruppen er personer som deltar i introduksjonsprogram og som går fulltid i videregående opplæring. Den andre målgruppen er personer med rett og plikt til norskopplæring som går fulltid i videregående opplæring. I mange fylker vil den sistnevnte utgjøre den største gruppen.

Fylkeskommunenes ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for disse målgruppene krever et operativt samarbeid med kommunene i fylket. Dette gjelder særlig når deltakeren går fulltid i videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Fylkeskommunene får utbetalt tilskudd fra IMDi for å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap til målgruppene under integreringsloven. Tilskuddet blir utbetalt automatisk basert på registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

For at fylkeskommunen skal motta tilskudd må kommunen foreta to registreringer i NIR. Kommunen må registrere at deltakeren mottar opplæring (vedtak) og start- og sluttdato for perioden opplæringen gjennomføres i fylkeskommunen. Når disse to registreringene foreligger, vil tilskuddet bli utbetalt. Tilskuddet blir utbetalt tidligst i kvartalet etter at registreringene er gjort av kommunen.

Les mer om tilskuddsregelverket for tilskuddsordningen: Rundskriv 3A/2021. Se punkt 4.1.7 særskilt, som omhandler deling av tilskuddet mellom kommune og fylkeskommune.

Tilskudd til etablering og gjennomføring av tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring

Fylkeskommuner kan søke om tilskudd til etablering og gjennomføring av tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere.

Tilskuddet skal stimulere til å etablere og gjennomføre tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere som har rett til videregående opplæring. Denne gruppen må ofte ha en annen type tilrettelegging som for eksempel språkstøtte, tospråklig opplæring morsmålsstøtte og opplæring i studieteknikk. Det kan også være behov for tilrettelegging for bedre å kunne konkurrere om læreplass og ekstra veiledning på arbeidsplassen.

Tilskuddet skal bidra til å dekke merkostnadene for tilretteleggingen. Ordningen skal også bidra til videreutvikling av beste praksis fra eksisterende modeller, samt kunnskaps- og metodeutvikling av nasjonal interesse.

Tilskudd til etablering og gjennomføring av tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring

Negativ sosial kontroll og minoritetsrådgiverordningen

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er barrierer som stadig står i veien for barn og unges rett til å leve frie liv. Barn og unge som utsettes for slik kontroll og vold kan oppleve psykisk og fysisk uhelse, nedsatt skolefaglig fungering og utenforskap. Å bygge ned disse barrierene er avgjørende for å ivareta barn og unges grunnleggende rettigheter, og for å styrke barn og unges mulighet til å være integrerte deltakere i storsamfunnet.

IMDis minoritetsrådgivere

IMDis minoritetsrådgivere følger opp ungdom som er, eller står i fare for, å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og/eller æresrelatert vold. De skal også styrke kompetansen til skoleansatte og offentlige tjenesteapparat om tematikken.

IMDi har 49 minoritetsrådgivere som er utplassert på ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker. I løpet av høsten 2021 vil minoritetsrådgiverordningen bli styrket med 10 stillinger, hvorav noen vil bli utplassert på voksenopplæringssentre og ungdomsskoler. Oppdatert oversikt over utplasserte minoritetsrådgivere ligger på IMDi sine hjemmesider www.imdi.no (se her).

Kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

IMDi samarbeider gjerne med fylkeskommunene om kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold lokalt. IMDi har blant annet opprettet et fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Fagteamet skal jobbe med kompetanseheving om avdekking og forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Målgruppen for fagteamet er skoler som ikke har en minoritetsrådgiver, flyktningetjenester, NAV, voksenopplæringssentre og andre hjelpetjenester. Se mandatet for IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Nora

Nora er IMDis nettportal om negativ sosial kontroll rettet primært mot ungdom. Portalen formidler historier fra virkeligheten om unge som lever under press og gir informasjon om rettigheter og hvem man bør kontakte for å få hjelp. Nettportalen formidler også veiledningsmateriell og undervisningsressurser for ansatte i hjelpetjenestene.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll

IMDi deltar i det nasjonale og tverretatlige kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Kompetanseteamet bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Kompetanseteamet veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjon, barnevernstjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI. Utsatte over 18 år kan også ta kontakt for å få hjelp.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan kontaktes på telefon: 47 80 90 50 (mandag-fredag kl 9-15), eller e-post: Kompetanseteamet@bufdir.no. Les mer om Kompetanseteamet.

Handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold» (2021-2024)

Regjeringen lanserte ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i juni. Handlingsplanens innsatsområder retter seg mot å ivareta grunnleggende rettigheter og sikre frihet og likestilling for alle, bekjempe vold og overgrep, forhindre utenforskap og helseplager og sikre likeverdige offentlige tjenester til hele befolkningen. Handlingsplanen kan leses her.

Fylkeskommunene og frivillig sektor

Fylkeskommunen skal legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor. Ifølge regjeringens strategi Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024 innebærer dette et ansvar for å følge opp arbeidet med frivillige organisasjoner og samfunnsdeltakelse på regionalt nivå.

Fylkeskommune gir tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner. Fylkeskommunens nye integreringsansvar vil kunne prege utformingen av etablerte støtteordninger. Fylkeskommunene kan velge å prioritere tiltak knyttet til mangfold, inkludering og integrering når tilskuddene tildeles.

IMDi forvalter flere tilskuddsordninger rettet mot frivillige organisasjoner, og det kan være nyttig for fylkeskommunene å se tilskuddene i sammenheng. Les mer om ordningene her:

Fant du det du lette etter?